Kriseplanen manglet, men sammen vant de kampen mot kreften

Hvert år får 17.000 nordmenn i arbeidsdyktig alder påvist kreft. Bjørn Einar Romøren og Clas Brede Bråthen kan mye om veien tilbake til jobben. Nå skal Kreftforeningen satse tungt på å gi arbeidsgiverne mer kunnskap.

Kunnskapshullene om kreft er store i norsk arbeidsliv. En undersøkelse fra Norstat for Kreftforeningen viser at bare 16 prosent av arbeidsgiverne føler de har tilstrekkelig kunnskaper om hvordan de skal håndtere beskjeden om at en medarbeider har kreft – og hvordan de sammen kan få den ansatte tilbake i jobb. Undersøkelsen forteller også at arbeidsgivere med mange ansatte har mer kunnskap og også er mer positive til å ansette folk med kreft på cv-en.

Tok regi på åpenheten

Bjørn Einar Romøren, kjent og kjær skihopper for svært mange nordmenn, fikk våren 2019 påvist den sjeldne krefttypen Ewing sarkom. Da var han markedssjef for skihopperne i Skiforbundet, en jobb han hadde hatt siden han la opp i 2014.

Først ringte han «modern», kona Martine fikk telefon nummer tre. Den andre telefonen gikk til hoppsjef Clas Brede Bråthen. Gjennom 40 uker med cellegiftbehandling holdt de to tett kontakt. Samtaleemner var det alltid nok av. Var Romøren for svak til å snakke, stod hoppsjefen og vennen for praten.

Romøren tok selv regien på hva han skulle si – når og til hvem. Valget falt på Se og Hør, på en betingelse: Kreftforeningen skulle få en gratis helsides annonse i bladet. Pressemeldingen fra Skiforbundet hadde Romøren også kontroll på. Ingen andre intervjuer ville bli gitt, han ba om respekt for å bruke tida til å bli frisk – ikke bruke den på intervjuer. Han fikk det som han ville.

– Du må «face» det! Åpenhet er avgjørende, men det er du som bestemmer hva du vil si. Sykdom er en privatsak, men med vårt forhold var det helt naturlig å fortelle Clas Brede mer eller mindre hele sannheten, sier Romøren i dag.

LES MER | Slik får du kreftrammede arbeidstakere tilbake i jobb

Mens Romøren måtte fylle ut sitt livs første sykemelding, lot han Bråthen informere de andre hopperne. Bråthen ga de andre landslagshopperne beskjed om at «Bjørn Einar vet dere synes synd på ham, men den sympatien tar han imot telepatisk». Vinnerskallen Romøren brukte de få kreftene han hadde på det viktigste – å bli frisk.

Og ja, han kom tilbake i jobben som markedssjef for hopplandslaget i Skiforbundet. Siden mai 2022 har han vært heltidsansatt i Kreftforeningen, med et særlig ansvar for kontakten med næringslivet.

Alle kreftrammede kommer seg ikke tilbake i jobb. Tidligere forskning viser at nesten 6 av 10 kreftrammede var tilbake i jobb uten sykmelding to år etter diagnosetidspunktet uten sykmelding.

Skulle visst mer

Clas Brede Bråthen husker godt da den første telefonen fra Bjørn Einar kom:

– Det var et personlig sjokk. Da vi la på, var jeg helt ødelagt. Utsiktene var usikre. For første gang opplevde jeg ham som litt motløs, forteller Bråthen til Dagens Perspektiv.

– I ettertid, hva kunne dere gjort annerledes?

– Alt kan alltid gjøres bedre, det ligger i vår natur, svarer Bjørn Einar – med klar adresse til eliteutøvernes terping på å forbedre detaljer.

Clas Brede Bråthen skulle ønske han visste litt mer da det skjedde.

– Hva gjør du som arbeidsgiver? Jeg savnet noen klare retningslinjer. Vi har kriseplaner for terrorangrep, #meetoo og medarbeidere som driter seg ut. Men rutiner for kreft hos en medarbeider, som er en mye mer sannsynlig hendelse og skjer oftere enn vi liker å tenke på, det hadde vi ikke.

Krafttak for arbeidslivet

Akkurat det er i ferd med å bli vesentlig bedre. Kreftforeningen er i gang med å utvikle en selvbetjent arbeidslivspakke, som skal være et skreddersydd verktøy for arbeidsgivere med kreftrammede medarbeidere.

– Behovet for kunnskap og kompetanse er kjempestort, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Hva er ditt aller beste råd til arbeidsgiverne?

– Å holde kontakten! Det er lite som slår det når vi ser på mulighetene for å komme tilbake i jobb. Manglende kontakt mellom leder og ansatt, også når du er helt borte fra jobben, vet vi gjør terskelen for å komme tilbake i arbeid mye høyere.

Undersøkelsen fra Norstat viser at tilrettelegging på jobben er helt sentralt. De tre vanligste formene er:

• Mer fleksibel arbeidstid (34 %)
• Kortere arbeidstid (28 %)
• Mer hjemmekontor (21 %)

Du må dele, men ikke alt

Stenstadvold Ross synes Bråten og Romøren er et godt eksempel på hva kontakten betyr, og hvor viktig åpenheten er.

– Som arbeidstaker må du dele, hvis lederen din skal kunne hjelpe deg. Folk er veldig forskjellige. Husk at ikke må dele alle detaljer, du setter grensene selv, sier Stenstadvold Ross til Dagens Perspektiv.

Hun har møtt mange kreftsyke som opplever jobben som et fristed og en viktig forankring i livet også når de er syke. Mellom behandlingene kan mange være friske nok til at de både klarer og ønsker å holde kontakten med arbeidsplassen, sjefen og kollegene.

