Nye regler om innleie omgås allerede

Om fire måneder gjøres nye regler for leie av arbeidskraft gjeldende. Men det nye lovverket kan omgås, og ifølge flere kilder Dagens Perspektiv har vært i kontakt med, er en rekke selskaper allerede i gang med endringer for å sno seg unna reglene som skal hindre sosial dumping.

– Dersom det viser seg at de praktiske konsekvensene av vedtaket gir uheldige utslag, håper jeg Stortinget er villig til å se på regelverket på nytt og er åpen for justeringer, sier statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet.

• LES OGSÅ – Som å proppe medisiner i en pasient som ikke er syk

Loven treffer ikke godt nok

Nye lover for inn- og utleie av arbeidskraft gjøres gjeldende 1. januar 2019. Et stortingsvedtak fra juni endrer vilkårene dramatisk for aktører i bemanningsbransjen og de som benytter seg av deres tjenester.

Men allerede to måneder etter stortingsvedtaket og fire måneder før regelverket trer i kraft, murres det på begge sider i arbeidslivet. Mye tyder på at lovendringene ikke treffer godt nok.

Flere sentrale kilder i fagbevegelsen, særlig tilknyttet bygg- og anleggsbransjen og helsesektoren, opplyser om kjennskap til selskaper som på ulike måter har funnet smutthull i de nye bestemmelsene. Disse benytter de nå til å omorganisere og innføre nye typer kontrakter for å omgå regelverket.

Så langt er hovedsakelig tre metoder registrert av ulike forbund:

• KALLER SEG NOE ANNET: Selskaper som ikke er tydelig definert og etablert som bemanningsbyråer, oppretter nye selskaper eller omregistrerer seg som underentreprenører – og blir dermed ikke omfattet av innleiereglementet. Dette er en taktikk som benyttes for å omgå det såkalte likebehandlingsprinsippet som skal sørge for at fast ansatte og innleid arbeidskraft har like arbeids- og lønnsvilkår.

• ALLTID PÅ PRØVE: Faste ansettelser svekkes ved bruk av kort oppsigelsestid etter avtale med tillitsvalgte, eller ved å bruke folk kun i prøvetiden, noe som tillater hurtigere oppsigelse. Dermed fremstår det som at selskapet ansetter folk i faste stillinger, men i praksis har de dem i arbeid i korte perioder av gangen.

• MINSTELØNN-SMUTTHULL: Selskapet ansetter folk i heltidsstillinger med garantert årslønn basert på den allmenngjorte minstelønnen. Men hvis arbeidstakeren tjener mer enn garantilønnen, sier arbeidsavtalen at bedriften ikke har ansvar for betaling mellom oppdrag. Det vil si at arbeidstakeren får betalt for de timer vedkommende arbeider, og arbeidsgiveren betaler for de timer vedkommende ikke arbeider (mellom oppdrag) inntil arbeidstakeren har oppnådd sin garanterte årsinntekt. Ved opphold i arbeidet (mellom oppdrag) etter at minste årsinntekt er oppnådd vil arbeidsgiveren stoppe utbetalingene.

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, bekrefter at de har fått flere meldinger om at aktører i bemanningsbransjen nå aktivt jobber for å unngå og omgå de nye reglene for inn- og utleie av arbeidskraft.

For fagforeningene er dette svært dårlig nytt. De har kjempet hardt for lovendringer som struper bemanningsbransjen og frykter for konsekvensene dersom arbeidsgiverne kan omgå de nye reglene uten nevneverdige konsekvenser.

– Vi kommer til å ta kontakt med flere av selskapene dette gjelder i høst, sier Krogstad i en knapp kommentar, uten å ville utdype hvilke.

Fellesforbundet kommer også til å ta kontakt med NHO i løpet av høsten for å forsøke å finne felles løsninger, sier han.

Kan bli omkamp

Stortingsvedtaket fra juni forutsatte at konsekvensene av de nye reglene skal evalueres fortløpende, en såkalt følgeevaluering. Det sikret regjeringen flertall for med støtte fra KrF og Arbeiderpartiet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) var saksordfører for de ulike forslagene om bemanningsbransjen på Stortinget. Selv om han er glad for endringene som ble gjort, tror han at følgeevalueringen fort kan bli til en omkamp i Stortinget.

