Fransk arbeidsreform tvunget gjennom uten avstemning

Frankrikes regjering har igjen trumfet gjennom en dypt splittende arbeidsreform uten avstemning i nasjonalforsamlingen. Vedtaket er endelig.

Det er tredje gang statsminister Manuel Valls tar i bruk den såkalte 49-3-klausulen i grunnloven for å presse gjennom den omstridte arbeidsreformen uten grønt lys fra de folkevalgte.

De omfattende lovendringene svekker fagforeningenes makt, gjør det enklere å si opp folk og forlenger arbeidsuka for franske arbeidstakere. Men reformen er nødvendig for å skape jobber og gjøre den franske økonomien mer konkurransedyktig på det globale markedet, framholdt Valls i underhuset onsdag.

Massive protester

Grunnlovsbestemmelsen åpner for å vedta lovgiving uten en avstemning i nasjonalforsamlingen, forutsatt at ikke underhuset stemmer for mistillit mot regjeringen. Den opposisjonelle høyresiden har tidligere utelukket å støtte noe mistillitsforslag.

Arbeidsreformen har vært bakteppet for flere måneder med massive protester, streiker og voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter. Motstanderne anklager sosialistregjeringen for å tråkke på demokratiet og rasere rettigheter som arbeiderbevegelsen har jobbet hardt for opp gjennom historien.

Preget folk

Befolkningen er fortsatt preget av det brutale angrepet som kostet 84 menneskeliv i Nice på nasjonaldagen forrige uke. Det var onsdag ingen offentlige protester mot arbeidsreformen, til forskjell fra de andre gangene den har blitt behandlet av de folkevalgte. Kontrasten var spesielt stor til de landsomfattende massedemonstrasjonene som brakte opp mot 1 million franskmenn ut i gatene i mars.

Det var heller ingen debatt i nasjonalforsamlingen onsdag. En avstemning over reformene har ikke vært mulig ettersom venstresiden i Sosialistpartiet og den konservative opposisjonen ikke har klart å bli enige om hvilke lover som skal endres.

10 prosent ledighet

Konservative kritikere mener regjeringens forslag ikke går langt nok og har varslet enda mer omfattende endringer dersom de vinner president- og parlamentsvalgene neste år.

Samtidig vil venstresiden i president Hollandes sosialistparti, som er dypt splittet i saken, gå til valg på å reversere reformen.

Arbeidsledigheten i Frankrike står omtrent stille på rundt 10 prosent, men blant unge franskmenn er andelen arbeidsløse nærmere 25 prosent. Over 3,5 millioner arbeidstakere på det franske fastlandet er registrert som ledige.