Arbeidsgiverne har snudd om minstelønn

EU-kommisjonen la denne uken frem en konsultasjon om en felles europeisk minstelønn.

Planene har fått nordiske myndigheter til å slå alarm i frykt for at en slik ordning vil undergrave trepartssamarbeidet.

LO-leder Hans-Christian Garbrielsen gjentok nylig til Frifagbevegelse at en nasjonal minstelønn er utelukket.

I Norge samarbeider NHO og LO med regjeringen for å sikre fortsatt avtalefrihet.

Slik har det ikke alltid vært. Norske arbeidsgivere synes å ha snudd en gang i denne regjeringsperioden.

I 2014 gikk daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund ut og snakket varmt om en lovfestet nasjonal minstelønn. Hun mente det kunne forhindre sosial dumping.

– Minstelønn kan danne gulv for hva som er sosial dumping, og styrke muligheten til å sette inn tiltak, uttalte hun til Klassekampen den gangen.

Utspillet fikk umiddelbar støtte i Venstre som har kjempet for nasjonal minstelønn i årevis, og det ble godt mottatt hos regjeringspartiet FrP som har fremmet forslag om minstelønn for Stortinget.

I en epost til Dagens Perspektiv bekrefter FrPs Erlend Wiborg, leder i Arbeids- og sosialkomiteen, at han fortsatt ønsker en nasjonal minstelønn.

A Flourish data visualization

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, sier at at det er riktig at NHO opp gjennom har tatt til orde for at vi bør utrede nasjonal bransjevis minstelønn som alternativ til dagens allmenngjøringslov. Men hun påpeker at å utrede alternativer til dagens allmenngjøringslov bygger på andre hensyn og reiser også andre spørsmål enn det å innføre en europeisk minstelønn.

– Vi tror ikke at et bindene juridisk direktiv på europeisk nivå er riktig virkemiddel, sier hun.

NHO er enig med LO i at et godt fungerende forhandlingssystem bør bygges opp nasjonalt av partene i arbeidslivet med støtte fra nasjonale og europeiske myndigheter.

– Det kan ikke presses frem et europeisk regelverk som vanskelig kan dekke eller respektere de ulike komplekse og allerede eksisterende nasjonale systemene, sier hun.

I 2017 gjentok daværende Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen sin gamle kjepphest om at en nasjonal minstelønn burde utredes.

Men også Virke har tonet ned retorikken.

– Vi har tidligere bedt om at man skulle vurdere en minstelønn for å løse utfordringene med sosial dumping, men det har aldri vært en prinsippsak for oss, forteller direktør for Tariff og Analyse Stian Sigurdsen til Dagens Perspektiv .

Sigurdsen ser ikke positivt på forslaget fra EU.

– Virke vil beholde arbeidslivspolitikken i Norge og er ikke positive, men vi forholder oss til at EU-kommisjonen tydelig har sagt at et fremtidig forslag ikke vil ha konsekvenser for land med et velfungerende trepartssamarbeid, herunder Norge. Vi er derfor ikke så nervøse for det endelige resultatet av dette, sier han.

Mange land har nasjonal minstelønn

Et av de siste landene til å innføre det var Tyskland i 2015.

Da satt nåværende president i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen i regjering. Hun var arbeidsminister fra 2009 til 2013. Den tyske minstelønnen ble til som en konsekvens av privatiseringen av posten.

Plutselig ble stolte og tradisjonsrike Deutsche Post utkonkurrert av en privat aktør med lavere kostnadsnivå. Løsningen ble felles minstelønn.

Mange minstelønner

Norge har ikke en nasjonal, men flere forskjellige minstelønner bakt inn i tariffavtalene.

En faglært innen bygg og anlegg skal fra 1. juni 2019 ha minst 209,70 kroner. Er man under 18 er satsen 126,50 kroner per time. Innen renhold er minstelønnen 187,66 kroner i timen, mens de under 18 skal ha minst 139,62.

Disse satsene gjelder også for bedrifter som ikke har kollektive lønnsforhandlinger og for ansatte som ikke er fagorganiserte.

Siden innføringen av Allmenngjøringsloven i 1993 kan satsene avtalt mellom partene bli gjort gjeldende for alle gjennom såkalt allmenngjøring.

Bakgrunnen var en avgjørelse i EU-domstolen i 1990 som åpnet for at utenlandske tjenesteytere kunne ta med sine arbeidstakere til et arbeid i et annet EU-land. I Norge så fagbevegelsen avgjørelsen som en trussel for norsk lønnsnivå og presset på for å få en ordning som skulle hindre sosial dumping.

