Aktivitetskrav får ned sosialhjelp blant unge

Fra 1. januar i fjor innførte regjeringen aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. Målet er å få unge vekk fra sosialhjelp og over på lønnet arbeid.

Foreløpig er det for tidlig å si om den obligatoriske aktivitetsplikten har den ønskede effekten. Erfaringer fra kommuner som tidligere har stilt krav til aktivitet, gir imidlertid grunn til en viss optimisme, mener forsker Øystein M. Hernæs ved Frischsenteret.

Aktivitetskrav har redusert andelen unge som mottar sosialhjelp og har gjort at flere har fått lønnet arbeid, viser en studie han har gjort av hvordan bruk av vilkår for sosialhjelp påvirker sysselsetting og lønnsfordeling.

Funnene i studien presenteres i en artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, som lanseres i dag.

God fordelingseffekt

Virkningen på samlet inntekt har vært positiv, ved at økningen i lønnsinntekt har vært større enn nedgangen i sosialhjelpsutbetalinger. Det har også vært en god fordelingseffekt ved at det først og fremst er unge i den nedre delen av inntektsskalaen som har økt inntektene, viser studien.

Analysene tyder på at personene som var påvirket av vilkårene for sosialhjelp, var i stand til å finne arbeid som gjorde dem bedre økonomisk stilt, konstaterer Hernæs.

– De positive virkningene ser ut til å være størst for kvinner, uten at vi kan svare på hvorfor det er tilfelle, sier han til Velferd.

Ulik praksis i kommunene

Før aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottakere ble obligatorisk i fjor, hadde kommunene ulik praksis når det gjaldt å stille slike krav. Det er denne variasjonen i praksis Hernæs har brukt til å se på effekten av å innføre vilkår knyttet til arbeid eller annen aktivitet.

Studien tar for seg aktivitetskrav til sosialhjelpsmottakere i alderen 26-31 år fra 1994 til 2004.

På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet økte mange sosialkontor sin bruk av vilkår for sosialhjelp, og de har operert med en rekke forskjellige aktiviteter. Det har blant annet handlet om å møte til veiledningssamtaler, kurs, arbeidstrening, utdannings- og opplæringstiltak og å utføre ulike konkrete arbeidsoppgaver i kommunen.

Hernæs’ studie kan ikke svare på om noen aktiviteter fungerer bedre enn andre.

– Kommunene iverksatte ofte flere tiltak samtidig, derfor kan vi ikke si noe om hvilke tiltak som virker best, konstaterer han.

Pisk eller gulrot?

Studien kan heller ikke svare sikkert på hva som har motivert overgangen fra sosialhjelp til arbeid: om det er opplevelse av press eller at aktivitetene som er tilbudt, har gjort de unge bedre kvalifisert til å komme i jobb.

– Det kan nok være litt av begge deler. Mye tyder imidlertid på at mange har godt av å komme inne i ordnede aktiviteter, sier Hernæs.

Han viser til intervjuer forskere ved Telemarksforskning har gjort med veiledere i kommunene. De har fortalt at en del unge sosialhjelpsmottakere hadde behov for generell støtte og veiledning for å oppnå struktur i dagliglivet, og at for denne gruppa var erfaringene med arbeidsplikt spesielt positive.

Ingen velferdsanalyse

Hernæs understreker at han ikke har gjort noen samlet velferdsanalyse av det å stille vilkår for å få sosialhjelp. Inntekt er ikke det eneste viktige velferdsmålet, og det er mulig at faktorer som stress og livskvalitet har blitt påvirket. Det kan heller ikke utelukkes at enkelte har kommet dårligere ut økonomisk når det er stilt krav for å få sosialhjelp, sier han.

– Det kan være enkelttilfeller der personer kan ha fått det trangere økonomisk, men samlet sett har det vært en økning i inntekten. Og det er ingen tegn til at folk har blitt stående uten inntekt eller sosialhjelp som følge av aktivitetskrav.

Trolig mindre effekt av krav til alle

Forskere ved Frischsenteret holder for tiden på med en evaluering av den obligatoriske aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere, som ble innført i fjor.

– Min studie gir grunn for betinget optimisme, sier Øystein M. Hernæs.

Han tror imidlertid effekten av den obligatoriske aktivitetsplikten vil være noe mindre enn effektene han har funnet. Det er viktige forskjeller mellom den nye aktivitetsplikten og de kravene som tidligere er stilt, påpeker han.

– En viktig forskjell er at sosialkontorene jeg har sett på, gjorde endringene selv. Da hadde de trolig et større eierskap til endringene enn når det blir pålagt dem utenfra. De kunne også velge ut hvem de rettet aktivitetskravene mot. Når aktivitetskravene skal gjelde alle under 30 år, blir det vanskeligere å gi tilbud tilpasset den enkelte.

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---