Finanskomiteen behandler i disse dager et forslag som går ut på at Stortinget ber regjeringen om å se på et nytt og enklere regelverk for folkefinansiering. Innstillingen er ventet 6. mars og 22. mars skal saken opp for debatt i Stortinget.
Det var i oktober i fjor at nåværende kulturminister Trine Skei Grande (V) og stortingsrepresentant Terje Breivik (V) sendte et forslag om å gjøre regelverket for folkefinansiering enklere.
Tidligere i februar var det åpen høring om representantforslag hvor alle de 20 representantene fra den ferske, norske crowdfunding foreningen deltok for å dele sine innspill om et norsk regelverk.
– Det viktigste i de nye reguleringene er at det skal bli enklere å starte egen virksomhet, sier Jan Olav Ryfetten, strategisk leder i folkefinansieringsportalen Bidra.no.
Investorvern
Den norske crowdfunding foreningen ønsker et oppdatert og forenklet regelverk som er kalibrert til dagens virkelighet. I dag brukes folkefinansiering til frivillighet, dugnad, forhåndssalg, lån og til å hente inn kapital mot aksjer.
Folkefinansiering kan tas i bruk av frivillige organisasjoner, gründere og oppstartsbedrifter, vekstbedrifter, kommuner og innbyggerinitiativ og fungere som en lokal verktøykasse for hele befolkningen.
I dag finnes fire typer crowdfunding. Det er donasjons- og belønningsbasert-crowdfunding som Bidra.no driv med, og så er det aksjer og lån.
- LES OGSÅ: Lar «folket» finansiere risikolån
– I de to første kategoriene er dagens regler gode nok. Det er ingen mangler og hull. Men på aksjefronten er det derimot mye som mangler fordi regelverket er utdatert, forklarer Ryfetten.
Det skal fremdeles være god investorbeskyttelse og vi ønsker ikke å stille oss bak forbrukslån på over 30 prosent rente
Bidra.no kommer til å bevege seg inn på både lån og aksjer etterhvert, men portalen er likevel opptatt av at to ting må skje før de tar det steget.
– Det skal fremdeles være god investorbeskyttelse og vi ønsker ikke å stille oss bak forbrukslån på over 30 prosent rente. Vi skal ikke dit. Dette er lån som rammer de svakeste i samfunnet, forklarer Ryfetten.
Venter på EU-direktiv
Nabolandene våre har allerede fått på plass egne regelverk folkefinansiering som er tilpasset dagens virkelighet.
– I Danmark, Finland og Sverige går det som det suser. Politikerne i Norge har derimot ikke tatt inn over seg hvor stor og viktig fenomenet folkefinansiering er. De sitter nok og venter på at det skal komme et direktiv fra EU/EØS. Det vil nok ikke komme før om fire til fem år, men det er altfor lenge å vente. Vi må komme i gang nå dersom vi skal få den veksten landet trenger, sier Ryfetten.
- LES OGSÅ: Digital spleising øker givergleden
I årsskiftet 2013/2014 kom folkefinansiering for fullt til Norge. Bidra.no vart lansert i september 2014 og i dag er det kommet flere andre aktører på banen.
– Det dukker stadig opp nye plattformer. Der vil nok de store bankene og finansinstitusjonene komme etterhvert.
Det er utrolig mange mennesker som bærer på en god ide som kan kommersialiseres, de mangler ofte bare kapital
Ryfetten tror mange flere vil kunne få muligheten til å realisere drømmene sine gjennom et forenklet lovverk for folkefinansiering.
– Det er utrolig mange mennesker som bærer på en god ide som kan kommersialiseres, de mangler ofte bare kapital. Jeg tror effekten av et oppdatert lovverk er at det vil poppe opp mange flere småselskaper i Norge, sier han.
Særnorsk skepsis
Innovasjon Norge snakker veldig varmt om det neste store Facebook og Silicon Valley, men det er ikke Ryfetten så veldig opptatt av. Han er mer opptatt av småbedriftene med to til fire ansatte ute i distrikts-Norge.
– De er viktige i lokalsamfunnene og immunforsvaret i dårlige tider. Det er de bedriftene som kommer til å vokse opp. Jeg vil mye heller ha 10.000 småbedrifter enn 10 store. Det er disse småbedriftene som skaper vekst og synergi. Jeg tror det kommer til å komme flere slike bedrifter med et enklere regelverk fordi da er det ikke uoverkommelig å starte egen bedrift, forklarer han.
Folk vet ikke hva folkefinansiering er for noe
Hva hindrer folkefinansiering å ta av i Norge på samme måte som det har gjort andre steder?
– Folkeopplysning, enkelt og greit. Folk vet ikke hva folkefinansiering er for noe. De som prøver det ut blir overrasket over at det faktisk fungerer. Det handler litt om den særnorske skepsisen til alt som er nytt. Nå sprer folkeopplysningen seg av seg selv gjennom sosiale medier som ringer i vannet. Jeg tror crowdfunding kommer til å være en del av grunnutrustningen til alle banker i løpet av 2022, slår han fast.
Godkjenner prosjekter
Hvis man i dag skal samle inn penger for å starte et eget selskap, må man først lage et prospekt og fylle inn en del krav. Dette er det mange som sliter med og opplever som vanskelig. Deretter skal dette gå til 150 navngitte mottakere.
– Det må bli enklere. Samtidig skal det ikke bli så enkelt at man lurer besteforeldre, onkler og naboer til å investere i oppstartsselskaper som ikke fungerer. 80 prosent av oppstartsbedrifter går nemlig på skogen etter fem år, forklarer Ryfetten.
Samtidig skal det ikke bli så enkelt at man lurer besteforeldre, onkler og naboer til å investere i oppstartsselskaper som ikke fungerer
Bidra.no har siden oppstarten hatt en stor vekst i antall prosjekter og trafikk. Forskjellen på dem og andre plattformer er at de har en redaksjon som godkjenner prosjekter.
– Vi avviser like mange som vi slipper gjennom. Siden vi startet opp har vi sluppet gjennom mellom 2500 og 3000 prosjekter, forklarer han.
Halvparten av prosjektene er ideelle og halvparten er kommersielle. I tillegg til vanlige donasjoner hvor man støtter et prosjekt økonomisk, har de også belønningsdonasjoner. Dette fungerer slik at man får noe tilbake for å gi penger.
– Dersom du støtter en virksomhet som skal starte t-skjorte-produksjon, for du en t-skjorte eller det kan være forhåndssalg av produkter, forklarer han.