Enorm økning i antall klagesaker til Diskrimineringsnemnda

Med én klage i 2021, har det totalt kommet inn 26 klager som omhandler seksuell trakassering til Diskrimineringsnemnda siden den ble opprettet i 2018. Kun tre av sakene som kom inn de to første leveårene til nemnda handlet om seksuell trakassering.

I 2020 fikk nemnda utvidet myndighet til å selv avgjøre saker om seksuell trakassering. Da skjøt antallet klager i været. Ingen av klagerne har vunnet frem ennå, men fremdeles er 13 av sakene fra i fjor fremdeles under behandling.

• BAKGRUNN | Seksuell trakassering på arbeidsplassen: Høyesterettsdom hamrer inn skillet mellom trakassering og lovlig seksuell oppmerksomhet

De andre sakene er allerede avgjort; avvist, trukket eller avsluttet på grunn av manglende oppfølgning fra klager.

– En sak blir avsluttet uten avgjørelse hvis klageren selv velger å trekke saken eller ikke følger opp saken selv. Sakene ville uansett blitt avvist før 2020 fordi nemnda ikke hadde myndighet til å avgjøre saken, forklarer Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda.

«Lavterskeldomstol»

Før 1. januar 2020 hadde ikke nemnda myndighet til å behandle denne type saker. Men fra og med i fjor ble Diskrimineringsnemnda en «lavterskeldomstol» for klager om seksuell trakassering.

– Det endret alt, utbryter Nishantha.

Han tror klagene som kom inn før 2020 ble sendt inn av folk som ikke visste at nemnda ikke hadde myndighet til å avgjøre slike saker.

• LES OGSÅ | Ledere kan forebygge seksuell trakassering

– På grunn av kampanjer vi nå har kjørt sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet, vet flere folk nå at de kan bringe inn slike saker og få en avgjørelse. Allerede på starten av fjoråret begynte det å komme inn denne typen saker, forklarer han.

Tendensen er at det kommer flere og flere slike saker inn. Nishantha forklarer at nesten ingen av sakene som havner i de regulære domstolene direkte omhandler seksuell trakassering.

– Vanligvis handler slike saker i utgangspunktet om noen som har blitt oppsagt. De ønsker å bestride oppsigelsen og retten behandler da spørsmålet om seksuell trakassering kun så langt dette er nødvendig for å avgjøre om oppsigelsen er lovlig. Da vil retten ha et helt annet fokus. De vil vurdere om oppsigelsen er usaklig eller saklig. Her er det oppsigelsespørsmålet de vil gå grundig gjennom, ikke nødvendigvis om det har forekommet seksuell trakassering eller ikke, sier han.

Et gratis alternativ

Det koster å gå rettens vei dersom man mener at man har blitt utsatt for seksuell trakassering. Samtidig risikerer man å måtte betale motpartens saksomkostninger hvis man skulle tape.

– I Diskrimineringsnemnda er det derimot gratis å få prøvd saken sin. Nemnda har til forskjell fra en ordinær domstol, også en selvstendig undersøkelsesplikt. Selv om partene i saken selv må komme med opplysninger, har nemnda en selvstendig plikt til å spørre om det som er nødvendig for å ha et tilstrekkelig grunnlag for å trekke en konklusjon i saken. Nemnda kan fylle ut tomrommene dersom partene ikke uoppfordret gjør det selv. Denne undersøkelsesplikten har ikke domstolene. Tilslutt kan hele prosessen for begge parter gjennomføres digitalt via våre personvernsikre nettskjema. Man trenger ikke møte motparten fysisk om man ikke ønsker det. Vi har også den samme vitnestøtteordningen som de ordinære domstoler, forklarer Ashan Nishantha.

En av årsakene til at departementet valgte å gi mer myndighet til nemnda var for å senke terskelen for å få behandlet og avgjort slike saker.

I en epost til Dagens Perspektiv skriver analyse- og utredningsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Kristin Juliussen, at det kan være problematisk at et lavterskeltilbud innrettet på rask behandling ikke er grundig nok til en skikkelig bevisbedømmelse.

«Rettspraksis viser at saker der påstand står mot påstand om hva som har skjedd i et arbeidsforhold som regel krever god tid til muntlige forklaringer, blant annet fra vitner, og at disse forklaringene er et viktig grunnlag for dommen», skriver Juliussen videre.

Til dette svarer direktøren i Diskrimineringsnemnda:

– Det store spørsmålet for meg er om man ønsker en behandling av disse sakene eller ikke. Det er klart forskjeller mellom de ordinære domstolene og nemnda. Ser man på situasjonen før 2020, var det nesten ingen saker som omhandlet seksuell trakassering som ble behandlet.