– Vi så ingen mulighet for å endre dette med underentrepriser og mulighetene for omgåelse den veien, ved å leie inn firmaer eller selvstendig næringsdrivende, i denne omgang. Det kan man fortsatt gjøre, med de rettigheter og plikter det medfører, sier han, og fortsetter:

– Det mest alvorlige med disse måtene å omgå regelverket på, er det som handler om faste ansettelser. Vi ville sikre forutsigbarheten for arbeid og inntekt for den enkelte hver måned. Jeg var redd for at dette ikke ble godt nok inngjerdet med de nye reglene, sier saksordfører Lundteigen.

Lundteigen sier at han derfor ikke er overrasket over at det blir gjort forsøk på å omgå de nye reglene. Men han advarer de som prøver å være smarte og som rører i opprørt sjø:

– Dette kan fort bli en sak for Stortinget, og med en gang det skjer kan det det like gjerne ende med ytterligere innstramminger, sier han med en advarende pekefinger til regjeringen.

Justering

Innleie av arbeidskraft har i lengre tid vært et hett diskusjonstema i politikken og det organiserte arbeidslivet. Selv om mange ønsket seg et totalforbud, oppfattes endringene som ble trumfet gjennom av en samlet opposisjon i samarbeid med KrF som en stor seier for venstresiden og et nederlag for Solberg-regjeringen. I juni omtalte statsministeren endringene som regjeringens største nederlag i forrige stortingsperiode.

Under sin halvårlige pressekonferanse i juni advarte Erna Solberg om at konsekvensene av endringene var for uvisse, og oppfordret Stortinget til å være åpen for å gjøre justeringer dersom en planlagt evaluering av de nye reglene viser «uheldige utslag». Hun fikk gjennomslag for at det skal utføres en evaluering av endringene. Økt byråkrati for bedriftene er en av konsekvensene statsministeren frykter. Irettesettelsen fra Solberg falt ikke i god jord blant hennes meningsmotstandere; «arrogant», mente Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson Hadia Tajik.

– Ikke overrasket

NHO organiserer mange bemanningsbyråer og tok til orde for helt andre løsninger enn det Stortinget landet på. De er ikke overrasket over at nye gråsoner og smutthull dukker opp.

– Vår frustrasjon er at det lages regler som ikke håndheves. Vår største frykt med lovendringene som kommer, er at dette blir en begrensing av de seriøse bedriftene som følger lover og regler, og at reglene ikke i tilstrekkelig grad håndheves, slik at det blir enda bedre rom for de useriøse enn det de har i dag, sier direktør for bemanningsbransjen i NHO Service og Handel, Even Hagelien.

Flere av deres medlemsbedrifter slår allerede fast at regelendringene fører til en mer tungrodd virksomhet.

– Det er ikke tvil om at noe av det de nye reglene medfører er betydelig mer byråkrati. Det vil bli mye mer administrativt krevende enn tidligere. Noe kan løses med gode datasystemer, men det kan også bety at store aktører blir foretrukket foran de litt mindre, tror han, og understreker at vi fortsatt er langt unna å se alle konsekvensene av lovendringene.

Even Hagelien er ikke overrasket over at enkelte aktører forsøker å omgå de nye reglene. Men i tillegg til at mange tyr til kreative løsninger i kontrakter og organisering, er NHO bekymret for at det nye regelverket vil favorisere utenlandske tjenesteleverandører. Selv om allmenngjorte tariffavtaler gjelder, forholder utenlandske selskaper seg til EØS-direktivet om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting og hjemlige regler om for eksempel midlertidige ansettelser.

– Hvis man da står i en situasjon der det lønner seg å ansette midlertidig i stedet for å ansette fast, så vil det kunne ende opp med at det blir lettere å levere helsepersonell fra Sverige enn fra Norge, og det vil igjen gå på bekostning av norske arbeidsplasser, advarer Hagelien.

Nye kontrakter

Hagelien understreker at «ikke alle tilpasninger til et nytt regelverk er useriøse».

– Man tilpasser seg alltid det regelverket man har, men det er viktig at det regelverket ivaretar de seriøse aktørene, sier han.

I løpet av få uker er NHO klare med en ny standardkontrakt for alle sine medlemmer i bemanningsbransjen.

– Vi er veldig opptatt av ryddighet og at vi nå får på plass kontrakter som er lovlige. Så kommer vi til å være ekstra tydelige på at for kreative løsninger i bransjen vil virke mot sin hensikt. Vi er opptatt av at man skal ha en bærekraftig bemanningsbransje i fremtiden, og da kan også lovlige løsninger være lite lurt, dersom de har til hensikt å omgå et bestemt regelverk. Vi er opptatt av at man følger loven og at man har rutiner og modeller som samfunnet aksepterer, sier han.