Elisabeth Stenersen og Wolt utfordrer det tradisjonelle arbeidslivet: – Vi senker terskelen for dem som står utenfor

– Wolt gir flere tilgang til en meningsfull jobb. Og bidrar dermed til høyere sysselsetting, sier hun ubeskjedent.

Elisabeth Stenersen, opprinnelig fra Narvik, hoppet av en lysende karriere innen fornybar energi i Equinor i for snaue fem år siden for å lede en nystartet norsk avdeling av et finsk teknologiselskap som skulle tilby hjemmelevering av restaurantmat i en bransje som ingen av de ansatte og knapt noen av kundene visste hva var.

Superrask vekst

I dag er Wolt etablert på mer enn 30 steder i Norge, har 250 ansatte på hovedkontoret i Oslo og mer enn 3500 tilknyttede budpartnere over hele landet. Og de leverer alt fra burgere, bøker og buttplugs fra nærmere 3000 restauranter og butikker fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. For Wolt driver ikke bare med mat, men leverer varer fra alle typer butikker, fra leker og bøker til sexleketøy.

Veksten har vært ekstrem rask. Wolt har gått fra åtte til 250 ansatte, og fra å ha virksomhet i to til 30 byer på drøyt fire år.

Det finske plattformselskapet er nylig kjøpt opp av et av verdens største leveringsselskaper, amerikanske DoorDash, så Wolt vil nok fortsette å vokse i hele verden.

Etter å ha jobbet med selvstendige oppdragstakere i snart fem år er Elisabeth Stenersen overbevist om at det finnes en annen vei inn i arbeidslivet enn fast ansettelse.

Dette snakket hun om da hun innledet under Dagens Perspektivs arbeids- og velferdskonferanse sist uke.

Bidrar til høyere sysselsetting

Ifølge Stenersen tilbyr plattformselskapet Wolt en alternativ inngang til arbeidslivet. Og de gjør det gjennom en tilknytningsform som nok også kan provosere ganske mange. Deres bud er ikke ansatte. Wolt brker selvstendige eller frilansere som såkalte «budpartnere».

– Vi ser ikke på oss som et logistikkselskap, men som et teknologiselskap, sier Stenersen.

Stenersen mener at Wolts modell gir «en fleksibel og meningsfull inntekt for budpartnerne». Som budpartner kan du ifølge sjefen selv jobbe så mye du vil og når du vil. Du melder deg bare i appen.

Og de fleste som jobber for Wolt er unge, noe som gir Wolt en viktig rolle, mener Elisabeth Stenersen:

– 10 prosent av de unge står jo utenfor det ordinære arbeidslivet. Det er helt kritisk at vi klarer å få dem inn. Men terskelen for å komme inn er for høy. Vi tilbyr lavere terskel, sier Stenersen.

Hun framhever at selvstendige oppdragspartnere har vært en integrert del av arbeidslivet i mange år. Og, det er ikke blitt flere selvstendige i Norge etter at Wolt og andre plattformselskaper kom inn i markedet.

– Vi er et tilskudd for de som ikke for innpass.

Wolt-budene er «svært fornøyde»

Wolt har ifølge Stenersen en svært enkel søknadsprosess. Du blir ikke screenet ut hvis du har hull i CV-en eller en lang sykdomshistorie. Du velger selv når og hvor lenge du vil jobbe. Du har ingen utdanningskrav eller spesielle mål du må oppnå.

– Hvor mange andre arbeidsplasser har det? spør hun.

Mange av Wolts bud er studenter eller folk som ikke kan jobbe fast.

– Faste rutiner er ikke for alle. 83% av våre budpartnere sier de ønsker å jobbe og ha den fleksibiliteten og friheten vi kan tilby. Men det er sjelden noen er lenger enn 1 til 2 år hos oss, forteller Wolt-sjefen.

De fleste som jobber som bud for Wolt er studenter eller flyktninger, forteller Stenersen. De har mange snekkere eller andre håndverkere som supplerer inntekten sin som bud når det er lite med oppdrag. Også mange med funksjonshemminger eller som ikke er i stand til å jobbe fulltid, jobber for Wolt.

– 8 av 10 har dette som biinntekt. Og 8 av 10 sier de at de er «svært fornøyde» med å jobbe hos Wolt, sier Elisabeth Stenersen.

Behandles annerledes

– Som alle andre fortjener også våre budpartnere forutsigbare rettigheter, fortsetter hun. – Men det får de ikke, fordi de ikke er ansatt. Jeg mener vi må fjerne den «veggen» som hindrer våre bud de samme rettighetene som andre arbeidstakere.

Stenersen forteller at hun har vært i dialog med lokale Nav-kontorer om samarbeid. – Mange av Navs brukere sier de gjerne vil jobbe for Wolt. Men Nav sentralt stopper dialogen. Der er regelen at man må være ansatt.

– Dermed faller selvstendige bud utenfor alle stolene. De mangler det sikkerhetsnettet og de velferdsgodene andre ansatte har.

Den samme holdningen møter Stenersen når hun forsøker å få politikere i tale. Velferdsordningene skal kun gjelde dem som er ansatt. Politikerne er redde for å inkludere Wolts bud i de felles velferdsgodene som kommer andre arbeidstakere til gode fordi de da frykter at det vil kunne øke antall selvstendige oppdragstakere.

– Jeg synes ikke det er et godt nok svar, sier Stenersen.

Hun ønsker også å få på plass en kollektiv avtale for frilansere, men alle fagforeningene Wolt har vært i kontakt med sier «nei», fordi de kun ønsker fast ansatte.

– Det er bakstreversk. Og frekt mot de tusenvis som ikke får plass i det ordinære arbeidslivet, sier Elisabeth Stenersen.