Arbeidsliv
Må bevare troverdigheten
En av utfordringene til informasjonsavdelingene i næringslivet er å bevare troverdigheten, mener norske næringslivsjournalister.
Dette innebærer først og fremst ærlighet, pluss evnen til å være selvkritisk. «De må ikke foredreie virkeligheten, men gi et reelt innblikk i hva som skjer. Positivt, så vel som negativt». Dette skriver analyseselskapet Aalund i sin rapport fra undersøkelsen «PR-barometeret», hvor 186 næringslivsjournalister fra de fleste store mediene i Norge har deltatt.
En annen utfordring informasjonsavdelingene står overfor er ifølge journalistene bruk av nye kommunikasjonskanaler som sosiale medier og Internett, herunder nettmedier. I en medieverden som er blitt mer uoversiktlig, med flere kanaler og mer informasjon, ligger det dessuten en utfordring i å klare skille mellom det som er viktig og det som er mindre viktig. Det gjelder å ikke drukne i strømmen av informasjon, men å klare å bryte igjennom.
Undersøkelsen viser for øvrig at journalistene i gjennomsnitt rangerer toppsjefers troverdighet til rundt syv, på en skala fra en til ti. På «evne til å kommunisere med pressen» ligger toppsjefene like under syvtallet, mens synlighet og tilgjengelighet rangeres til rundt seks.
Toppsjefers positive bidrag til profilering av virksomheten vurderes til rundt 6,5.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen