Enige om trygdekutt for unge

Slik kommenterer Moen Sysselsettingsutvalgets forslag om kutt i trygdeytelsene til unge mellom 18 og 24 år.

– Dagens ordning er dårlig politikk både for samfunnet og de unge, sa Moen, som er leder for Institutt for samfunnsøkonomi ved BI og selv professor i samme fag.

Sammen med Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, var han trekkplasteret da BIs senter for monetær økonomi (CME) tirsdag 30. april inviterte til seminar om Sysselsettingsutvalgets ekspertutvalg sin rapport om «Arbeid og inntektssikring». CME er en møteplass for akademikere og praktikere i finansmiljøet i Norge fra både privat og offentlig sektor.

Trygd lønner seg

Dette er figuren som Sysselsettingsutvalget mener dokumenterer at trygdeytelsene er for gode:

Figuren viser at i aldersgruppen 18–24 år er inntektsnivået betydelig høyere for personer som mottar trygd hele året enn for de som ikke mottar trygd. Medianinntekten for trygdemottakere er rundt 30 prosent høyere enn for de uten trygd.

– Dette gjelder selv om vi her bruker et utvidet inntektsbegrep som inkluderer studielån i tillegg til trygdeytelser, sosialhjelp og andre inntekter, for i størst mulig grad inkludere alle midler som er til disposisjon, forklarer Holden.

Han og Sysselsettingsutvalget mener altså at unge trygdemottakere gjennomgående vil komme betydelig bedre ut økonomisk på kort sikt ved å være trygdet enn dersom de ikke mottok trygd.

Foreslår kutt i ytelsene

Utvalget foreslår flere kutt for i større grad å unngå at «unge personer får høyere inntekt gjennom trygd enn de ville fått dersom de ikke hadde de helseproblemene som gir rett til trygd». Her er noen eksempler:

• Minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger (AAP) reduseres for personer under 25 år.

• Minsteytelsen bør differensieres: Unge under 20 år får en minsteytelse på 3/4 G; i alderen 20–22 år gis en minsteytelse på 2/3 av 2 G, altså lik dagens kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad for de under 25 år.

• For personer i alderen 23–24 år får hjemmeboende en minsteytelse på 2/3 av 2 G, og borteboende får minsteytelse etter samme regler som øvrige eldre mottakere, altså 2 G.

BIs Espen R. Moen kan selv mye om uføretrygd etter å ha sittet blant annet i det regjeringsoppnevnte Brofoss-utvalget som i 2012 avga NOU-en «Arbeidsrettede tiltak».

Spent på gjennomføringen

Sysselsettingsutvalgets fase 2, der utvalget forsterkes med partene i arbeidslivet, skal etter planen starte i mai.

LES MER | Slaget om sykelønnen starter i mai

Etter innledningene fra Holden og Moen fikk de rundt 30 tilhørerne muligheten til å si sitt. Blant dem var riksrevisor Per-Kristian Foss, som også mener det ligger mye spennende i utvalgets forslag.

Foss legger ikke skjul på at han tror det han kaller «borgfreden i trepartssamarbeidet» i arbeidslivet blir bøygen for å få gjennomslag for tiltakene.

Det er BI-professor Moen enig i:

– Her er det veldig sterke krefter som kan være imot forslagene, sier han.

Vil senke aldersgrensene

Tilbake til Steinar Holden. I dag er den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Sysselsettingsutvalget vil senke den til 70.

– Sysselsettingen blant eldre må opp, men bedriftene er veldig imot at alle skal kunne jobbe etter at de er 70 år. Vi vil gjerne diskutere mulighetene for justerte lønns- og arbeidsvilkår etter fylte 70 med partene i arbeidslivet, sier Holden.

Han mener også at dagens særaldersgrenser må revideres. Et eksempel: Utegående politibetjenter har en pensjonsalder på 60 år, men kan gå av enda tidligere, helt ned i 57 års alder.

– Utdanner du deg som politi i dag, bør du ikke forvente at særaldersgrensen består, sier Holden.

Han understreker at endringer i særaldersgrensene kan bety forhandlinger om kompensasjon, men at det er et spørsmål som må avklares mellom partene i arbeidslivet, ikke i Sysselsettingsutvalget.