Eget kodefag er den beste løsningen

Nordiske land har kommet langt i å lære kidsa -om ikke koding, så i hvert fall en form for algoritmisk fortsåelse.

Det går frem av rapporten The Nordic approach to introducing computational thinking and programming in compulsary education som er laget av det italienske forskningsrådet og ble presentert på den store utdannings-konferansen BETT i London denne uken.

Rapporten peker på at debatten i de nordiske landene er i ferd med å ta to veier.

1) Dataegenskaper blir sett på som en grunnleggende ferdighet som har i seg problemløsing, logisk tenkning og kreativitet.

2) En mer teknologiorientert forståelse av data og programmering som tar til orde for å undervise i koding og gjøre elevene bedre tilpasset IT-sektorens behov.

Lær kidsa koding

Representant for den siste gruppen er Simen Sommerfeldt, teknologidirektør i Bouvet og grunnlegger av Lær Kidsa Koding. I en kronikk i Dagens Næringsliv fredag gjentar han at koding må til om alle skal med. Han mener mangelen på grunnleggende programmeringsforståelse blant de som begynner på IT-studier ved universitetene og høyskolene er så lav at det kan sammenlignes med hvis en analfabet skal begynne på hovedfag i norsk

Det innovasjons-industrielle kompleks

Bakgrunnen for innlegget til Sommerfelft er en pågående debatt om norske elevers kompetanse. Simen Gaure ved Frisch-senteret og Eric Nævdal i SSB har tidligere pekt på at dagens teknologiske trender er lite annet enn moteord og ikke nødvendigvis har noe i skolen å gjøre. De mener blant annet på at programmering har mindre med matematikk enn logikk å gjøre og omtaler de som vil ha mer fokus på koding og matematikk i skolen som medlemmer i et innovasjons-industrielt kompleks.

Forskjellige strategier i Norden

Rapportens forfattere peker på at man i de nordiske landene nå er i ferd med å innføre mer avanserte dataferdigheter, men at strategien varierer litt fra land til land.

Finland og Sverige har gått for en løsning som går på tvers av gjeldende fagplaner og som innlemmer datatenkning mer direkte i eksisterende fag, og da først og fremst i mattefaget.

I Norge og Danmark har man så langt bare innført det som et valgfag med sterke bånd til andre eksisterende datafag. Denne løsningen fører til mindre endring og «stjeler» færre timer fra andre fag, men den innebærer også at færre elever tar faget, heter det i rapporten som foreslår at dette bør være en midlertidig løsning på veien mot at såkalt «computational thinking, (CT)» og programmering blir en fast del av læreplanen.

Forfatterne konkluderer: «Når det kommer til hvor man skal gjøre plass til CT og programmering i læreplanen, føler vi dette er best plassert (så langt det er mulig) i et eget hensiktsmessig utformet fag som tar høyde for CTs epistemologiske røtter og som gir elevene tid til å tilegne seg tangerende ferdigheter gjennom relevant praksis».

Videre foreslås det at man i større grad undersøker hvilke egenskaper elvene faktisk plukker opp i de fagene der de får kode slik at man kan sørge for at et «kodefag» blir hensiktsmessig utformet.

Når det kommer til sammenkoblingen mellom matematikk og koding, peker rapportens forfattere på at erfaring viser at læring skjer best dersom det blir gjort til en integrert del av undervisningen i klasserommet – og da i flere fag enn bare matte.