I våre forsøk finner vi lite støtte for at det er bra for ledere å ha et høyt testosteron-nivå, kombinert med lavt kortisol, skriver Helene Tronstad Moe og Tom Karp.
Foto
jun / iStock

Kan ulike hormoner gjøre oss til gode eller dårlige ledere?

Publisert: 21. oktober 2021 kl 08.44
Oppdatert: 21. oktober 2021 kl 11.06

Helene Tronstad Moe er førsteamanuensis og Tom Karp er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Innen ledelsesforskning har det de senere år vært en stor tro på at biologiske signalstoffer, som testosteron og kortisol, kan bidra til å si noe om hvem som egner seg for å lede, og hvilke forutsetninger som skal til for å lede godt.

Dette er en del av en dreining innen ledelsesforskning hvor evolusjonære forklaringer søker å utfylle dominerende psykologiske og sosiologiske teorier.

Kan biologien gi svar?

Forskere jakter blant annet på mer presise måleinstrumenter enn nåværende psykologiske tester for å forstå hvem som egner seg for ledelse. Forsøk har inkludert hjerneskanning, hjerterytmemåling og kartlegging av lederes hormonprofil.

Særlig har hormoner fått oppmerksomhet. Det handler om hvordan hormoner som testosteron og kortisol påvirker lederes atferd.

Vi har testet denne hypotesen. I våre forsøk finner vi lite støtte for at det er bra for ledere å ha et høyt testosteron-nivå, kombinert med lavt kortisol

Saken fortsetter under annonsen

En viktig hypotese er det som kalles dual-hormon hypotesen. Denne hevder at et høyt testosteron-nivå kombinert med et lavt kortisol-nivå er en god kombinasjon for ledere. Det gjelder særlig for mannlige ledere, men også kvinner. I en av de mest sette TED-foredragene snakker den amerikanske forskeren Amy Cuddy varmt om denne sammenhengen.

Trekker gjeldende forskning i tvil

Ideen er at en slik kombinasjon av hormoner gjør at ledere tar initiativ og ansvar (høyt testosteron). Samtidig er det mindre sjanse for at de blir stresset i krevende situasjoner (lav kortisol).

Det er miksen av de to hormonene som anses som viktig. To amerikanere, professorene Pranjal Metha og Robert Josephs, har ledet an i forskningen og fått gjennomslag for at høyt testosteron kombinert med lav kortisol er bra for ledelse.

Det er en hypotese som kan kritiseres. Det gjelder særlig nedsidene av høye testosteron-nivåer. Høye testosteron-nivåer øker faren for at ledere dominerer, tar unødvendig sjanser og har mindre empati med andre mennesker.

Testosteron betyr trøbbel

Vi har testet denne hypotesen. I våre forsøk finner vi lite støtte for at det er bra for ledere å ha et høyt testosteron-nivå, kombinert med lavt kortisol.

Saken fortsetter under annonsen

Vi utfordrer dermed rådende tenkning på fagområdet.

I det hele tatt er mye ledelsesforskning for opptatt av dominans-relatert atferd innen ledelse

Testosteron er i det hele tatt et hormon som betyr trøbbel. Det er det mange studier som tyder på. Biologen Robert Sapolsky, en av dem som har forsket mye på sammenhengen mellom hormoner og atferd, hevder at testosteron først og fremst bør forstås som et hormon som trigger opprettholdelse av status og sosial posisjon.

I det hele tatt er mye ledelsesforskning for opptatt av dominans-relatert atferd innen ledelse. Det er en tro på sterke menn og kvinner som tar plass, vet hva som skal gjøres og bestemmer hva som må til.

Hva er en god leder?

I vår samtid er det ikke testosteron-drevet dominans, struktur, styring og kontroll som gir suksess for ledere. Ledelse handler i stedet stadig mer om å slippe andre til, løse opp i strukturer og lede gjennom desentralisering, myndiggjøring og selvstyring.

Vi drister oss derfor til å hevde at forskning på viktigheten av testosteron hos enkeltindiver er et blindspor. Det er et blindspor heiet frem av angloamerikanske miljøer som har en større tro på dominante enkeltindivider enn samspillsforklaringer som til en større grad har fotfeste her i landet.

Saken fortsetter under annonsen

Generelt kan vi hevde at forklaringer som handler om hva enkeltpersoner alene gjør for å lede får for stor plass innen ledelsesfeltet. Slike forklaringer skygger for ledelsesteorier som i større grad tar hensyn til relasjoner, samspill, autonomi, kontekst og hvordan disse forholder seg til hverandre.

 

Fakta om Ledelsesbiologiprosjektet

  • Et tverrfaglig forskerteam fra Høyskolen Kristianias Institutt for ledelse & organisasjon, Institutt for helsevitenskap, sammen med konsulentselskapet Assessio, har jobbet med et forskningsprosjekt over tre år for å teste hypotesene over. Prosjektet har vært ledet av førsteamanuensis Helene Tronstad Moe.
  • 114 studenter på lederutdanninger (MBA-nivå) hvorav mange av dem har lederjobb på siden av studiet, har deltatt i forsøk hvor de har gjort rollespill, tatt personlighets- og evnetest, samt deltatt i simuleringsøvelser.
  • Forskerteamet har samlet spytt-prøver før, under og etter disse øvelsene. Prøvene ble så analysert og danner grunnlaget for funnene som presentert her. Testpanelet besto av 61 kvinner og 53 menn, med en snittalder på omtrent 40 år.

 

Referanse: Moe, H. T., Strand, M. F., Karp, T. og Norbom, H. M. (2021). Cortisol and Testosterone in Leadership Practice. Psych 3(2), 153-162.

 

Saken fortsetter under annonsen

Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. 

Synspunkt
søn 20.02.2022 23:47

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
synspunkt@dagensperspektiv.no.