Arbeidsliv
Derfor tar kvinner på seg arbeidsoppgaver som ikke fremmer karrierene deres
Dette kan ledere gjøre for å fordele arbeidet mer rettferdig.
En ny studie omtalt i The Harvard Business Review viser det er mer sannsynlig for en kvinnelig kollega å ta på seg arbeidsoppgaver som ikke fører til forfremmelse sammenliknet med menn.
Slike oppgaver kan være lite krevende, ta mye tid, ikke gi noe spesiell avkastning og arbeidet vil mest sannsynlig ikke bli anerkjent av lederen. Eksempler på slike oppgaver kan være å organisere en sommeravslutning, ta over oppgavene til en annen kollega eller ta på seg rutineoppgaver som ikke krever mye ferdigheter.
Det er også mer sannsynlig at kvinner vil bli spurt om å gjennomføre slike oppgaver sammenlignet med mannlige kollegaer nettopp fordi det er større sjanse for at de kommer til å si ja.
Dette kan ha seriøse, negative konsekvenser for kvinner. Dersom kvinner ender opp med å utføre arbeidsoppgaver som har liten betydning for selskapet, vil dette resultere i at det tar lenger tid for dem å fremme karrierene sine.
Professoren Linda Babcock, Maria Recalde og Lise Vesterlund forklarer i artikkelen hvorfor disse kjønnsforskjellene oppstår og hva ledere kan gjøre for å fordele arbeidet mer rettferdig.
Ofrer seg
I studien kom det frem at det er 48 prosent mer sannsynlig for en kvinne å si ja til arbeidsoppgaver som ikke fremmer karrieren deres. Forskerne kunne ved hjelp av eksperimentet utelukke at årsaken var at kvinner var flinkere eller likte disse type oppgavene mer enn menn.
Forskerne fant ut at dersom det bare var kvinner som ble spurt om å utføre en slik type oppgave, var det ingen som meldte seg frivillig, men med en gang menn ble inkludert i gruppen, meldte kvinnene seg frivillige til å utføre disse oppgavene.
«Den virkelige årsaken til at kvinner tar på seg slike oppgaver er en felles forståelse og forventing om at kvinner i større grad melder seg frivillige til slike oppgaver dersom det også er menn i teamet,» skriver forskerne.
Menn holder tilbake fordi de vet at kvinnene til slutt vil ofre seg for å sikre seg at oppgavene faktisk blir utført. Kvinner er flinkere til å fordele disse oppgavene mellom seg, mens menn peker ut en eller flere personer som blir sittende igjen med de samme oppgavene hele tiden.
Forventet av sjefen
I den ene undersøkelsen viste det seg at ledere spurte kvinner direkte 44 prosent mer enn de spurte menn til å gjennomføre slike typer arbeidsoppgaver. Kjønnet på lederen spilte ingen rolle. Det er mer sannsynlig at både kvinnelige og mannlige sjefer spør kvinner om å melde seg frivillig. Det var også mer sannsynlig at kvinner sa ja til disse oppgavene.
En forespørsel om å ta på seg slike ble akseptert av menn 51 prosent av tiden og 76 prosent av tiden av kvinner. Studien viser at selv om både kvinner og menn i utgangspunktet ikke ønsker å ta på seg slike oppgaver, ofrer kvinner seg i større grad enn menn og aksepterer slike forespørsler fra lederne sine.
Disse forskjellene har lite å gjøre med kjønnsforskjeller, men heller en felles forståelse om at kvinner stiller mer opp enn menn.
Fordel oppgavene likt
Selv om funnene er foruroligende, viser studien hvordan ansatte og ledere kan være med på å redusere ulikheten i arbeidsfordelingen. Løsningen handler ikke om at kvinner skal avise slike typer oppgaver, noe som ville skapt problemer for virksomheten og kvinnene. I stedet handler løsningen om at lederne må finne måter å fordele arbeidsopphavene mer rettferdig.
I stedet for å spørre teamet, eller spesifikt de kvinnelige ansatte om å ta på seg denne typer oppgaver, kan lederne vurdere å rotere oppgavene likt fordelt på de ansatte. Det å forstå at kvinner i større grad stiller opp, mens menn er mer motvillige til å gjøre det, burde også føre til at menn tar mer ansvar for å gi kvinnelige kollegaer muligheten til å bli rettferdig behandlet.
Å endre denne type dynamikk burde være en prioritet i alle organisasjoner som ønsker å fremme sine mest kvalifiserte medarbeidere. Ansatte som bruker mest tid på oppgaver som ikke gir lønnsomhet, holdes tilbake fra å oppnå sitt fulle potensiale.
Hvis denne byrden uforholdsmessig faller på kvinner, er det ikke bare kvinnene som taper på det; selskapet går også glipp av en verdifull resurs.
