Annonse
Michael Jacobs håper flere kan se verdien i å ta bolig i et smartbygg. Foto: metamorworks / iStock
Synspunkt
Synspunkt

Når sensorene ikke blir fôret

Michael Jacobs er administrerende direktør i Atea.

SYNSPUNKT. I slutten av februar i fjor tok flere teknologiselskaper bolig i et av Europas smarteste bygg – i Karvesvingen 5 på Hasle i Oslo. Her skulle de ansatte få styre mye av sin kontorhverdag fra smarttelefonen. Så kom restriksjonene om hjemmekontor.

Med en egen app kunne de skaffe seg adgang til bygget, styre heisene, justere belysning og booke arbeidsplasser og møterom med utgangspunkt i hvor det til enhver tid var ledig, for å nevne noe. Og når magen skrek etter lunsj, kunne appen umiddelbart visualisere kantinekøens lengde.

Samtidig skulle nesten 6000 sensorer fôre bygget med store mengder data, blant annet om temperatur utendørs og i ulike soner innendørs, hvor de ansatte befant og beveget seg og hvilke møterom som var tomme og hvilke som var i bruk. Menneskene i bygget var helt avgjørende for å generere data.

Dataen skulle samles inn i tråd med GDPR, slik at vi også ivaretok personvernet til de ansatte. Maskinlæring skulle deretter sørge for en bratt læringskurve, og gjøre bygget noen hakk smartere for hver dag som gikk.

Trang fødsel, understimulering og underernæring

Dataene skulle gjøre at bygget selv kunne optimalisere driften, i form av blant annet temperaturstyring, ventilasjon og hvilke ressurser som skulle være tilgjengelig til enhver tid. Ikke bare skulle det bedre arbeidsklimaet og effektivisere arbeidshverdagen for dem som befant seg i bygget – det skulle også ha positiv effekt på omgivelsene med betydelig lavere energibruk og klimagassutslipp enn andre kontorbygg av tilsvarende størrelse.

Etter snart et år med en pandemi hengende over oss, så er det ingen tvil om at kravene til fremtidens kontorfasiliteter er i endring

Men omtrent en uke etter at de ansatte flyttet inn i sin nye lekegrind på Hasle, fikk de den nedslående beskjeden fra Erna Solberg om at arbeid måtte utføres hjemmefra inntil koronapandemien kom under kontroll. Plutselig forsvant dem som skulle sørge for mating og stimulering, og det som skulle tygges, fordøyes og deretter spyttes ut igjen, var redusert til et minimum.

Et år senere kan vi konstatere at til tross for en trang fødsel, understimulering og underernæring, så lever bygget i beste velgående. Ja, det er nok senere utviklet enn det fremtidige slektninger vil være. Men en del smartere er det blitt på et år, og egenskapene det var utstyrt med fra begynnelsen har skapt mye begeistring hos oss som er leietakere.

Denne begeistringen føles det nå på sin plass å dele med omverdenen. For etter snart et år med en pandemi hengende over oss, så er det ingen tvil om at kravene til fremtidens kontorfasiliteter er i endring.

Bygget vil hjelpe oss å se det nye arbeidsmønstret i en endret arbeidshverdag, med kombinasjonen av hjemmekontor og arbeid på kontoret. Bygget vil finne ut hvor mange kvadratmeter vi faktisk trenger, hjelpe oss å tilpasse bruken, og gi oss svar på hvor mange som er inne til enhver tid.

Reduserer klimagassutslipp

I en rapport publisert av World Economic Forum i januar 2021 anslås det at mer enn 70 prosent av alle klimagassutslipp kommer fra byer. Hovedsakelig fra bygninger, energi og transport. Byene bruker angivelig også 78 prosent av all den primære energien i verden.

For tiden bor 54 prosent av verdens befolkning i byer – en andel som forventes å øke til 68 prosent innen 2050, ifølge rapporten. Og når befolkningen vokser så øker også bygningsmassen, som resulterer i enda høyere energiforbruk og klimagassutslipp.

Håpet er at koronapandemien kombinert med ønsket om å bidra til å redusere klimagassutslipp resulterer i at flere virksomheter utforsker mulighetene for å ta bolig i et smartbygg

«For å holde globale temperaturøkninger til 1,5° C eller under så må byene oppnå netto nullutslipp innen midten av århundret,» er en av konklusjonene i rapporten.

For å komme dit trekkes såkalte ultraeffektive bygninger frem som en nøkkel. Men på sikt får man ifølge rapporten ikke se de store og helt nødvendige miljøeffektene før det føres opp klynger av slike ultraeffektive og smarte bygg i samme område, som kan samhandle med hverandre.

Håpet er derfor at koronapandemien kombinert med ønsket om å bidra til å redusere klimagassutslipp resulterer i at flere virksomheter utforsker mulighetene for å ta bolig i et smartbygg, slik at vår ettåring i Karvesvingen også kan få noen venner å samhandle med.

Så krysser jeg fingrene for at byggets andre leveår ikke fortsetter med den samme omsorgssvikten vi ufrivillig har utsatt det for hittil. Teknologi er minst like avhengig av mennesker for å erfare, lære og utvikle seg, som mennesker er av teknologi.

 

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse