Kommunesektoren får ikke tak i nok fagfolk innen helse og IKT

­Det er en kjensgjerning at det er begrenset tilgang til arbeidskraft i en rekke bransjer og næringer. Det gjelder også kommunesektoren.

Arbeidsgivermonitoren 2023 viser i all tydelighet at det fortsatt byr på til dels meget store utfordringer å rekruttere medarbeidere til ulike yrker som er viktige for kommunesektoren.

Størst mangel innen helse og omsorg

Det gjelder særlig innen helse og omsorg hvor situasjonen er blitt ytterligere skjerpet siden forrige undersøkelse, går det fram av monitoren.

Kommunene har til dels store problemer med å få ansatt nok sykepleiere. Det er altså ikke i påvente av den bebudede eldrebølgen, men basert på dagens situasjon. Det var hele 92 prosent som svarte det.

Det er heller ikke særlig lett å få tak i nok leger (82 prosent snakker om utfordringer), vernepleiere (80 prosent), psykologer (63 prosent) og helsefagarbeidere (56 prosent av kommunene). Også grunnskolene og barnehager opplever rekrutteringsutfordringer.

Tendensen er den samme over hele landet og gjelder for både mer og mindre folkerike kommuner, understrekes det i kommunesektorens arbeidsgivermonitor.

Mangler IT-kompetanse

Fylkeskommunene, som arbeidsgivere, opplever det som spesielt utfordrende å rekruttere IKT-utdannede, ingeniører, yrkesfaglærere i videregående skoler, tannleger og psykologer.

Når det gjelder digitalisering, og rekruttering til IKT-yrker i kommunesektoren, gir den ferske rapporten «Digitalisering og IKT i offentlig sektor» noen interessante opplysninger om digitaliseringsnivået i kommunene – og IT-kompetansen, eller rettere sagt mangelen på den.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) som står bak den ferske undersøkelsen. Den er basert på svarene fra hele 99 prosent av kommunene og bør dermed gi et nokså klart bilde av tingenes tilstand.

Kritisk kompetansemangel

Funnene viser at det går framover med digitaliseringen i både store og små kommuner, men også at utviklingen hemmes av mangel på kompetanse innen IT. I rapporten brukes ordene «kritisk kompetansemangel».

I 2022 svarte nemlig 5 av 10 kommuner (mot 4 av 10 i 2018) at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. I 2018 svarte 4 av 10 det samme. Så det er snakk om en markant økning.

Problemene med rekruttering av IKT-folk har vokst betraktelig de siste årene, ifølge undersøkelsen. Mens hver tredje kommunene svarte i 2018 at de slet med å få tak i IT-spesialister, hadde andelen økt til 56 prosent i 2022. I år rapporterer 72 prosent om store rekrutteringsproblemer, altså hele 3 av 4 kommuner.

• LES OGSÅ: Fortsatt stort underskudd på IT-studieplasser

Det hører også med at flere kommuner faktisk prøver å skaffe seg den nødvendige spesialistkompetansen innen IKT: 5 av 10 i 2022 contra 3 av 10 i 2018. Og det er de minste kommunene som er mest ivrig etter å få inn de rette folka, viser fellesrapporten.

Det viser seg også at kommunene i større grad enn før bruker egne medarbeidere til å utføre IKT-oppgaver, mot å kjøpe eksterne tjenester. Det skjer særlig innen prosjektledelse for digitalisering, utvikling av IKT- og digitaliseringsstrategier og IT-opplæring av egne kommunale ansatte.

SSB og Digitaliseringsdirektøratet har også observert større bevissthet i kommunene rundt sikkerhetstesting av egne systemer. Det kan skyldes det økte antallet cyberangrep de er blitt utsatt for.

Økende turnover

Det er ikke bare innen rekruttering av de nevnte yrkesgruppene at det skotter. Kommuner og fylkeskommuner sliter også med økt turnover, altså at ansatte forlater sine jobber til fordel for arbeid i andre bransjer. I 2022 lå den samlet på 13,6 prosent. Det har vært en jevn økning siden 2018 da prosentsatsen lå på 12,2.

Sektoren som fortsatt peker seg særlig ut, er helse, pleie og omsorg med hele 16 prosent. Det betyr at hver sjette ansatt finner seg jobb utenfor kommunesektoren.

For barnehager og innen undervisning er tallene 13,3 og 11,2 prosent, mens 10,8 prosent av de ansatte i administrasjonen forlot kommunal forvaltning i 2022. Altså mer enn hver tiende.

Blant kommunale og fylkeskommunale ledere valgte 7,7 prosent å slutte i perioden 1. desember 2021 til 1. desember 2022. Med ledere i denne gruppen menes alt fra kommunalsjefer over rektorer til fag- og arbeidsledere.

Kompetanseløft for ledere

Kommunesektoren kan neppe beskyldes for at den ikke satser på sine ledere. Nesten ni av ti kommuner i undersøkelsen, og samtlige elleve fylkeskommuner, har de to siste årene stått for tiltak som styrker kompetansen blant sine ledere. Det er en økning siden forrige monitor. Det vitner om økende oppmerksomhet rundt kommunal ledelse, poengterer KS.

Andelen som oppgir ledelse som en ganske eller meget utfordrende arbeidsgiveroppgave har dessuten økt fra 20 prosent i 2021 til 31 prosent i år.

Kvinnedominans og flere innvandrere

Kvinnedominansen i kommunesektor er fortsatt overveldende. Nesten 77 prosent, altså mer enn 3 av 4 sysselsatte, er kvinner, mot snaut 61 prosent i fylkeskommunene.

Siden 2021 har andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn økt i alle sektorer, også i kommunesektoren. Der ble det registrert en økning på 1,6 prosentpoeng, til en andel på 16,3 prosent i dag.

• LES OGSÅ: IKT-Norge om forslaget til neste års statsbudsjett: – Et angrep på det digitale arbeidsliv