Annonse
Arbeidsliv
Brudd i frontfagsoppgjøret: – Ingen krav er imøtekommet
Fellesforbundet og Parat har brutt forhandlingene i frontfaget med Norsk Industri. – Mangel på forhandlingsvilje, sier de.
Annonse
Det er brudd i forhandlingene for frontfagsoppgjøret. Både Fellesforbundet og Parat skylder på manglende vilje til å forhandle på arbeidsgiversiden. Det var Fellesforbundet som begjærte forhandlingene mellom partene for avsluttet tirsdag 15. mars.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier at partene er nødt til å ha hjelp av Riksmekleren for å komme videre.
– Vi har forhandlet i ei uke nå og så langt har det skjedd for lite i forhold til de kravene vi har stilt. Industrioverenskomsten er frontfag og vi trenger Riksmeklerens hjelp for å få framdrift, sier forbundslederen til egen nettside, og legger til:
– Vi har hatt en oppsummering i egen delegasjon og satt status for forhandlingene så langt. Ingen krav er imøtekommet, og skal vi komme i mål var det bred enighet i delegasjonen om at vi må inn i en meklingsfase.
Umiddelbart etter at LO-tilknyttede Fellesforbundet varselet brudd i forhandlingene, fulgte YS-tilknyttede Parat opp med å varsle at også de har brutt sine forhandlinger med Norsk Industri.
– Det ser ut som om vi har en felles forståelse av virkeligheten, men vi er ikke er enige om hva dette betyr økonomisk for våre medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune.
Han sier at det så langt ikke har vært noen fremdrift i forhandlingene som startet tirsdag 8. mars.
– Det ser ut som om vi har en felles forståelse av virkeligheten, men vi er ikke er enige om hva dette betyr økonomisk for våre medlemmer. Vi er heller ikke enige om spørsmål knyttet til tjenestepensjon, selv ikke når det gjelder krav som ikke medfører nye kostnader for arbeidsgiver.
– Mye godt arbeid
Forhandlingsdelegasjonen på arbeidsgiversiden og administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, tar bruddet til etterretning:
– Nå går forhandlingene inn i en meklingsfase. Så får vi se hvilken fremdrift det er mulig å få til med Riksmeklerens hjelp, sier Lier-Hansen.
Kommunikasjonsdirektør Finn Langeland i Norsk Industri sier at det har vært gjort mye godt arbeid i de ulike gruppene som har jobbet sammen denne uken.
– Men det er for så vidt riktig at ikke noe er på plass før alt er på plass. Nå får vi bistand fra Riksmekleren for å komme videre. Det har vist seg å være god hjelp tidligere, så får vi se hva det bringer i denne omgang, sier han til NTB.
Streik?
Aune i Parat sier Riksmekleren i løpet av dagen vil motta plassoppsigelse og oversikt over hvilke bedrifter som vil kunne bli tatt ut i streik dersom partene ikke blir enige i meklingen.
Tariffoppgjøret går nå inn i en fase med frivillig mekling i ti dager, samtidig som arbeidstakernes organisasjoner varsler om hvor mange de akter å ta ut i streik dersom det ikke blir enighet.
I praksis vil det skje lite mellom partene før de etter ti dager møtes til tvungen mekling. Da utløses også en ny frist på fire døgn for å bli enige.
Klarer partene ikke å bli enige i løpet av meklingsinnspurten, blir det konflikt og streik i tråd med det omfanget som er varslet av plassoppsigelser. Fristen for å bli enige går ut ved midnatt natt til søndag 3. april.
Ti krav for frontfaget presentert av Fellesforbundet for Norsk Industri 8. mars:
1. Lønnstillegg
Det kreves et generelt tillegg. For de områder som enten ligger lavt eller hvor det har vært en svak lønnsutvikling i perioden vil det bli fremmet krav om et ekstra lønnstillegg. Fellesforbundet vil presisere kravene i løpet av forhandlingene.
2. Tjenestepensjon
Fellesforbundet krever rett til pensjonsopptjening uten avkortning av første G i pensjonsgrunnlaget og rett til pensjonsopptjening i små stillingsbrøker og korte ansettelsesforhold.
Rettigheter til tjenestepensjon bør være tema for forhandlinger på lik linje med lønn og øvrige rettigheter. Dette bør forankres i overenskomstene i tråd med disses tradisjon og modell for forhandlinger. Ordningene bør organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte enn i dag. Fellesforbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene.
3. Arbeid utenfor bedriften
Fellesforbundet opplever en økt illojal omgåelse av reisebestemmelsene i den hensikt å unngå reise-, kost- og losjiutgifter samt 20 % tillegget, spesielt etter Arbeidsrettens dom i «Brødrene Langset saken». Fellesforbundet krever at bestemmelsene endres/presiseres i den hensikt å skape tydeligere forståelse av den opprinnelig intensjonen bak dem. Fellesforbundet vil konkretisere sitt krav i løpet av forhandlingene.
4. Forskuttering av sykepenger
Arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger i inntil 1 år. Fellesforbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene.
5. Fag-, etter- og videreutdanning
Partene skal i fellesskap arbeide for en styrket og mer systematisk etter- og videreutdanning. Lærlinger som ikke består første gangs fag-/svenneprøve, skal ha rett til forlenget læretid og dermed anledning til å gå opp til andre gangs prøve. Fellesforbundet vil presisere kravene i løpet av forhandlingene.
6. Overenskomstens omfang
Omfangsbestemmelsen må presiseres slik at ved nye produksjonsmåter som medfører at arbeidsoperasjoner endres eller forutsetter ny kompetanse, skal disse fortsatt omfattes av overenskomsten, ref. konkretisering av kravet senere i dette dokumentet.
7. Industrioverenskomsten - videre utvikling
Det kreves at flere bestemmelser gjøres gjeldene for alle gjennom Fellesdelen. Kravene er konkretisert senere i dette dokumentet.
8. Avtaleperiodens lengde
Det kreves en 2-årig avtale.
9. Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår
Fellesforbundet vil presisere sitt krav om bestemmelse for 2. avtaleår i løpet av forhandlingene.
10. Økning av overenskomstens satser
Alle overenskomstens satser økes med lønnsutviklingen i avtaleperioden dersom ikke annet er angitt i satsopplistingen.
(Kilde: Fellesforbundet.no)
(©NTB/DP)
