Arbeidsliv

Start tidlig, spar lenge, jobb lenge

I fremtiden får arbeidstakerne mer og mer ansvar for egne pensjonsordninger. Ukeavisen Ledelse har snakket med tre eksperter om hvilke gode råd om pensjon de vil gi arbeidstakere med høyere utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Et gjennomgående råd fra alle er å huske på at tross ulike pensjonsordninger fra arbeidsgivere er det Folketrygden som er den viktigste pensjonen. For å få maks ut av denne bør man tjene mest mulig i ren, skattbar inntekt over lang tid og stå i jobb lenge.

  • Den «ideelle»lønnen - for full pensjonspott - er rundt 627 000 kroner.
  • Men hva som er best, kan avhenge om du driver i egen næring, i privat eller offentlig sektor - og naturligvis hvor lenge det er til du pensjoneres.
  • For arbeidstakere som nærmer seg AFP-alderen på 62 år er det viktig å stå i jobb, og for unge er det viktig å sikre seg mot uførhet

Her er ekspertenes råd:

Øyvind Røst, journalist i Dine Penger og spesialist på pensjon:

–Sørg for høy lønn lenge.

1. Stå lenge i jobb og skaff deg høy lønn

Forenklet sagt får alle rundt halvparten av sin inntekt i alderspensjon fra folketrygden. De som er født i 1963 eller senere opptjener alderspensjon i folketrygd med 18,1 prosent av lønn inntil 7,1 ganger G (grunnbeløpet, som er på88 370 kr). For tiden betyr det rundt 627 000 kroner. Det viktige er derfor åstålenge i jobb med pensjonsgivende inntekt. Det vil lønne seg for de fleste åfåen lønn på627 000 kroner eller mer såfåfort som mulig. Dette er viktigere enn åfåandre frynsegoder fordi man får 18,1 prosent i pensjonsopptjening av -lønnen.

2. Jobb over 30 år hvis du er offentlig ansatt

Offentlig ansatte i staten har en ytelsespensjon som tjenestepensjon. Den fungerer slik at folketrygden pluss tjenestepensjonen skal gi deg 66 prosent av lønnen du hadde før du blir pensjonist når du blir pensjonist. For åfåfull opptjening mådu ha jobbet tilsvarende 30 år påheltid i det offentlige.

3. Sjekk din tjenestepensjon

Privat ansatte har en tjenestepensjon påtoppen av folketrygd. De aller fleste har innskuddspensjon der mellom to og åtte prosent av lønnen betales inn. En normal innskuddspensjon vil anslagsvis utgjøre rundt ti prosent av din tidligere lønn når du pensjonerer deg som du får påtoppen av Folketrygden, slik at summen blir rundt 60 prosent av tidligere lønn.

Har du en dårlig tjenestepensjon eller du har lønn over 627.000 kroner i året, vil tallet bli lavere enn 60 prosent. Husk at du kan fåmer i kroner i pensjon om du får 50 prosent av en høy lønn enn 66 prosent av en lav lønn.

4. Spar i gjeld

Du kan spare privat i tillegg. Sparing bør foregåi aksjer, aksjefond og ved åbetale ned gjeld.

De fleste kan forvente åleve 10 - 25 år som pensjonist.

5. Næringsdrivende må tjene over 600 000 for å tjene påegen tjenestepensjon

Egen tenestepensjon for næringsdrivende er lønnsomt for næringsdrivende som har høyere inntekt enn 627 000 kroner. Næringsdrivende med lavere pensjonsgivende inntekt enn 600 000 kroner bør prioritere høyere inntekt og heller spare i aksjefond og nedbetale gjeld. Innskudd i tjenestepensjon reduserer brutto inntekt og dermed pensjonsopptjening hvis inntekten er under 627.000 kroner.

Stein Reegård, sjefsøkonom og avdelingsleder av Samfunns-politisk avdeling i LO:

– Best med brede, kollektive ordninger.

LO ønsker seg generelt kollektive ordninger og er skeptiske til individuelle ordninger.

1. Unngå individuell pensjonsparing

Individuell pensjonssparing er en small ordning som til tross skattefordelen sådårlig at selv forsikringsselskapene nøler med åmarkedsføre den. Arbeidstakere i alle aldersgrupper er best tjent med brede kollektive ordninger som samler mange arbeidstakere påtvers av bedrifter og bransjer. Private og smale ordninger gir mindre pensjon for pengene pågrunn av dyr drift og lite robuste rettigheter. Tjenestepensjonene i offentlig sektor kommer nær folketrygd i bredde, men det viktige her er åståi jobb fram til pensjonsalder, da de siste årene betyr mest for den årlige pensjon. For unge er det viktig åsørge for åha uførepensjon.

