«Grønnsomme arbeidsplasser»
Nylig forsnakket næringsminister Vestre seg på et møte jeg deltok i. «Grønne og lønnsomme» ble i all hast til «grønnsomme» arbeidsplasser. Et nytt og godt begrep er herved skapt, skriver Anne Cecilie Kaltenborn.
«Grønnsomme» arbeidsplasser betyr at det skal gå an å lage business, kommersielt overskudd og dermed varige arbeidsplasser samtidig som veksten bidrar til det grønne skiftet. En grønnsom utvikling vil være i trå med FNs 17 bærekraftsmål, og særlig av to av de mest relevante: Mål nr. 8: «Anstendig arbeid og økonomisk vekst», og mål nr. 12: «Ansvarlig forbruk og produksjon».
Men for å kick-starte sirkulære leverandørkjeder og et grønnere forbruk bør vi ikke fortsette med de samme incentivene som har skapt dagens forbruksmønster, selv om mange bedrifter allerede har begynt å finne sin vei.
Bedrifter tar ansvar selv
De fleste bedrifter vi snakker med tar ansvar allerede, overbevist om det er bra både for deres drift og for samfunnet. Noen eksempler fra kantinebransjen innen tjenestesektoren: ca 1,1 millioner lunsjer inntas i kantiner i Norge hver dag, i alle fall i normale tider. Det er en unik arena for introduksjon og testing av bærekraftige matprodukter, og mye spennende er på gang.
Sammen med andre partnere har COOR, en stor leverandør innen «facility services», slik som kantine og renhold, fått bevilget 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til bærekraftprosjektet «Food ®evolution», som har som mål å gjøre noe med at 70 prosent av befolkningen synes det er hindringer i veien for å velge et bærekraftig matalternativ. Konkurrenten Sodexo klimamerker menyene for å gjøre nettopp dette valget lettere for kunden, mens en stor norsk bransjeaktør, TOMA, jobber for å utvikle seg innenfor vegetar- og veganretter.
Innenfor varehandel går utviklingen langs lignende spor. Også her ligger mange bedrifter godt plassert til å svare ut kundenes forventninger, både de som kunden ser, og de som ligger bedre gjemt inni driften: konseptet med klimamerkede kantinemenyer finner vi igjen hos dagligvareleverandøren Oda, som gir sine kunder kvitteringer hvor det står å lese klimautslipp per handletur. Kunstig intelligens gjør at nye pakkesystemer reduserer volum på varer for transport med mellom 30 og 50 prosent, for eksempel innen REMA 1000 og Norengros sin logistikk. Utleie av verktøy og utstyr, samt fixe-disker i ClasOhlson-butikkene erstatter både nyinnkjøp og bruk-og-kast. IKEA leder an i et eget sirkulært gjenbruksmarked, der de kjøper tilbake egne, brukte varer fra forbruker.
Gjenbruk og klimaeffekt
De ovennevnte eksemplene kan grupperes i to temaer som peker seg ut for at næringslivet skal spille sin rolle som pådriver for en mer sirkulær økonomi: å skape et marked for reparasjon og gjenbruk; og å bruke klimaeffekt som kvalitetskriterium for valg av vare og tjeneste.
For å få enda større fart på denne utviklingen, bør vi i tillegg ha nye, økonomiske incentiver. Vi vet at incentiver virker, og derfor må politikken skape «push effekt» eller «nudging» som fungerer.
Vi trenger, og er i stand til å skape, mange «grønnsomme» arbeidsplasser innenfor tjenester og handelsnæringen
Vi må spørre oss selv: hva fungerer overfor vanlige forbrukere og individer (Business to consumer, B2C)? Hva skal til overfor bedrifter som skal hente inn varer og tjenester til sin egen produksjon og drift (Business to business, B2B)? Hva fungerer når kommuner og etater skal kjøpe inn på vegne av det offentlige, ofte etter strenge anbudsregler (Business to government, B2G)? Hva kan skape nye, grønnsomme arbeidsplasser?
Nye, grønnsomme arbeidsplasser
NHO Service og Handel mener vi bør gjøre fire konkrete tiltak allerede nå for å skape de ønskede endringene:
-
Man må i dag betale mva. en gang til hvis du skal selge en resirkulert sofa fra butikk. Vi må fjerne eller redusere moms på gjenbruk for å få fart på dette markedet.
-
Fjerne den utrolig antikverte brukthandelloven som mistenkeliggjør salg av brukte varer.
-
Vi bør gjøre som mange europeiske land: gi økonomisk støtte til tjenester i hjemmet, blant annet til enkle reparasjonstjenester, for å få fart på reparasjonsøkonomien og for å skape et «grønnsomt arbeidsmarked» som i dag i Norge i stor grad er svart.
-
Lage både infrastruktur og fortsette med incentiver for å bytte til klimavennlig transport.
Næringsministeren snakker ofte og gjerne om en mer aktiv næringspolitikk. Så langt har det dreid seg mye om industri. Vi ser frem til å utvikle en pådriver-politikk også for grønnsomme arbeidsplasser innenfor tjenester og handel. Det er Vestres eget uttrykk, og vi kan bare applaudere det.
