Åpenhetsloven kan gi konkurransefordel

Dagens Perspektiv har spurt Forbrukertilsynet om første erfaringer med den ferske loven som skal «lyse» inn i arbeidslivets mørke kroker. Det er de som skal føre tilsyn med loven. Interessen har vært stor, ser det ut som.

Internasjonal interesse

– Vi opplever at en rekke samfunnsaktører er opptatt av loven. Dette gjelder ikke bare forbrukere og virksomheter, men også bransjeorganisasjoner, sivilt samfunn og journalister, svarer Bente Øverli som er direktør for Tilsynsavdelingen.

I tillegg har det vært internasjonal interesse for loven og lignende lovverk i andre land og områder. Før den trådte i kraft 1. juli i år, fikk tilsynet en rekke forespørsler om (dialog)møter, individuell veiledning, seminarer og webinarer.

• Les også: Nyttig lederverktøy til åpenhetsloven

– Vi har også hatt stor trafikk på nettsidene våre hvor vi har lagt ut veiledning i loven. Vi oppdaterer sidene fortløpende med informasjon om tema vi ser det trengs veiledning i. Etter hvert legges det også ut svarene på ofte stilte spørsmål, forteller hun.

Åpenhetsloven skal dessuten diskuteres på flere arrangement til Arendalsuka som finner sted fra 15. til 19. august.

Kontroll, innsyn og åpenhet

Åpenhetsloven gjelder altså siden 1. juli i år. Dens fulle navn er «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

Og det inneholder det som er viktig å ha for øye: grunnleggende menneskerettigheter og anstendige forhold i arbeidslivet. I tillegg stiller loven krav til åpenhet og innsyn for offentligheten i hvordan foretakene jobber med dette.

Gjelder rundt 9.000 virksomheter

Den gjelder for større virksomheter som er etablert i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Dessuten for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge.

Ifølge Forbrukertilsynet gjelder loven per dags dato for drøye 9.000 bedrifter.

Med større virksomheter menes foretak som omfattes av regnskapsloven, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• Salgsinntekt på 70 millioner kroner
• Balansesum på 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Plikt til å skaffe seg oversikt

Alle virksomheter, som omfattes av loven, er pålagt å utføre såkalte aktsomhetsvurderinger.

Hensikten er å skaffe oversikt og analysere risiko for at det skjer brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – od det både internt, i leverandørkjeder og hos øvrige forretningspartnere.

Hvis bedriften oppdager at det skjer ting som har negativ påvirkning på mennesker og deres arbeidsforhold, har virksomheten ansvar for å forsøke å stanse, redusere eller forebygge dette.

Både arbeidet med å analysere risiko og tiltakene etter eventuelle funn skal deles åpent og være lett tilgjengelig for offentligheten, for eksempel via bedriftens nettside.

Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, eller ved vesentlige endringer i bedriftens risikovurderinger. Første gang skal det skje innen 30. juni 2023.

Enhver kan kreve innsyn, altså privatpersoner, virksomheter og journalister. Innsynet gjelder imidlertid kun de aktsomhetsvurderingene og prioriteringene som virksomheten har gjort, basert på egne prioriteringer.

Ingen klager så langt

Fem-seks uker etter ikrafttredelsen av loven har det ikke kommet inn klager ennå.

– Nei, Forbrukertilsynet har per nå ikke mottatt klager, men vi er spent på om dette vil endre seg – dersom noen som har etterspurt informasjon, opplever at dette vanskeliggjøres, eller at de ikke får svar eller får et svar som ikke er skriftlig, dekkende eller forståelig, svarer avdelingsdirektøren på spørsmål fra Dagens Perspektiv.

Det er mulig å sende klager og tips via Forbrukertilsynets nettsider, legger Bente Øverli til.

Er loven vanskelig å forstå?

– Vi opplever at virksomhetene har forskjellig utgangspunkt for å forstå åpenhetsloven. Den baserer seg i stor grad på internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsliv som myndighetene lenge har forventet at norske virksomheter følger. De som har fulgt retningslinjene fra før, er nok bedre rustet til å forstå – og kunne følge – kravene i åpenhetsloven, påpeker hun.

Den siste tiden har tilsynet fått mer detaljerte spørsmål, ofte i juridisk grenseland, som krever nærmere utredning fra dets side.

– Det er nyttig for oss å få spørsmål om loven. Dette er en måte vi kan opparbeide oss kunnskap om temaer, som vi ser det er særlig behov for veiledning på.

Hele bedriften må involveres

Bente Øverli understreker at Forbrukertilsynet forventer at virksomhetene har kommet godt i gang med arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Og at bedriftene har satt av ressurser og utarbeidet rutiner for å motta henvendelser med krav om informasjon.

Det er i startfasen særlig viktig at bedrifter fordeler arbeidet i virksomheten, ut fra ansvarsområde. Slik at bedriften som helhet får eierskap til ulike oppgaver som følge av loven. At den forstår hvorfor dette gjøres og hvordan det henger sammen, vil lette arbeidet med loven, mener hun.

– Et grundig arbeid med åpenhetsloven vil kunne bidra til konkurransemessig fordel, og virksomheter vil kunne unngå mulig omdømmetap, er Øverli overbevist om.

Håndtering av innsynskrav

Avdelingsdirektøren anser det dessuten som viktig at virksomhetene oppretter gode rutiner for å håndtere informasjonskrav, og setter av nok tid og ressurser til dette.

Ved mottagelse av et informasjonskrav er det nemlig viktig at virksomhetene svarer skriftlig, dekkende og forståelig og er åpen om det arbeidet de har gjort og vil gjøre framover i forbindelse med åpenhetsloven, poengterer hun.

– Om virksomhetene følger dette, vil åpenhetsloven ikke bli nok en rapporteringslov, men kunne føre til et reelt arbeid med å fremme deres respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, sier Bente Øverli.

Tips til åpenhetsloven

Avdelingsdirektøren har noen anbefalinger til bedriftene som nå skal slå et slag for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ikke bare hos seg selv, mens også hos bedriftene i leverandørkjeden.

• Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har utarbeidet en praktisk innføring til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Den er pedagogisk og oversiktlig – og dermed en god start.
• Deretter bør man se på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Det følger av loven at virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
• Les Forbrukertilsynets samleside om den nye loven jevnlig. Der kan du også abonnere på et eget nyhetsbrev som sender ut info utelukkende om åpenhetsloven.