Hun vet også hva som definitivt ikke virker:

– Som leder må du ta ansvaret ditt. Selv om du mener det godt, må du ikke verne medarbeideren din fordi du er redd for å være i veien.

Stenstadvold Ross maner også til realisme når planen om veien tilbake til arbeidslivet skal legges, fleksibilitet er nødvendig begge veier – selv om virkemiddelapparatet kan være en utfordring. Det koster også økonomisk å være syk utover maksimalgrensen for sykepenger.

– Arbeidsavklaringspenger er en tøff økonomisk utfordring for mange, og en ordning som er lite tuftet på fleksibilitet. Her jobber vi politisk for å få til bedre ordninger.

Samfunnskostnadene med kreft er høye. Rapporten «Arbeid, helse og kreft» anslår helsetjenestekostnadene i 2021 til om lag 24 milliarder kroner og produksjonstapet 36 milliarder. Verdien av tapte leveår og tapt livskvalitet er anslått til 204 milliarder kroner. Arbeidsgivers andel er konservativt beregnet til 4 milliarder årlig.

Kreftrammede skiller seg ofte fra andre sykmeldte ved at behandlingen gjerne er langvarig og innebærer redusert arbeidsevne, og fordi langtidsvirkninger og senskader er såpass vanlig.

Ekstreme kontraster

Tilbake til Bråthen og Romøren. Toppidrettskulturen skiller seg fra hverdagens arbeidsliv. Hoppsjef Clas Brede Bråthen er ikke i tvil om at Romørens erfaring som toppidrettsutøver har spilt en viktig rolle i kampen mot kreften.

– Toppidrett inneholder alle livets kontraster: De ekstreme følelsene. Den dypeste fortvilelsen, det å være helt knust når OL-gullet glipper, og den elleville gleden over å lykkes. Men dette er kontraster som handler om underholdning, ikke om liv og død.

Kreft er liv og død, men heldigvis mindre død enn før. Tre av fire overlever. Tallene fra Kreftregisteret forteller at fem års relativ overlevelse blant menn er 77,1 prosent for i perioden 2017-2021, 76,3 prosent for kvinner. Går vi tilbake til 1982-1986 er tilsvarende tall 43,7 % og 53,4 prosent. Fram mot 2050 vil kreft gå forbi hjerte- og karsykdommer som det flest nordmenn dør av. Hver tredje kreftdiagnose er direkte knyttet til levevaner.

Vi skal holde oss til dem som overlever, og vil tilbake i jobb igjen. Alt kan ikke stoppe opp når noen blir syke – og Clas Brede Bråthen var klar i sine prioriteringer. Bjørn Einar skulle tilbake i jobb, men for de andre måtte arbeidsoppgavene stadig løses. Han bruker Daniel-André Tandes forferdelig fall i skiflygingsbakken i Planica i 2021 som eksempel. Tande ble lagt i et kunstig koma.

– Daniel holdt på å dø. Dette har vi rutiner på. Vi underretter familien, har utøveren i fokus, sørger for at han får den hjelper han trenger. Men det ville ikke hjelpe Daniel dersom de andre lot være å hoppe. Livet går videre.

Som leder ville han være der for Bjørn Einar.

– Jeg måtte jo sette hans behov og ønsker i fokus, vi visste det ville ta tid før han ville være tilbake, men jobben måtte gjøres.

I arbeidet i Kreftforeningen har også Romøren erfart dette ikke er uvanlig:

– Sjefen står for det medmenneskelige, mens den kreftrammede lurer på om jobben blir gjort.

Vikar kom raskt på plass, og det ga også Romøren den viktige tryggheten på at jobben hans ville bli gjort av folk han hadde tillit til.

Små ting virker

Nå er det Romørens daglige virke å snakke med næringslivet om kreft, holde foredrag, være i dialog med foreningenes partnere i næringslivet. Han hjelper dem med å rette oppmerksomheten også mot de små tingene:

– Del ut solkrem på firmafesten, det er en liten påminnelse om kreften.

Han er kjendis, og den statusen ble enda tydeligere etter innsatsen i NRKs seermagnet Mesternes mester i 2022. Han tapte finalen, men samtidig viste han norske folk hva som er mulig å få til, selv etter en slik kreftrunde.

Han trekker folk med sin åpenhet, erfaring og evner som relasjonsbygger. Han er blitt et forbilde for kreftoverlevere.

– Jeg blir ekstra glad når jeg ser at hele ledergruppa i en bedrift er på plass for å høre på. Det forteller meg at de tar kreft på alvor, sier Romøren.

Clas Brede Bråthen skulle gjerne beholdt Romøren i Skiforbundet, men mener jobben i Kreftforeningen passer særdeles godt.

I 2022 fikk Bjørn Einar Kreftforeningens ærespris sammen med Kristian Jørgensen, mannen han delte rom med på sykehuset. Prisen fikk de blant annet for kampanjen «Menn gjør noe med det».

Ingrid Stenstadvold Ross kaller han et «et skikkelig skup» for foreningen.

Å gi noe tilbake

Før jul i 2020 fikk hoppsjef Clas Brede Bråthen kreften enda tettere på livet. Kona Hege fikk påvist brystkreft.

– Jeg tenker umiddelbart død, men nå visste jeg mye mer.

I dag er ektefellen hans nettopp kommet tilbake i full jobb, helt kreftfri.

Nå kan du sikkert gjette hvem Bråthen tok den første telefonen til?

Nettopp – Bjørn Einar Romøren, som nå kunne gi tilbake omsorgen og støtten han fikk.