Meglerhus: Finans Norge overdriver optimismen

«Bunnen er passert, optimismen stiger,» meldte Finans Norge tirsdag morgen, etter oppløftende resultater i Forventningsbarometeret for tredje kvartal. Men høye forventninger betyr ikke en «mer markert positiv utvikling i konsumet fremover,» advarer meglerhus.

Skal en tro det kvartalvise Forventningsbarometeret til Finans Norge, kan det virke som at det norske folket har ristet av seg sjokket av lavere oljepris og sterkt reduserte investeringer i oljenæringen.

Hovedindikatoren i det ferske barometeret viser en liten overvekt av pessimistiske svar (-4,1), men er likevel langt mer positiv enn i andre kvartal (-12,6). Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. I tillegg måles stemningen i ulike inntekts-, alders-, utdannings- og geografiske grupper.

– Resultatet fra forventningsbarometeret er en tidlig indikasjon på et stemningsskifte, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, som påpeker at barometeret viser «en overvekt av positive svar i de fleste aldersgrupper, i de ulike landsdelene og i de forskjellige inntektsgruppene.»

– Selv i vår hardest rammede landsdel, Sør/Vestlandet, registrerer vi en sterk økning i fremtidstroen, sier Kreutzer.

Det går riktig vei, men...

En skal imidlertid være forsiktig med å konkludere utifra disse resultatene, advarer blant andre meglerhuset Handelsbanken Capital Markets, ved økonom Marius Gunsholt Hov, i tirsdagens morgenrapport. Han legger til at ingen hadde noe offisielt estimat knyttet til den kvartalvise oppdateringen på konsumtilliten, men at «retningen var som ventet».

– Oppgangen var størst for vurderingen av landets økonomi; både for siste og for neste år. Det var oppgang også i vurderingen av egen økonomi og kjøpsplanene, men her var oppjusteringene noe mer moderate; dog, det går i riktig retning, skriver han, men legger til:

– Den største pessimismen ligger bak oss. Betyr dette mer markert positiv utvikling i konsumet fremover? Vi tror ikke det. For det første ga aldri det bratte fallet i konsumenttilliten et tilsvarende fall i konsumet. En viktig årsak til det er nok at konsumentene først og fremst har vært bekymret for «naboen», og ikke så mye for egen økonomi. Den faktiske konsumutviklingen har vist at varekonsumet har bremset opp, mens veksten i tjenestekonsumet har holdt seg oppe. Samlet sett er det fremdeles moderate utsikter til konsumvekst fremover.

Finans Norge trekker blant annet frem en oppbremsing og utflating av arbeidsledigheten som spesielt positive.

Dette advarte Handelsbanken mot i går, ved å påpeke det de mener er feilaktig omtale av sysselsettingstallene de siste månedene.

– Foreløpig ser vi ikke noe positivt omslag i de underliggende drivkreftene, selv om pessimismen har sluppet taket. Reallønnsveksten i år blir klart negativ, og forventningene til reallønnsveksten fremover er beskjedne. I tillegg viser AKU-tallene en fortsatt negativ tendens i sysselsettingen, skriver Gunsholt Hov.

Skeptisk Nordea, men...

Ifølge sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea har fallet i tillitsindikatoren fra tidligere månederhar i «svært liten grad» påvirket den faktiske tilpasningen til norske husholdninger.

– Så selv om oppgangen er positiv påvirker det ikke vårt syn på norsk økonomi vesentlig. Det er særlig tilliten til landets økonomi som har dratt indikatoren negativt. Trolig har svarene i undersøkelsen blitt påvirket av at folk har lest aviser og sett på nyhetene om svært tunge tider i oljebransjen, men de aller fleste har i liten grad blitt påvirket av oljebremsen selv. Konsumet har hele veien holdt seg godt oppe, og i boligmarkedet er det vanskelig å se at frykten for fremtiden preger utviklingen. Indikatoren gir derfor ikke nødvendigvis noe godt bilde av hva som kommer til å skje med det private konsumet, sier Olsen, men legger til:

– Likevel, Norges Bank har vist interesse for tillitsindikatoren og kommer til trolig til å slappe enda mer av etter dette siste tallet. Frykten for at oljebremsen skulle spre seg har påvirket rentesettingen så langt. Slik sett gjør tallet oss enda tryggere på at det ikke blir noe rentekutt i september.

Også DNB Markets' valutaanalytiker Camilla Viland nevner Finans Norges Forventningsbarometer i sin morgenrapport tirsdag:

Stort behov for investeringer

Finans Norge mener på sin side at «en aktiv finanspolitikk og målrettede tiltak, i kombinasjon med lave renter og et sterkt fall i kronekursen, har gjort at deler av norsk næringsliv har kunnet demme opp for noe av nedgangen i oljesektoren og de ringvirkningene det skaper.» De vedgår likevel at mye arbeid gjenstår, og advarer mot å gjøre det seneste Forventningsbarometeret til «en sovepute for de omstillingsutfordringene vi har i norsk økonomi.»

– Norge har fortsatt et stort behov for nytenkning og investeringer for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapning. Vi vet at små og mellomstore bedrifter over hele landet trenger finansiering. Derfor anbefaler vi at også Norge innfører den europeiske kapitalkravsrabatten for lån til små og mellomstore bedrifter, sier Kreutzer.

– Finansnæringen spiller en viktig rolle i omstillingen, og det er avgjørende at næringen får konkurransedyktige vilkår for å kunne fylle sin samfunnsrolle.