Statsforvaltningen vokser videre

Tallene er hentet inn fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg gjennomfører DFØ hvert år en egen kartlegging av hvordan omorganiseringer i statsforvaltningen påvirker antall arbeidsforhold.

Ifølge den var det 173.269 arbeidsforhold i staten som helhet i 2021. Året før var tallet 164.150. Det er altså en økning på 6.233 arbeidsforhold. 872 av disse kan tilskrives omorganiseringer, ifølge statistikken til DFØ. Justert for det, har det vært en økning i antall arbeidsforhold på 5.361. Det betyr en økning på 3,3 prosent.

Størsteparten jobber i statsforvaltningen. Den består av departementer og underliggende virksomheter, inkludert utenrikstjenesten, mens resten er fordelt på Stortinget, Sametinget og domstolene.

Med underliggende virksomheter menes for eksempel Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, politiet, Forsvaret, Statens Vegvesen og ulike tilsyn.

Underliggende virksomheter

Den generelle sysselsettingsveksten i landet var på 3 prosent i 2021, sammenlignet med året før. Den i statsforvaltningen lå på 3,3 prosent, justert for omorganiseringer.

Det er de underliggende virksomhetene som har hatt størst vekst i antall ansatte fra 2020 til 2021 – fra 160.000 til rundt 166.000. Derimot har antallet ansatte i departementene holdt seg stabil. I 2021 var det 4.443 arbeidsforhold, en nedgang på 67 fra 2020.

Det hører med til historien at noe av veksten skyldes koronapandemien og den statlige håndteringen av den. I 2021 var det 1.411 arbeidsforhold knyttet til den. Det gjaldt både faste og midlertidige stillinger. Det utgjorde rundt 20 prosent av den totale veksten i statsforvaltningen.

Virksomhetene med størst andel koronarelaterte stillinger var Nav, OsloMet, politiet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), viser DFØ-tallene.

Størst vekst i Nav

Størst vekst i antall ansatte fra 2020 til 2021 hadde Nav, med 839 flere. Deretter følger Skatteetaten med en vekst på 816, politi- og lensmannsetaten med 664, Forsvaret med 594 og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Størst nedgang hadde Statens Vegvesen med 111 arbeidsforhold, Forbrukerrådet med 69, Kystverket med 58, Statped (Statlig pedagogisk tjeneste) med 48 og Mattilsynet med 33 stillinger.

Desidert flest i Oslo

Geografisk fordelte antallet arbeidsforhold i statsforvaltningen seg slik i 2021:

• Oslo 45.400 (26,8 prosent av totalen)
• Trøndelag fylke 17.420 (10,3 prosent)
• Viken 17.285
• Vestland 17.013
• Troms og Finnmark 9.327
• Rogaland 8.488
• Vestfold og Telemark 7.513
• Innlandet 7.208
• Agder 6.107
• Møre og Romsdal 4.272

Det betyr at mer enn hver fjerde ansatt i statsforvaltningen jobber for tiden i hovedstaden. De laveste andelene av arbeidsforhold i statsforvaltningen har fylkene Møre og Romsdal, Agder og Nordland. Alle tre ligger under 4 prosent hver, ifølge DFØs tall.

Ikke overraskende er Oslo også fylket med høyest andel arbeidsforhold i statsforvaltningen av den totale sysselsettingen, nemlig 9 prosent. Viken er fylket med lavest andel – 3,1 prosent.

– Sentralisering siden 2013

– Sentraliseringen av statlige arbeidsplasser følger en langsiktig utvikling under Solberg-regjeringen siden 2013 hvor antallet statsansatte i distriktet er blitt betydelig redusert, mener kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

– Etter åtte år med Høyres sentraliseringspolitikk trengs det nye grep for å legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, sier han.

I august endret Støre-regjeringen retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon.

Og Gjelsvik varsler at han akter å ta dem i bruk.

– Med de nye retningslinjene vil vi aktivt gjøre vurderinger for lokalisering av statlige arbeidsplasser i mindre sentrale kommuner, understreker han.

• Her finner du flere tall.