Avtalefestet gigantunderskudd

Ordningen med avtalefestet pensjon var i fjor underfinansiert med 13 milliarder kroner. Uten grunnleggende endringer kan beløpet øke til 60 milliarder på drøyt 20 år.

Selv om de overordnede målsetningene med ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) er nådd, viser en evaluering gjennomført av LO og NHO at det er klare svakheter i dagens ordning. Begge tar til orde for å gjøre grunnleggende endringer i avtalen.

– Modellen er ikke bærekraftig på sikt, slår administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO fast under en felles pressekonferanse med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen torsdag.

Underfinansiert

På papiret finansierer bedriftene to tredeler av ordningen, mens staten står for resten. I realiteten tar staten 45 prosent av regningen gjennom dekning av et såkalt kompensasjonstillegg. Men fremover skal statens andel bli lavere. I evalueringen anslås det at bedriftene må dekke to tredeler, slik intensjonen også alltid har vært, fra rundt 2050.

Staten bidrar også indirekte til finansiering ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetaling, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid med ordningen.

I 2016 utgjorde premieinntektene 6 milliarder kroner. Utbetalingene utgjorde 2 milliarder kroner. Fellesordningen forpliktelser er beregnet å utgjøre 38,3 milliarder kroner, mens pensjonsfondet bare er p 24,9 milliarder kroner - 65 prosent av forpliktelsene.

Det kan bli en kamp om hvem som skal sitte med regningen. Allerede i fjor var ordningen underfinansiert med 13 milliarder kroner, ifølge evalueringen.

Hvis ordningen videreføres som i dag, kan underdekningen stige til mellom 40 og 60 milliarder i 2040, avhengig av fremtidig avkastning.

– I likhet med LO ser vi behovet for at det iverksettes ytterligere analyser for å finne løsninger som ivaretar både arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. Det at vi er såpass enige om utfordringene, er et godt grunnlag for at vi kan enes om gode løsninger, sier Skogen Lund.

Kan miste en million

AFP er en «alt eller ingenting-ordning», som vil si at du mister alt dersom du ikke oppfyller alle krav. I evalueringen kommer det blant annet frem at flere står lenger i jobb, noe som i Perspektivmeldingen ble pekt på som et av de viktigste kriteriene for å opprettholde dagens velferdsstat.

– Det er svært gledelig. Men evalueringen viser også at ordningen har klare svakheter, sier Skogen Lund.

Rapporten peker på de absolutte kriteriene for å beholde ordningen som utfordrende. I tillegg kan ordningen være et hinder for mobilitet i arbeidsmarkedet, ettersom det er ulikheter mellom ordningene i privat og offentlig sektor.

Eksempelvis kan det å bytte jobb mot slutten av karrieren medføre at du mister en million kroner i pensjon, ifølge NHO.

AFP-ordningen slår også ulikt ut fra bransje til bransje. Mens mange ansatte i industrien jobber frem til AFP-alder, er det motsatt i servicesektoren. Der er det mange ansatte, men svært få som blir lenge nok i bedriften til å kvalifisere for AFP. Det betyr at bedriften betaler mye penger til en ordning bedriftens ansatte ikke har noen glede av. Dette kan også hindre at bedrifter organiserer seg.

– Øverst på listen over grunner til å ikke melde seg inn i NHO, er frykten for AFP, sier Skogen Lund.

Sentralt i hovedoppgjøret

Begge parter bekrefter at pensjon blir et sentralt tema i hovedoppgjøret 2018. Mulige krav skal drøftes i LOs organer og vedtas i LOs representantskap i februar 2018.

– Alt i alt gir denne rapporten oss nyttig og viktig informasjon som vi kan bygge på når vi utformer politikken framover, sier LO-lederen.

Lav avkastning

Ordningen har tidligere blitt holdt frem som et godt eksempel på en felles pensjonskasse med lave kostnader. Totalt kom administrasjonskostnadene på 41 millioner kroner i 2016. I tillegg jobbet 10 til 15 årsverk med administrasjon av ordningen i Nav. Avkastningen på fondsmidlene var på 4,1 prosent i 2016 - eller 775 millioner kroner. Dermed var administrasjonskostnadene som andel av forvaltningskapitalen 0,16 prosent (Når Nav holdes utenfor).

Til sammenligning er administrasjonskostnadene ved et standard indeksfond 0,20 til 0,30 prosent av kapitalen, men disse ga også betydelig bedre avkastning i 2016 (10 til 15 prosent).