– Kommer aldri til la dem leie ut ungdommene våre

– Bemanningsbransjens inntog i norsk arbeidsliv har vært en katastrofe for norsk fagarbeiderutdanning, sier LO-sekretær Trude Tinnlund

Det er i hovedsak håndverker-fagene hun snakker om.

– Bemanningsbransjens bidrag til useriøsitet og sosial dumping gjennom billigsalg av utenlandsk arbeidskraft har ført til at vår ungdom ikke vil utdanne seg til for eksempel byggebransjen, sier Tinnlund.

– Leier ikke ut ungdommene våre

Trude Tinnlund avviser dermed på det sterkeste ønsket fra administrerende direktør i NHO Handel og Service, Anne-Cecilie Kaltenborn, som vil at bemanningsbransjen skal kunne tilby lærlingplasser.

Tinnlund minner om forretningsideen til bemanningsbransjen: Å leie ut arbeidskraft.

Hun framhever imidlertid at det ikke er noen som nekter bemanningsbransjen å etablere lærlingsbedrifter innen fag der de har egne ansatte og egenproduksjon, som innen kontor- og IKT-fag, dersom de tilfredsstiller kravene om å bli godkjent som lærebedrifter.

– Men vi kan ikke la dem leie ut ungdommene våre. Dette er et utspill for å få et større marked for seg selv.

Kan ikke sammenlignes

Når det gjelder Kaltenborns henvisning til at bemanningsbransjen utdanner fagfolk i flere andre land, peker hun på Norges unike utdanningssystem.

– Jeg ser Kaltenborn viser til Europa, og at bemanningsbransjen i enkelte land har en rolle å spille i fagutdanningene der. Det er mulig de har kurs og opplæring. Men europeiske land har ulike utdanningssystemer. Svært få land har samme ordning som oss, med fullverdige integrerte opplæringsløp der den enkelte ungdom blir fulgt tett opp gjennom hele utdanningsløpet, sier Trude Tinnlund.

– Bemanningsbransjen leier ut folk. De har jo ikke kontroll på læringsløpet når ungdommen skal leies ut. Hvem er det som skal følge opp den lærlingen? spør LO-sekretæren.

– Dette er kun et forsøk på å bevare markedet sitt.

Kun for å møte innstramminger

Trude Tinnlund viser til at reglementet for innleie er blitt strammet inn og at flere fylker og kommuner har laget egne «modeller» for inngåelse av bygg- og anleggskontrakter.

For eksempel Telemarksmodellen eller Oslomodellen, der det stilles krav om at entreprenørene som får kontrakter blant annet må stille med et visst antall lærlinger. Og det virker. I Telemark har antall lærlinger i bygg og anlegg gått opp med 40 prosent de siste årene, ifølge Tinnlund, som mener at innstrammingene i regelverket og kravet om lærlinger i Telemarks- og Oslomodellen har gjort det vanskeligere for bemanningsbransjen.

– Dette utspillet til Kaltenborn er et svar på disse innstrammingene i et desperat forsøk på å bevare markedsandelene sine, sier hun.

– For oss er det mye viktigere å verne om ungdommene våre. De skal ha forutsigbarhet i opplæringsløpet. De skal ikke være på utleie under utdanning.