Det var et svært hett politisk spørsmål. Regjeringen fulgte opp LOs advarsler og kom til slutt opp med allmenngjøring som en løsning i 1993. Nå skulle en uavhengig nemnd, Allmenngjøringsnemnda, fastsette minimumsvilkår basert på bestemmelser i tariffavtalene.

Første allmenngjøring kom ikke før i 2004, rett før EU-utvidelsen mot Øst-Europa som da åpnet for potensielt svært billig arbeidskraft. Den første gjaldt for visse tjenester på petroleumsanlegg på land og ble bygget på tre forskjellige overenskomster. Nå har vi totalt 9 områder med allmenngjort minstelønn (se figur).

Et problem som blant andre LOs sommerpatrulje har avdekket, er at flere bedrifter som er omfattet av disse bestemmelsene ikke følger dem.

I det tarifftomme rommet

Men det finnes fortsatt de som mener en nasjonal minstelønn burde vurderes - i hvert fall dersom Norge står fritt til å sette nivået på den selv - noe EU åpner for i konsultasjonen.

– De aller svakeste trenger et sikkerhetsnett i Norge, sier leder i HR Norge Even Bolstad.

Innføring av en nasjonal minstelønn har vært en kampsak for ham i flere år.

Problemet er at de svakeste, ofte nylig ankomne flyktninger, veldig ofte ikke faller inn under et tariffområde.

– De lander i et «tarifftomt rom» hvor det enten ikke eksisterer tariffavtale eller der hvor tariffavtale ikke er allmenngjort, sier han.

Bolstad mener myndighetene må ta større ansvar for denne gruppen fordi partene i arbeidslivet alltid vil være mest interessert i å beskytte sine egne.

Han mener fagbevegelsens drøm om at disse gruppene bare skal organisere seg og dermed få på plass tariffavtaler med minsteblønnsbestemmelser, blir for enkelt.

– Med organisasjonsfrihet kommer også friheten til å ikke organisere seg. Dette bør vi ikke utfordre.

Hvor høy minstelønn?

Hva minstelønnen bør være har han ikke en klar mening om. Men den må ta høyde for levekostnadene og andre sosiale ytelser.

– Vi kan helt klart få Europas høyeste minstelønn, sier Bolstad.

Fafo-forsker Bård Jordfall og UiO-professor Ragnar Nymoen gjorde i 2016 et eksperiment med lønnsfordelingen. De tok for seg hva medianlønnen var i Norge i 2012 for å se hva minstelønnsnivået hadde blitt i Norge gitt måten de utformer den i andre land - som en viss andel av medianlønnen.

For heltidsansatte over 20 år kom de til at en teoretisk minstelønn under amerikanske forhold, ville vært 83 kroner timen. Under franske forhold ville den vært 139 kroner.

De samme utregningene ga også en pekepinn på hvor mange som i teorien ville kunne blitt omfattet av en nasjonal minstelønn.

Med amerikansk fordelingsprofil ville 0,6 prosent av lønnstakerne fått minstelønn i Norge. Gitt at vi har rundt 2 millioner heltidsansatte, utgjør det 12.000 personer. Med franske nivå kunne hele 4,6 prosent, eller rundt 100.000 bli omfattet.

Maktkamp

Et betent spørsmål er hvem som eventuelt skal sette nivået på en nasjonal minstelønn.

Mens partene står fritt til å bestemme nivået i tariffavtalene sine i dag, vil det mest naturlige være at myndighetene gjør det dersom man innfører en nasjonal minstelønn, mener Bolstad.

Men det vil utfordre partenes krav om å ha full kontroll på lønnsfastsettelsen.

Det finnes også et annet argument mot minstelønn. Settes nivået for høyt, øker prisene for arbeidsgiver - kanskje så mye at folk finner alternative varer og tjenester. Dermed forsvinner disse jobbene og flere lavtlønnede går over på trygd.

Bolstad er godt kjent med motargumentene.

– Logikken er reell, men det blir det samme med debatten om uførhet, sier Bolstad. – Jeg mener vi bare må si at vi aksepterer at noen ikke er produktive nok til å jobbe for de lønningene som virksomhetene må betale, sier han.

Bolstad presiserer at han ikke ønsker å se arbeidsfolk skyves over på trygdeordninger.

– Sysselsettingsutvalgets forslag om lønnsubsidier kan være en løsning. Da får man lavtlønnede inn på en kombinasjon av lønn og subsidier, sier han.

Denne saken er blitt oppdatert med kommentarer fra NHO og en justering fra Even Bolstad etter publisering.