Fengselsansatte rømmer fra fengslene – får høyere lønn for å jobbe i toll eller politi

Det forteller Tor Erik Larsen, forbundsleder i YS-forbundet Kriminalomsorgens yrkesforbund (KY), som organiserer ca. 1700 ansatte i Kriminalomsorgen i Norge. Til sammen er det rundt 5000 ansatte i Kriminalomsorgen, drøyt 2000 av disse er fengselsbetjenter.

De fengselsansatte flykter som oftest til andre deler av staten. Og finner gjerne ny jobb i Tolletaten eller i Politiet.

Antall innsatte derimot holder seg stabilt. Og man regner med at behovet for fengselsplasser vil øke i årene som kommer. Dersom man ikke greier å øke rekrutteringen betraktelig, står samfunnet overfor et stort problem, mener KY og Tor Erik Larsen.

– En tilleggsutfordring er at rundt 25 prosent av våre ansatte fengselsbetjenter vil nå pensjonsalderen i løpet av de neste to, tre åra, framhever forbundslederen.

ABE-reformen

Problemene i Kriminalomsorgen startet ifølge Larsen for alvor i 2014, da Regjeringen Solberg innførte sin «berømte» Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen).

– Fra 2017 ble det rene ostehøvelkutt. Fra da av var det umulig å målrette kuttene, forteller Larsen.

Konsekvensene er dårligere arbeidsforhold, høyt sykefravær og mange som slutter i jobben som fengselsbetjent.

– Det er blitt så ille at mange av de nyutdannede fengselsbetjenter fra etatens egen fagskole rett og slett ikke ønsker å jobbe i fengslene våre.

– Bemanningen i Kriminalomsorgen er blitt for lav, konstaterer Larsen.

Lavere lønn enn andre

I norske fengsler jobber de etter en metode som kalles «dynamiske relasjoner». Kort fortalt handler det om å bruke tid på de innsatte, og bli kjent med den enkelte. Det er høyere terskel for vold og trusler mot en du kjenner. Dessuten handler jobben om å endre adferd, slik at innsatte kan komme tilbake til samfunnet og kanskje slutte med kriminalitet.

Med stedig færre ansatte, blir det mindre tid til slikt. En konsekvens Larsen og hans kolleger i førstelinjen har merket er at omfanget av vold og trusler mot fengselsbetjenter øker.

– Alt dette gjør jo noe med motivasjonen. Og hvis du i tillegg har lavere lønn enn andre, så er veien ut av yrket kort.

Ifølge Larsen har fengselsbetjenter lavere lønn enn veldig mange andre. Fra 2016 og fram til i dag har en fengselsbetjent hatt en samlet lønnsvekst på 13,9 prosent. Gjennomsnittet for alle yrkesgrupper er 18,4 prosent.

– Vi må tette dette gapet, sier fagforeningslederen. – Men Kriminalomsorgen har ikke økonomi til å gjøre det alene, legger han til.

Tolletatens smarte grep

Mange av de som «rømmer fengslet», går altså til Tolletaten – en annen «ganske liten» statlig etat, som fram til nylig utdannet sine folk gjennom en egen etatsskole.

I 2021 endret imidlertid Tolletaten tollerutdanningen ved å outsource den til Universitetet i Stavanger. Der kan du i dag ta bachelor i «toll, vareførsel og grensekontroll».

– Og med en bachelor-grad i bagasjen blir du som nyutdannet mer attraktiv også i andre yrker. Det har resultert i at mange som tar tollutdanning ved Universitetet i Stavanger, ikke vil jobbe i Tolletaten. De kan få godt betalte jobber andre steder istedenfor, for eksempel i private spedisjonsselskaper, forteller Larsen i KY.

Da ble gode råd dyre for Tolletaten, ifølge Larsen. – De trenger sårt flere ansatte, og satt i gang et eget undervisningsopplegg med «intensiv tollfagutdanning» rettet mot for eksempel politifolk og fengselsbetjenter.

I tillegg til sin «intensivopplæring» kan Tolletaten også friste med mye høyere lønn. – En fersk fengselsbetjent kan gå opp mellom 70.000 og 80.000 kroner i lønn om hen skifter beite fra fengsel til toll, sier Tor Erik Larsen. – Og for de eldre betjentene, så frister forandring og en litt mindre spent arbeidshverdag i tillegg.

– Vi «konkurrerer» også med politiet, som gjerne ansetter fengselsbetjenter til å betjene politiarresten rundt om, legger Larsen til.

Det er nemlig politiet, og ikke Kriminalomsorgen, som har ansvaret for «arresten» på politistasjonene.

Ikke rigget for konkurranse

Så de fengselsansatte flykter. De som ikke finner veien til Tolletaten går for eksempel til Sikkerhetsbransjen og ulike vaktselskaper. DSS (Departementenes sikkerhetstjeneste) rekrutterer ofte fra Kriminalomsorgen. Og med litt etterutdanning, så er fengselsbetjentene også attraktive for etater som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Muligheten for fengselsbetjentene til å bruke utdanningen sin andre steder, er blitt mye større. Det er bra for den enkelte, men dårlig for fengslene og Kriminalomsorgen.

– Staten er ikke rigga til å konkurrere om arbeidskraft. Det er naturlig at privat sektor konkurrerer seg imellom og også med det offentlige. Men vi i Kriminalomsorgen taper nå kampen om arbeidskraften mot andre statlige etater, sier Larsen, og fortsetter:

– Den vedvarende lave bemanningen sliter på folk. En undersøkelse fra i fjor høst viser at det er direkte helsefarlig å jobbe i fengsel, sier Tor Erik Larsen (se tekstbok).

– Folk orker ikke mer når det er null relasjon mellom den jobben og den risikoen du løper hver dag og lønna. Sykefraværet fyker i været, noen steder ligger det på mellom 20 og 25 prosent (!).

Utdanningen bør også endres, mener Larsen. – Vi ser at mange av de som slutter er unge. Jeg tror det er for stor forskjell på teorien på fengselsskolen og den virkeligheten som møter dem på jobb.

Det er snaut 2000 fengselsbetjenter i dette landet. De utgjør dermed ingen stor og sterk yrkesgruppe.

– Det resonnerer nok mye hardere i samfunnet for øvrig når politifolk og sykepleiere klager sin nød i mediene, sier Tor Erik Larsen.

– Situasjonen i Kriminalomsorgen er prekær. Dette kan bli et stort samfunnsproblem om det ikke tas tunge grep. Men de grepene som trengs har ikke Kriminalomsorgen muskler til å ta alene. Dette er en problemstilling Kriminalomsorgen ikke kan løse på egenhånd, mener forbundsleder Larsen.