Annonse
Foto: iStock/ipopba
Synspunkt

Vi trenger eksperter på både mennesker og maskiner

Kari Sollien er leder i hovedorganisasjonen Akademikerne.

SYNSPUNKT. Tre av fire høyt utdannede tror at egne arbeidsoppgaver vil endre seg vesentlig i løpet av de neste ti årene som konsekvens av teknologiutvikling, ifølge en ny undersøkelse blant norske akademikere, utført av Respons Analyse.

32 prosent tror i stor eller i noen grad at arbeidsoppgavene vil forsvinne i samme periode. Økonomene har størst forventning om endring: Over halvparten av økonomene tror at arbeidsoppgaver de utfører i dag vil forsvinne. I den andre enden av skalaen finner vi lærere, humanister og arkitekter, som har minst tro på at oppgavene vil endres.

Hvor omveltende endringene vil bli for de ulike utdanningsgruppene, er ingen eksakt vitenskap. Det som er sikkert er at arbeidslivet står midt oppi endringer som vil påvirke ansatte, bedrifter og samfunnet. Og vi kan påvirke hvordan endringer skal bli.

Ny teknologi betyr først og fremst muligheter.

Ja, arbeidsoppgaver forsvinner, men nye kommer til. Det skapes nye måter å jobbe på, og andre tilknytninger til arbeidslivet drevet frem av digitale plattformer. Det avgjørende er hvordan vi møter endringene. For å lykkes med å holde folk i jobb, og ikke være minst produktive på jobb – og for at virksomhetene skal beholde konkurransekraften, kreves det at vi tar riktige grep. God ledelse og ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for alle, er nøkkelfaktorer.  

Fremtiden vil kreve noe annet av ledere enn gårsdagens arbeidsliv. Vi kan ikke utvikle fremtidens ledere på gårsdagens kravspesifikasjon. Hva er god ledelse i en virkelighet der kunstig og menneskelig intelligens skal jobbe side om side?

Teknisk forståelse blir stadig viktigere – samtidig må ikke teknologifokuset ta overhånd. Vi ønsker ikke at ledelse beveger seg i «tayloristisk retning», der maskindrevet effektivitet overskygger menneskelige muligheter. Ledelse krever altså høy innsikt i både mennesker og maskiner. Vi trenger ledere som skjønner seg på kunstig intelligens som samtidig virkelig ser sine ansatte.

Effektivisering betyr for eksempel ikke nødvendigvis mindre arbeidsbelastning for den enkelte. Hvordan leder du ansatte som i teorien kan løse arbeidsoppgaver klokken ett på natten hjemme på PC-en? Det er viktig for en leder å ha bevissthet rundt de ansattes balanse mellom jobb og fritid, særlig i en tid der alle alltid er tilgjengelig.

Dagens moderne leder må også ha etikk høyere på dagsorden enn før.

Veldig mye er mulig – et tastetrykk unna – men er det klokt?  

For det andre stiller teknologiutviklingen økte krav til kompetanse, og ikke minst hurtighet i kompetanseutviklingen. Grunnutdanninger er nødt til å gi morgendagens ansatte og ledere en høyre teknologiforståelse innenfor alle studieretninger.

Men det handler like mye om behovet for etter- og videreutdanning og læringen i arbeidslivet. Det må lønne seg for universitetene og høyskolene å satse på etter- og videreutdanning, på lik linje som på grunnutdanning og forskning – uten at det går på bekostning av det sistnevnte. Vi må også gjøre det mer attraktivt for den enkelte å investere i kompetanse.

Akademikerne jobber for å fjerne hindringene for vellykket livslang læring. Mange opplever at de ikke får nok tid i arbeidshverdagen til å gjennomføre etter- og videreutdanning.

Høyt utdannede bidrar til å utvikle teknologien – men de vil også i stor grad påvirkes av den. Som arbeidstakerorganisasjon er det vår oppgave å møte disse utfordringene på en offensiv måte, se muligheter og styre utviklingen.

Annonse
Annonse