2. Få lønn beskattet og velg AFP

Folketrygden gir et betydelig bidrag ogsåtil høyere lønte, selv om det er lavere lønninger som relativt sett behandles mest gunstig. Oppskriften for pensjonsopptjening er åfålønn innberettet og beskattet, uansett varighet påarbeidsforholdet og antall arbeidsgivere.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en kostnadseffektiv bred ordning. Det er særlig viktig for de eldre åvære i AFP-dekket virksomhet, fordi man måvære i jobb ved fylte 62 år for åkvalifisere. Har man sluttet før, får man ingenting. Til gjengjeld er opptjeningstiden innenfor systemet bare 5-7 år.

3. Vær bevisst på typen privat tjenestepensjon

Arbeidstakere som har de «gode gamle ytelsesordningene» bør bli i virksomheten dersom den sluttfører det tilsiktede pensjonsnivået, men de fleste går over til innskuddsordninger. Åskifte jobb koster ekstra i form av ekstra administrasjonskostnader og vanskelige oversikt.

4. Gå til privat sektor om du vil jobbe lenge

Lenger i jobb gir mer i pensjon. Litt forenklet kan hvert års utsettelse av pensjonsuttaket gi 5-7 prosent økt årlig pensjon etterpå, ialelfall i privat sektor. I offentlig sektor er det i dag mindre mulighet til åkombinere pensjon med arbeid uten at pensjonen reduseres. Ønsker man åjobbe lenge bør man tenke seg ansettelse i privat sektor mot slutten av yrkesløpet. Man kan ta ut pensjoner i offentlig sektor som ikke reduseres mot arbeidsinntekt forutsatt at denne kommer fra en jobb i privat sektor.

Anders Kvam, spesialrådgiver, Tekna

– Start sparingen tidlig.

1. Få oversikt over dine ordninger

Ha oversikt over pensjonen du tjener opp. Bruk nav.no og norskpensjon.no til å få et bilde av hvilken pensjon du kan forvente, og bruk dette til å vurdere om du trenger å spare selv i tillegg. Det er mange måter å spare på, nedbetaling av gjeld er også sparing, selv om det kanskje ikke gir den høyeste avkastningen.

I ny folketrygd er pensjonsnivået basert på alle år du jobber. Det er derfor viktig å følge med og sette seg inn i hvilken pensjon en kan forvente fra NAV, de individuelle forskjellene blir større enn de var tidligere. Innlogget på nav.no er det en kalkulator som alle bør prøve. Perioder uten opptjening, som utenlandsopphold, studier, eller annet, vil nå redusere pensjonen i større grad enn tidligere.

2. Arbeidsgivers pensjon er viktig for høytlønnede

Folketrygden gir klart lavere pensjon for høytlønte enn for lavtlønte. Arbeidsgivers pensjonsordning gir et viktig tillegg til folketrygden. Dette er derfor også viktigere jo høyere lønn en har – spesielt for lønn over ca 630 000.

Sett deg inn hvilke pensjons- og forsikringsordninger arbeidsgiver tilbyr, her er det i praksis to ulike varianter, ytelsesordning og innskuddsordning. Særlig for innskuddsbaserte pensjonsordninger er innskuddene i ung alder viktige.

3. Sjekk alltid pensjonsordningen når du søker jobb !

Ha pensjon med i vurderingen sammen med lønn og andre goder bedriften vil tilby. Pensjon kan oppfattes som utsatt lønn, penger arbeidsgiver gir deg i dag, men som du ikke får før om lang tid. I innskuddsbaserte ordninger er avkastningen på mange måter avgjørende for hvor stor pensjonen vil bli. Normalt kan du påvirke forvaltningen av innskuddene selv. Jeg anbefaler alle å sjekke ut hvilken forvaltning midlene er plassert på som standard. Generelt anbefales høy aksjeandel for unge og lavere for de eldre.

4. Uførepensjon på egen hånd

En god uførepensjon er viktig – men den er ikke obligatorisk. Hvis arbeidsgiver har dårlig tilbud her, bør du vurdere å forsikre deg ytterligere selv (og eventuelt forsøke og kreve høyere lønn til dette).

Powered by Labrador CMS