– Staten må sette seg på toget

– Staten skal gå foran i arbeidet med å inkludere flere, fastslo kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland da regjeringen onsdag markerte starten på sin inkluderingsdugnad for å få flere i arbeid.

Inkluderingsdugnaden er et viktig punkt i regjeringens politiske plattform, som blant annet fastslår at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Starten på dugnaden ble markert med en stor oppstartkonferanse i Oslo, der regjeringen var godt representert. I tillegg til Mæland stilte statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

De gode eksemplene sto sentralt på oppstartkonferansen. Men selv om regjeringen har lovet at staten skal gå foran, var det hovedsakelig private bedrifters inkluderingsinnsats som ble vist fram.

På rekke og rad fortalte ledere fra turtøyprodusenten Stormberg, bilkonsernet Møller, butikkjeden XXL, entreprenørbedriften BetonmastHæhre og flere andre private bedrifter om sin innsats for å inkludere mennesker som sliter med å få seg en jobb.

Les også: – Urovekkende mange unge synshemmede på uføretrygd

– Staten må komme på banen

Mangelen på gode eksempler fra staten på oppstartkonferansen kan skyldes at staten ikke har vært god nok på dette området, mener kulturminister Trine Skei Grande.

– Staten har ikke vært så flink. Det er ofte små og mellomstore bedrifter som har tatt ansvar. Så det er viktig at vi kommer på banen, sier Skei Grande til Velferd.

Også arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie erkjenner at staten har et forbedringspotensial.

– Staten har ikke alltid vært like god. Privat sektor er ofte bedre. Vi skal tvinge oss selv til å ta dette alvorlig, sier Hauglie.

– Vi må blant annet se på utformingen av statlige stillingsannonser og hvordan ansettelsesintervjuer gjennomføres, sier hun til Velferd.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skoleprosjekt

Et av de gode eksemplene som ble presentert under konferansen, er Skoleprosjektet, som har opphav i Vikersund. Dette er et prosjekt der entreprenørbedriften BetonmastHæhre samarbeider med blant andre Buskerud fylkeskommune og Nav.

– Prosjektet startet opp i 2016 og tanken bak var å gi unge som av forskjellige årsaker har falt ut av det vanlige skoleløpet en mulighet til å få seg utdanning og jobb, sier Lars Hæhre fra BetonmastHæhre.

– I utgangspunktet mente vi det ville være en suksess om vi lyktes med én elev. Resultatet etter to år er imidlertid at hele 31 av 36 elever har fullført prosjektet. Dette er rett og slett en solskinnshistorie.

På inkluderingskonferansen fortalte Hæhre at bedriften har lang erfaring med å jobbe med unge som har falt ut av skolen, og at de gjennom det har fått mange lojale medarbeidere.

– Det er givende å jobbe med at ungdom som har kommet på feil spor, kommer på skinnene igjen, fastslo Hæhre og oppfordret offentlig sektor til å kjenne sin besøkelsestid.

– Nå må det offentlige henge med og sette seg på toget. For det går nå.

Les også: Flere uføre hvert år under Solberg, nå starter dugnaden

Departementene har ansvaret

Det er departementene som har hovedansvaret for at staten følger opp sine forpliktelser i inkluderingsdugnaden, ifølge kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

– Staten har et eget traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal nå utvides til å omfatte personer med hull i CV-en, fortalte hun på oppstartkonferansen for inkluderingsdugnaden.

Der hadde hun med seg et rundskriv til departementene der de får beskjed om hva som skal gjøres for å sette dugnaden ut i livet.

Statlige virksomheter skal blant annet registrere hvor mange av de nyansatte som har nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en og rapportere om dette i sine årsrapporter.

Forventninger til staten

Blant deltakerne på oppstartkonferansen for inkluderingsdugnaden var direktør Ingrid Ihme i Telenor Open Mind, som i mange år har jobbet med å inkludere funksjonshemmede og innvandrere i arbeidslivet.

Ihme har forventninger til statens innsats i dugnaden.

– At staten gjør noe er viktig. Det betyr at personer med nedsatt funksjonsevne kan få tilgang til interessante og utfordrende jobber, sier hun til Velferd.

– Lite konkret

Også seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund var til stede på oppstartkonferansen. Han synes det er positivt at regjeringen er så godt representert når dugnaden settes i gang, men etterlyser mer konkrete tiltak for å lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet.

– Det er mye god vilje, men det er få konkrete tiltak. Det er bra at man inviterer til dugnad og at så mange fra regjeringen stiller opp. Men vi trenger konkret handling, sier Fuglerud.

Han viser til en fersk undersøkelse, som Velferd nylig har omtalt, der det kommer fram at svært mange unge synshemmede ender på uføretrygd. For mange skjer det uten at de har fått få prøvd seg i arbeidslivet.

– Regjeringen må vise i praksis at dette er noe man vil gjøre noe med, sier Fuglerud. Han mener det trengs kraftigere virkemidler enn det man har hatt til nå.

– Vi har blant annet foreslått radikal kvotering. Det innebærer at når en person med nedsatt funksjonsevne søker på en jobb, skal vedkommende innkalles til intervju, sier Fuglerud til Velferd.