Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»

I overkant av 15 prosent av alle norske arbeidstakere jobber i en såkalt «særlig uavhengig stilling». Denne stillingsbetegnelsen er særlig brukt innen særlig i prosjektbaserte bransjer som bygg og anlegg, konsulentvirksomhet og teknologi. Mange nyutdannede og unge arbeidstakere får denne stillingsbetegnelsen allerede i sin første jobb.

Det spørsmålet denne saken i realiteten reiser er: Bruker arbeidsgivere denne betegnelsen bevisst, slik at de kan spare penger og unngå overtidsbetaling?

Eller er dette en nødvendighet i et arbeidsliv der stadig flere både krever og trenger fleksibilitet og rom for å kunne styre arbeidsdagen sin?

Krever 400.000 i overtidsbetaling

Den konkrete saken Høyesterett skal ta stilling til gjelder krav om erstatning for overtidsbetaling. Kravet er fremmet mot styreleder/daglig leder i et aksjeselskap som er konkurs.

Arbeidstakeren fremmet først krav på overtidsbetaling overfor NAV og lønnsgarantiordningen. Arbeidsgiver bekreftet da at den ansatte hadde arbeidet mye og at han ved flere anledninger hadde bedt om avspasering. NAV Lønnsgaranti aksepterte ikke kravet, og dermed fremmet den tidligere ansatte krav om overtidsbetaling på rundt 400.000 kroner mot styreleder/daglig leder.

Den ansattes argument bygger på at han har utført «et betydelig merarbeid, dokumentert gjennom timelister, e-postkorrespondanse og bekreftelser fra tidligere arbeidsgiver».

Dette arbeidet har verken gitt overtidsbetaling eller mulighet for avspasering, framhever den tidligere ansatte, som bestrider at stillingen var «særlig uavhengig».

I arbeidskontrakten står det tydelig at den ansatte ikke vill få overtidsbetalt, men begrepet «særlig uavhengig stilling», var ikke konkret spesifisert i kontrakten.

Saken ble først behandlet i Stavanger tingrett, der den tidligere ansatte høsten 2024 tapte på alle punkter. Saken ble anket videre til lagmannsretten, som behandlet saken i oktober i fjor. Men også i Lagmannsretten ble kravet om overtidsbetaling forkastet. Retten viste til arbeidskontrakten og at den ansatte måtte betraktes å ha en «særlig uavhengig stilling».

SMB Norge inn i saken

Når minst 15 prosent av alle norske arbeidstakere har en jobb som regnes som «særlig uavhengig», så vil Høyesteretts avgjørelse få betydning langt utover den enkeltstående saken i Stavanger. Utfallet i Høyesterett vil få direkte betydning for titusenvis av arbeidstakere og et stort antall virksomheter over hele landet.

Interesseorganisasjonen SMB Norge har valgt å gå inn som partshjelper for arbeidsgiversiden i denne saken. Begrunnelsen er behovet for rettslig forutsigbarhet for små og mellomstore bedrifter.

For å føre saken i Høyesterett har SMB Norge engasjert Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ved advokat (H) Nicolay Skarning. 

Den kommende dommen vil få konsekvenser langt utover den konkrete tvisten. En strengere tolkning av «særlig uavhengig stilling» kan innebære økte lønnskostnader og mindre fleksibilitet, for virksomhetene. En videre tolkning kan på sin side svekke overtidsvernet for ansatte med betydelig arbeidsbelastning, heter det i en uttalelse fra SMB Norge.

– Dette er en prinsipielt viktig sak for hele norsk næringsliv, framhever administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge. – Derfor er det viktig for oss å gå inn i den.

For små og mellomstore bedrifter, hvor nøkkelpersoner ofte kombinerer faglig ansvar, prosjektledelse og selvstendig disponering av arbeidstid, er rettsavklaringen av stor betydning. Usikkerhet rundt klassifisering av stillinger kan skape både økonomisk risiko og rettslig eksponering, mener Rytman.

Hvor går grensen?

Utgangspunktet i loven er klart: Arbeidstid skal reguleres, og overtid skal kompenseres. Men i arbeidsmiljølovens § 10-12 er det gjort unntak for» ledende og særlig uavhengige stillinger». Begrunnelsen er at enkelte roller har en slik grad av selvstendighet at tradisjonell arbeidstidskontroll og overtidsregulering verken er hensiktsmessig eller treffende for arbeides art.

Hvor grensen går i praksis, har imidlertid vært gjenstand for betydelig tvil. Det er denne grensedragningen Høyesterett nå skal gi en prinsipiell avklaring av.

SMB Norge har engasjert advokat Nicolay Skarning fra Advokatfirmaet Simensen Vogt Wiig til å føre saken på vegne av den tidligere arbeidsgiveren i Høyesterett.

Dette blir en såkalt prejudikatsak, framholder Skarning – altså en sak som setter standarden for hvordan lignende saker skal løses i fremtiden. Høyesterett har aldri tatt stilling til dette spørsmålet før, til tross for at vi har hatt unntak fra arbeidstidsreglene helt siden 1915.

– Lovteksten og forarbeidene er korte, så en nærmere veiledning vil være nyttig for hele norsk arbeidsliv og motvirke misbruk, sier advokat Nicolay Skarning til Dagens Perspektiv.