Han mener vi videre må skille mellom strafferettslig og sivilrettslig behandling av denne typen saker. Hvis den som mener seg utsatt for seksuell trakassering ønsker trakassereren straffet, må vedkommende anmelde forholdet til politiet og saken behandles som en straffesak i de ordinære domstoler.

Om vedkommende ønsker en sivilrettslig konstatering av om ulovlig seksuell trakassering har funnet sted og evtentuelt få oppreisning eller erstatning, kan vedkommende fritt velge mellom behandling i ordinære domstoler eller i Diskrimineringsnemnda. I tillegg kan nemnda også pålegge retting av pågående ulovlige forhold, etterfulgt av tvangsmulkt om innklagede ikke oppfyller pålegget

Hvis klageren ønsker å få saken sin prøvd i nemnda og samtidig anmelde forholdet, må nemnda vike til side.

– I nemnda får begge parter som hovedregel se alt av dokumentasjon som legges fram. Det hadde ødelagt en potensiell straffesak. Hvis en person blir klaget inn for seksuell trakassering og vedkommende mener det er løgn og anmelder for falsk anklage, skal vi også avvise saken, forklarer Nishantha.

Erstatter ikke domstolene

Direktøren understreker at nemnda sin utvidede myndighet på ingen måte erstatter de ordinære domstolene. Det er et ekstratilbud. Folk kan helt fritt velge hvilken vei de vil gå.

– I det man etablerer et lavterskeltilbud vil det være andre aspekter med det tilbudet enn det vil være i de ordinære domstolene. Jeg syns ikke forskjellene er veldig store. Selv om hovedregelen i nemnda er skriftlig behandling, har begge parter ubetinget rett til muntlige forhandlinger i denne typen saker. Nemnda kan også bestemme at det skal skje, om bevissituasjonen krever det.

Nemndlederne som avgjør sakene om seksuell trakassering, og alle nemndas øvrige saker, er alltid en dommer – enten en som fremdeles er praktiserende dommer eller har vært det tidligere.

– Vi har spesialkompetanse innenfor dette og tilliggende områder, i motsetning til en generaldomstol. Men det er selvsagt fordeler og ulemper med begge alternativene.

En uklar grense

Høyesterettsdommen fra 22. desember 2020, som fastslår hvor den nedre grensen for seksuell trakassering går, er en viktig dom for Diskrimineringsnemnda. Tidligere har det vært få rettskilder på dette området.

– Spørsmålet om hvor den nedre grensen for seksuell trakassering går, har vært noe uklar. Dette er en veldig grundig dom, som går godt gjennom rettskildene og konkluderer med hvor den nedre grensen går. Det er en viktig dom for oss som lavterskeltilbud som vi fremover vil bruke i våre avgjørelser.

Tror du det vil komme inn flere saker som følge av dommen og den utvidede myndigheten dette året?

– Vi ser bare toppen av isfjellet i antall saker som omhandler seksuell trakassering. Det viktigste er at folk er klar over lavterskeltilbudet vårt og kan benytte seg av oss når de finner det hensiktsmessig, sier Nishantha.

Metoo-bevegelsen har vist oss at seksuell trakassering er et samfunnsproblem – og at det skjer på de aller fleste arenaer.

– Noen av sakene er verre enn andre, men det er absolutt ingenting som ikke tilsier at det er veldig mange saker der ute. Det er viktig at nemnda og domstolene tar inn og behandler disse sakene.

Handler om å oppføre seg

Tror du det blir enklere å skille mellom dårlig oppførsel og ulovlig oppførsel etter denne dommen?

– Det er lett å bruke ord som trakassering og diskriminering selv om det ikke er det i lovens forstand. Hvis man skal stemple saken med et rettslig stempel, må rettslige instanser vurdere saken.

Metoo-saker har vært mye omtalt og diskutert i mediene de siste fem årene. Dette tror Nishantha har både sine fordeler og ulemper. Det er uansett viktig at et nøytralt rettslig organ kan avgjøre hvorvidt det som er påstått faktisk har skjedd eller ikke skjedd, og eventuelt tilkjenne sanksjoner for det, som oppreising eller erstatning.

– Selv om det ikke er så mange saker ennå, vil de sakene som kommer inn få stadig større fokus i offentligheten og fastsette hvordan man skal oppføre seg.

I dommen fra Lagmannsretten ble bedriften dømt erstatningspliktig overfor kvinnen som ble utsatt for seksuell trakassering fra to kunder fordi de ikke håndterte saken godt nok etter lovens standard.

– Det er viktig at arbeidsgiver både har gode forebyggende rutiner og følger opp konkrete saker på en god måte når de først blir kjent. Dommen i Høyesterett handler også om hvordan man som kunde ikke skal oppføre seg i arbeidslivet, sier han.