MDG: Vil ha ungdomslønn inn i partiprogrammet

På den måten slipper unge som står utenfor arbeidslivet å måtte få en diagnose og å dokumentere en hel masse greier for å få penger til livsopphold. Lønn kan gi mer mestring enn trygd.

Det sier Hildegunn Seip i MDG til Dagens Perspektiv. Seip er leder i partiets programkomité og til daglig gruppeleder for MDG i Kristiansand bystyre.

– Det vi jobber med til vårt neste partiprogram er omtrent det samme som LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad foreslo i Dagens Perspektiv sist uke, påpeker Seip. Bjørnstad ville ikke kalle opplegget for «lønn», men valgte begrepet «ungdomsytelse».

Men prinsippet er det samme: At unge skal slippe å stå i endeløse køer ved ulike offentlige etater og «bli utredet».

• LES MER | MDG-leder Arild Hermstad om arbeidslivspolitikken: – Det blir flere og flere unge som havner på uføretrygd, og verken høyre- eller venstresida klarer å tenke nytt

Testes ut i Trondheim

Programmakerne i MDG jobber med et forslag som ligner mye på et prøveprosjekt man skal sette i gang med i Nav i Trondheim. Ideen er enkel, skriver Fagbladet: Arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad … alt dette vil de sette en strek over – og heller tilby en lønn med en minstesats på rundt 237.000 kroner i året.

Målgruppen er ifølge Fagbladet alle under 30 år som enten står uten jobb eller utenfor studier, trolig i overkant av 2000 personer i trønderhovedstaden.

Trønderne har fått sin ide fra de to forskerne Anne Hege Strand og Jørgen Svalund ved forskningsinstituttet Fafo. De har i en ny studie intervjuet og gjort to spørreundersøkelser blant veiledere, ledere og mellomledere ved flere Nav-kontor. Forskerne konkluderer med at vi har lagd et trygdesystem som først og fremst tilbyr inntektssikring dersom du er syk. Det blir derfor et stort press på Nav-systemet for å finne en diagnose, slik at unge kan få en inntekt, skriver Forskning.no.

De to forskerne mener at man bør gå bort fra «diagnose-jakten» og heller innføre en ordning med det de kaller en «statlig ungdomslønn».

– Ved å bruke begrepet «lønn» får ungdommene en lønnsslipp som belønning for aktivitet. Det tror vi styrker deres selvfølelse, og ser ut til å være et viktig element i kvalifiseringsprogram. Det retter fokus mot at det lønner seg å drive med etterutdanning og videre tiltak for å nærme seg arbeidslivet, sier Anne Hege Strand til Forskning.no.

Variant av borgerlønn

Det er en slik ordning MDG nå jobber med å ta videre inn i sitt partiprogram.

– Men dette er vel en form for borgerlønn?

– Vi er ikke redde for å snakke om borgerlønn. Ungdomslønn er helt klart en variant av dette. Men det vi vil begynne med å prøve ut gjelder ikke all ungdom. Det vi foreslår, er en inntektssikring for dem under 30 år som verken har jobb eller utdanning. En slik ungdomslønn vil i tillegg kreve tett oppfølging av den enkelte, så de kan finne sin vei videre, sier programsjef Hildegunn Seip, og legger til:

– Når det er sagt, så er ikke jeg fremmed for at vi også kunne tenkt tanken om å gi ungdomslønn også til de som tar utdanning, og vurdere å slå dette sammen med Lånekassen på sikt. Dette handler jo om å investere i menneskers framtid.

– Men det kan være lurt å starte et sted, og prøve dette ut på de som står utenfor først.

Sovepute vs tillit

– Noen vil mene at dette vil bli en gedigen sovepute, og føre til at mange unge ikke vil gidde å anstrenge seg for å få jobb?

– Nei, jeg tror ikke dette vil bli noen sovepute. Jeg tror de fleste ønsker å bidra i samfunnet og delta i et fellesskap. Internasjonalt, der ulike typer borgerlønn er testet ut, har det ikke ført til lavere yrkesdeltakelse, men blant annet til at litt flere startet egen gründervirksomhet, framhever Seip.

Egentlig viser en slik holdning en litt gammeldags og utdatert forståelse for unge mennesker, mener hun.

Det endelige partiprogrammet for 2025 – 2029 skal MDG vedta på sitt landsmøte neste vår. Nå skal forslaget om ungdomslønn ut på høring i partiet, sammen med en lang rekke andre forslag.

– Fram til landsmøtet i 2025 skal vi følge nøye med på hva som skjer med forsøksprosjektet i Trondheim, sier MDG-politikeren.

Hildegunn Seip er MDGs sosialpolitiske talsperson og har jobbet mye med arbeids- og sosialpolitikk de siste årene. Hun mener det er helt naturlig for et parti som MDG å jobbe mot et mer «menneskevennlig arbeidsliv», som hun kaller det.

I det kommende partiprogrammet vil det komme flere forslag om et mer inkluderende arbeidsliv. Blant annet jobber MDG med ny politikk som skal få flere med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet, og med kortere arbeidstid for flere, forteller Seip.

En form for grunnytelse for alle, er et annet spor. Og da snakker man seg veldig nært opp til begrepet «borgerlønn».

– Vi har en del utfordringer i arbeidslivet som vi må finne en vei ut av. Mange, særlig unge, ser ikke ut til å finne sin vei. Jeg tror vi kan løse flere av våre utfordringer hvis arbeidslivet blir litt mer inkluderende. Det handler om å gi folk bedre tid. Hvis man tar med tempoet litt, så slipper flere til.

– Det snakkes mye om tillit og tillitsreform om dagen. Og, tillit til fagfolka er viktig, men vi bør ha tillit også til de som velferdssystemet skal være der for. Hvorfor skal man stole mindre på dem som er fattig eller utenfor? spør MDGs Hildegunn Seip.