Arbeidsliv
Et sterkt organisert arbeidsliv er et trekk ved den nordiske modellen.
NTB Scanpix
Eksperter: Den nordiske modellen er til hinder for omstilling
Skal man tro panelet som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde invitert til å diskutere den nordiske modellens bærekraft hos Civita torsdag, er det ikke dagens versjon av de nordiske velferdsstatene som sitter på løsningene på dagens utfordringer.
Og utfordringene kommer på løpende bånd. Ikke bare skal flere innvandrere integreres i det høyproduktive norske arbeidsmarkedet, men trolig må også utgiftsnivået ned på sikt, og da startet kampen om hvilke ytelser som må ut først.
Den nordiske måten
Selv om selve begrepet "den nordiske modellen» kommer og går litt, er mange forskere enige om at den i dag omfatter de nordiske velferdsstatenes bruk av generøse trygdeytelser til alle innbyggerne nokså uavhengig av inntekt, som betales gjennom relativt høyt skattenivå. Modellen innebærer høy deltagelse i arbeidslivet, høye lønninger og høy produktivitet blant de som jobber. Mange tenker på de nordiske landene som særpreget av små økonomiske forskjeller.
Isaksen ledet debatten i regi av sin rolle i Høyres programutvalg og ønsket å få innspill i hvordan de nordiske modellen kan tilpasse seg dagens kanskje vanskeligste utfordringer, som høy innvandring og mange utenfor arbeidsmarkedet.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?