Bra opptak til IKT - men ikke bra nok

Vi kommer til å få flere med IKT-kompetanse og flere med kunnskap om økonomi og ledelse - men færre som forstår seg på naturen.

Fremgangen er aller størst innenfor sekkeposten Informasjonsteknologi. Her ligger IT-utdannelsene og andre utdannelser med stort innslag av IKT. Sammenlignet med året før er oppgangen på hele 17,5 prosent.

– Trenger handlekraftige politikere

Det er bra, men for leder i IKT-Norge, Heidi Austlid, er det ikke på langt nær godt nok.

– Opptakene reflekterer trenden fra søkertallene som kom i vår. Det er alt for få plasser i forhold til antall søkere, sier hun.

Austlid mener regjeringen burde ta mer ansvar: – Det er veldig synd at vi har en regjering som ikke øker kapasiteten.

Samtidig er hun klar på at også lærestedene selv kan og bør gjøre mye mer enn de faktisk gjør.

– Teknologiske studieplasser er mye dyrere enn for eksempel forelesninger i historie. Derfor er det helt nødvendig å gjøre noe med finansieringsordningen, sier hun og minner om at trenden stadig flere IKT-studenter går langt tilbake og at det kommer til å fortsette.

– Vi trenger ledere og politikere som tar de nødvendige grepene i stedet for å la det skure og gå. Mangelen på IKT-kompentanse vil gi store konsekvenser både på kort og lang sikt, sier hun.

Tidligere er det først og fremst Venstre og til dels Arbeiderpartiet som har forsøkt å bøte på situasjonen.

– Men Venstre gjorde sine grep da de var på Stortinget. Nå sitter de i regjering med Høyre som er mer lunkne til å styre for mye på dette området, sier Austlid.

Nå frykter hun at utdanningsplasser er blitt en salderingspost som ofres for andre viktige formål.

– Vi har nå en gylden mulighet til å gjøre noe, men da må det prioriteres, sier hun.

– Det er gledelig at flere nå får plass på IKT- og teknologistudiene. Det viser at regjeringen og utdanningsinstitusjonene har lyttet til Tekna og ser at vi trenger flere med slik kompetanse. Samtidig er det klart at kapasiteten på IKT-fagene må økes ytterligere. Det vil være et sterkt økende behov for denne kompetansen i årene fremover. Vi må nå få en tydelig strategi på hvilken type kompetanse vi trenger, og hvilke fagretninger som må bygges opp, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun mener det spesielt er viktig med mer kunnskap innenfor sikkerhet og sårbarhet.

– Med en stadig større digitalisering i samfunnet, er vi avhengige av at folk har tillit til de digitale tjenestene, påpeker Randeberg.

Flere lærere - færre realister

Stor fremgang er det også for lærer- og pedagogiske fag som øker med rundt 10 prosent. Det er også rundt 10 prosent flere som kommer til å studere land- og havbruk.

Og som vanlig øker antallet tilbudte studieplasser for økonomer med 10 prosent.

Enkelte av humaniora-fagene øker også opptaket. 7,3 prosent flere har fått tilbud om historie, og 7 flere har fått tilbud om å studere estetiske fag.

Mediefag og jus må noteres for en liten tilbakegang på mellom 3 og 4 prosent, mens realfag fortsetter sin tilbakegang. 9,6 prosent færre har fått tilbud i år enn året før.

Randeberg i Tekna mener det er bekymringsfullt at realfagene har en negativ utvikling.

– Grunnleggende kunnskap innen realfagene har vært med å bygge landet i alle år, og kommer til å ha en viktig rolle også i fremtiden. Med realfaglig kompetanse bygger du viktig forståelse som du kan ta med deg inn i mange sektorer og arbeidsområder, sier Randeberg.