Arbeidsliv
Forsker: – Reform gir mindre arbeid enn ventet
Pensjonsreformens positive virkninger på sysselsettingen blir mindre enn ventet. Tidligere anslag er overdrevent optimistiske, heter det i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).
ISF-forsker Axel West Pedersen har på oppdrag fra NHO gått igjennom hovedelementene i pensjonsreformen for å vurdere hvilke følger den kan få for sysselsettingen. Han deler ikke regjeringens forventninger.
– Det er grunn til å tro at effekten ikke blir så stor som tidligere antatt, sier Pedersen.
Samlet sett har det vært anslått at reformen på sikt vil føre til en økning i sysselsettingen på 8 prosent sammenlignet med en uendret videreføring av det gamle systemet. Pedersen peker på flere momenter som tilsier at forventningene om økt sysselsetting bør dempes.
Store kull
Bakteppet er at de store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder samtidig som levealderen øker. Dermed blir det i framtiden flere pensjonister per yrkesaktiv. En sentral tanke bak reformen er derfor at den skal få flere til å jobbe mer og utsette tidspunktet for avgang.
Hovedelementet i den nye alderspensjonen blir en inntektspensjon som opptjenes på grunnlag av vanlig lønnsinntekt, slik at hvert år i yrkeslivet gir mer i pensjon.
– Men i den siste fasen av reformarbeidet ble det fattet vedtak som svekker de elementene som skulle gi økt sysselsetting. Det gjelder for det første opptrappingen av minstepensjonen. For mange vil høyere minstepensjon føre til at gevinsten ved å jobbe gjennom livet blir mindre, sier ISF-forskeren.
Marginalskatt
Han mener også at en forholdsvis høy marginalskatt for mange pensjonister vil redusere gevinsten av å jobbe lenger.
– De nye skattereglene innebærer en subsidiering av et tidlig uttak av pensjon, noe som kan få en negativ effekt på yrkesaktivitet etter fylte 62 år, sier Pedersen.
Som et tredje punkt som vil gi mindre sysselsettingsgevinst enn opprinnelig forventet, nevner Pedersen at reformen øyensynlig får liten betydning for den tredelen av lønnsmottakerne som jobber i offentlig sektor.
– Offentlig ansatte trenger ikke mer enn 30 års opptjening for å få full pensjon. De vil i liten grad bli premiert for å fortsette å jobbe ut over fylte 62 år, sier Pedersen. (©NTB)
Nylige artikler
Staten sløser – men hvem er syndebukken?
Dette er G7-lederne enige om
Høyre vil ha mer hemmelighold rundt jobbsøkere
Spørsmål om kuttet i drivstoffavgiften opp i Stortinget
8 av 10 innkjøpere i offentlig sektor mener eksterne konsulenter bidrar med spisskompetanse de selv ikke har tilgang på
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt