Det siste avdelingslederen gjør, er å ringe et vikarbyrå

En bekymring er at vikarbyråbruken ikke har gått ned. For hyppig bruk av vikarbyrå kan bli dyrt.

Helse- og omsorgssektoren har 380.000 fast ansatte. I tillegg kommer et økende antall vikarer, ekstrahjelp og annet innleid personale.

En fersk Fafo-rapport skrevet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk Analyse og Agenda Kaupang, viser at innleie utgjør 20 prosent av arbeidskostnadene mens bruken av vikarbyrå står for 2 prosent. Mange fast ansatte jobber i stillinger som er mindre enn 25 prosent. Det er med andre ord en stor del av tjenestene som drives med «flyktig» arbeidskraft.

Milliarder til vikarer

I 2021 brukte kommunene og helseforetakene 3,4 mrd. kroner til innleie av helsepersonell fra vikarbyrå. Vikarbruken målt med utgangspunkt i kroner innleie fra vikarbyrå, er doblet siden 2012. Kostnadene ved innleie fra vikarbyrå er ca. 2,5 ganger så høy som kostnadene ved å bruk av fast ansatte. Dette innebærer at hver tiende vikarkrone og hver tjuefemte vikartime gikk til et vikarbyrå, skriver Fafo i sin rapport.

Forklaringene på det store vikarbehovet kan ifølge Fafo deles i tre hovedgrupper:

• Ubesatte stillinger. Det er for det første mange ubesatte stillinger og vakter som følge av rekrutteringsproblemer. Dette trekkes fram i spørreundersøkelsen som den faktoren som forklarer mest av vikarbehovet. Mange tjenestesteder har lav grunnbemanning som raskt generer vikarbruk ved fast ansattes fravær.

• Turnus. Mange har også et turnusoppsett for helgebemanning som fører til utstrakt bruk av vikarer.

• Sykefravær. Og sist, men ikke minst, er det et ganske høyt sykefravær i sektoren. Fra 2020 til 2022 har ekstraordinært press for å håndtere pandemien og pandemirelatert sykefravær blant ansatte forsterket vikarbehovet.

Spiser ledernes tid

Svært mange av lederne i sektoren beskriver en hverdag med presset bemanning, mange deltidsansatte som ikke ønsker å jobbe mer, stort vikarbehov og problemer med å skaffe tilstrekkelig bemanning i helgene og i feriene.

Mye av deres tid går til å skaffe ekstravakter, håndtere høy turnover og rekruttere og lære opp nye vikarer og nye ansatte. Dette går på bekostning av tid til ledelse og fagutvikling. Mye av det som skjer med lederens tidsbruk, skjer også med tidsbruken til de fast ansatte, slik som å stå for opplæring og løpende veiledning av tilkallingsvikarer og personell fra vikarbyråene. I tillegg kommer slitasjen ved at det er færre faste på jobb og færre som kan ta ansvar for faglig krevende oppgaver.

Ber folk ta ekstravakter

Hvordan dekker så helse- og omsorgssektoren inn behovet for ekstra personell?

Det første en avdelingsleder gjør, når hen mangler folk, er å be en av de fast ansatte om å ta en ekstra vakt.

Hvis ikke det gir napp, ringer han gjerne til en av sine mer eller mindre faste tilkallingsvikarer. Så er det en del virksomheter som er en del av en form for vikar-pool – dette er gjerne tredje post på lederens «ringeliste».

Siste mulighet er å ringe et vikarbyrå.

I Fafos rapport oppgir 85 prosent av lederne at de ber sine fast ansatte om å ta en ekstravakt «ofte eller svært ofte». Det er også vanlig å ringe til en av de faste ekstravaktene − 70 prosent oppgir at de gjør dette «ofte eller svært ofte». 25 prosent henter fra en intern ressursenhet, mens litt over 15 prosent leier inn fra et vikarbyrå «ofte eller svært ofte».

Nødvendig, men dyrt

Vikarer er en viktig å nødvendig del av norsk helse- og omsorgssektor. De dekker ledige vakter fordi tjenestestedene har rekrutteringsproblemer og bemanningsplaner som ikke kan håndtere fravær med egne ansatte. Men vikarene har ofte lavere kompetanse og mindre kjennskap til brukere og rutiner, enn fast personale.

På den ene siden fremstår altså vikarene som redningen fra en uforsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. På den annen side reduseres kontinuiteten i tjenestene, skriver Fafo. Det går mye tid til å skaffe og lære opp stadig nye vikarer, mens det blir mindre tid til ledelse og fagutvikling. I tillegg kommer slitasjen på det faste personalet ved at det er færre faste på jobb og færre som kan ta ansvar for faglig krevende oppgaver.

Rapporten ble presentert og diskutert på et frokostmøte i regi av Fafo fredag morgen. En av bekymringene som ble adressert der, er den stadig økende bruken av vikarer og innleid personale. At bruken av vikarbyrået doblet seg – dog fra et lavt nivå – under pandemien, er ikke unaturlig. Da sto man i en ekstrem situasjon. Men det viser seg at vikarbruken ikke har gått ned siden 2021. Den er stabil på «pandeminivå», og øker faktisk mange steder.

Som leder av Stortingets helse og sosialkomité, Tone Wilhelmsen Trøen sa:

− Det er bekymringsfullt at vikarbruken ikke reduseres etter pandemien, særlig hvis pandemien ga et slags startskudd for en ny trend.