Stadig mindre bærekraft i pensjonssystemet

Pensjonsreformen i 2011 er blitt hyllet som en politisk bragd som fikk på plass krevende endringer i penjonssystemet og gjorde det enklere å finanisere på lengre sikt.

I korte trekk ble det lagt opp til at vi jobber litt lengre og at mer av risikoen for verdiøkning i pensjonsbeholdingen legges over på hver av oss i såkalte innskuddspensjonsordninger.

Her settes en liten prosent av lønnen settes av hvert år og investeres i finansmarkedene omtrent slik man selv ønsker - med høy eller lav risiko.

Også offentlig sektor er på vei over i en form for slike ordninger.

Så langt har dette vært en lukrativ ordning for det fleste - i hvert fall de som har satt pengene i aksjer. Selv med svingende finansmarkeder, har de siste tiårene vært preget av jevn oppgang på børsene og stadig lavere renter. Problemet oppstår først når avkastningen uteblir eller faller.

8. best i verden

Aktører i finansbransjen er også ganske fornøyd med det norske pensjonssytemet.

Ifølge Mercer CFA Institute Global Pension Index-studien har Norge verdens åttende beste pensjonssytem hvis man ser på tre kriterier; tilstrekkelighet, som vil si om det gir nok penger til den enkelte; integritet, om regelverk beskytter fremtidens pensjonsiter; og bærekraft, om staten kommer til å ha pengene fremtidens pensjonister har krav på.

Riktignok rangerer indeksen bare 39 nasjonale systemer, men dette er de rikeste landene og trolig også de som har de mest avanserte penjonssystemene.

Helt øverst troner Nederland og Danmark. Også Sverige og Finland rangeres høyere enn pensjonssystemet vårt, men det er ikke akkurat store forskjeller.

Mindre bærekraftig

I 2019 kom det norske systemet på skjetteplass, så pilenen peker også feil vei. Hva skjer?

Indeksen viser at det norske systemet skårer høyt på tilstrekkelighet (73,4 poeng) og integritet (90,3 poeng), men lavt på bærekraft (55,1 poeng).

Faktisk er det på statens evne til å ha penger til fremtidens pensjonister at Norge faller fra. I 2020 lander vi på 16. plass, ned fra 11. plass i 2017.

– Til tross for pensjonsreformen i 2011, utformet for å få nordmenn til å jobbe lenger og gjøre pensjonsalderen mer fleksibel, blir det norske pensjonssystemet mindre bærekraftig for hvert år som går. Nordmenn har høy tillit til systemet, og til at de vil få pensjonene de har blitt lovet. Men det er et gap mellom folks oppfatninger og økonomiske realiteter, sier Annabell Siem Mathiesen, daglig leder i Mercer Norge.

Mer kontroll over egen pensjon

Neste år innfører Norge egen pensjonskonto for alle med innskuddspensjon. Den innebærer at 1,5 millioner nordmenn vil få all sin pensjonssparing samlet på én konto, som de selv administrerer.

– Egen pensjonskonto vil føre til lavere gebyrer, mer valgfrihet for privatpersoner, og forhåpentligvis mer konkurranse mellom pensjonstilbydere. Den enkelte vil få mer kontroll over sin pensjonssparing. Men det betyr både større muligheter og større risiko, sier Tor Olsen, kundeansvarlig i Mercer Marsh Benefits Norge.

– Arbeidsgivere vil nå få et stort ansvar for å sørge for at deres ansatte forstår konsekvensene av sine pensjonsvalg, og å hjelpe dem sikre sin fremtidige finansielle sikkerhet. Bare 1 prosents endring i avkastning eller gebyrer kan gi 20 til 30 prosent høyere pensjon, sier Olsen.