– Urovekkende mange unge synshemmede på uføretrygd

34 prosent av svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år har uføretrygd. Det går fram av en undersøkelse blant unge synshemmede om deres erfaringer med Nav.

Undersøkelsen omfatter telefonintervjuer med 99 synshemmede og er gjennomført av Opinion AS for Norges Blindeforbund. Intervjuene ble gjort i april i år.

Hele 44 prosent av dem som oppgir at de har uføretrygd, fikk det da de var 20 år eller yngre. 29 prosent søkte da de var 18 år.

Uføretrygd i stedet for arbeid

Leder Unn Ljøner Hagen i Norges Blindeforbund reagerer kraftig på tallene som kommer fram i undersøkelsen.

– Vi er veldig bekymret over at det ser ut til at mange svært unge synshemmede får uføretrygd istedenfor bistand til å komme ut i arbeid, sier hun.

– Uføretrygd skal være noe som gis når alle andre tiltak for å komme i jobb er prøvd. Imidlertid viser denne undersøkelsen at uføretrygd er det første tiltaket mange 18-åringer får. Da har man erkjent på et tidlig tidspunkt at mulighetene for å komme i arbeid er svært små, eller ikke til stede.

Forslag fra Nav

Opinions undersøkelse viser at mange som ikke er på uføretrygd, har fått forslag fra Nav om å søke uføretrygd. Hver tredje sterkt svaksynte har fått dette forslaget fra Nav – selv om de selv ikke har valgt å søke om uføretrygd.

Samtidig går det fram at alle i undersøkelsen ønsker arbeid.

– Det er urovekkende at så mange unge synshemmede faller utenfor. Og det er kritikkverdig hvis Nav motiverer dem til å ta uføretrygd i stedet for å komme i arbeid, mener Ljøner Hagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mange har høyere utdanning

Halvparten av de unge synshemmede som er intervjuet i undersøkelsen, har høyere utdanning. Det er en høyere andel enn blant folk flest, og viser at synshemmede er kvalifisert til å delta i arbeidslivet, fastslår lederen i Norges Blindeforbund.

– Dette viser at svaksynte og blinde er en viktig ressurs på arbeidsmarkedet, som må utnyttes bedre enn det som er tilfellet i dag, sier hun.

Bare to prosent av unge synshemmede under 25 år er i full jobb, mens tallet er 27 prosent for den øvrige befolkningen. Det går fram av Statistisk sentralbyrås nye levekårsundersøkelse blant personer med synshemning.

I alderen 25-44 år er 41 prosent av synshemmede i full jobb, mens tallet for befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe er 77 prosent.

– Mangel på jobb eller tiltak fra Nav ser ut til å gjøre at unge synshemmede må velge enten utdanning eller uføretrygd. Samtidig er det mange som faller helt utenfor både arbeid og utdanning, sier Ljøner Hagen.

Hun mener skoleverket må ta sin del av ansvaret for at mange synshemmede ender på uføretrygd.

– Synshemmede blir motivert av lærere til å søke fritak fra fag. Det resulterer i at de ikke får studiekompetanse og dermed får mindre sjanse til å kvalifisere seg til arbeid.

Holdninger og kunnskap

Norges Blindeforbund mener lav arbeidsdeltakelse blant synshemmede henger sammen med både holdninger og mangel på kunnskap, blant annet om mulighetene knyttet til ny teknologi.

– Nye teknologiske løsninger innebærer at det er mange oppgaver man kan løse uten å bruke synet. Og mange synshemmede er racere når det gjelder å bruke ny teknologi, sier Ljøner Hagen.

Hun mener både Nav og arbeidsgivere har et ansvar for at synshemmede ikke blir henvist til uføretrygd.

– Nav må bruke virkemidlene de rår over. Og arbeidsgivere må jobbe med sine holdninger. Mange tror at synshemmede ikke kan klare en jobb. Dermed får de ikke mulighet til å vise at de kan.

Nav: – Ikke trygd i stedet for arbeid

Nav tilbakeviser at unge synshemmede skyves over på uføretrygd uten at andre alternativer er forsøkt.

– Det er ikke riktig at Nav tilbyr uføretrygd i stedet for å gi folk bistand til å komme i jobb, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien. Han forsikrer om at Nav er svært opptatt av å øke arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne.

– Vi har veldig god kompetanse i etaten på synshemmede. Så er det naturligvis et spørsmål om denne kompetansen er tilgjengelig i det enkelte brukermøte. Men Nav-kontorene skal ha kjennskap til at kompetansen finnes.

Et nyansert bilde

Grundtjernlien mener Opinions undersøkelse gir et nyansert bilde av synshemmedes erfaringer med Nav.

Av de 99 personene som er intervjuet i undersøkelsen, sier 28 at Nav har foreslått at de skal søke uføretrygd. Halvparten av disse mener at dette var en riktig løsning, påpeker Grundtjernlien.

– I undersøkelsen sier også åtte av ti at de har hatt arbeidsrettede tiltak. Det viser at vi ikke tilbyr uføretrygd uten at andre tiltak er forsøkt.

Ifølge Grundtjernlien vil den pågående digitaliseringen av tjenestene i Nav bidra til å styrke innsatsen for å få synshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

– Digitaliseringen inkluderer tjenester knyttet til veiledning og oppfølging og vil gi bedre tilgang til informasjon om hjelpemidler og muligheter for tilrettelegging, sier han.

Ikke noe valg

Mikael Bentsen (28) er en av mange synshemmede som har fått uføretrygd i ung alder.

– Jeg hadde i praksis ikke noe valg og sa ja til uføretrygd. Men jeg har hele veien ønsket å komme i ordinær jobb. Nå jobber jeg med radio og lydavis på timebasis og har et håp om å komme inn i fast jobb, men foreløpig har ikke det latt seg gjøre, sier han.

Mangel på høyere utdanning begrenser Mikaels jobbmuligheter. På videregående skole opplevde han å få fritak i flere fag uten at han hadde bedt om det selv. Dette gjorde at han ikke fikk mulighet til å ta den utdanningen han ønsket, siden han manglet studiekompetanse.

– Jeg ble anbefalt å søke fritak blant annet i matte, naturfag og et mediefag. Jeg var ikke klar over at det ville bety at jeg ikke fikk studiekompetanse, sier han.

Kunnskap og kapasitet

Når elever oppmuntres til å søke fritak fra fag, skyldes det både mangel på kunnskap om tilrettelegging og manglende kapasitet, mener Mikael Bentsen.

– Når du er den eneste synshemmede i klassen og du ikke kan se det som står på tavla, er det utfordringer. Det er lettere for lærerne å gi fritak enn å tilrettelegge undervisningen.

Mikael konstaterer at det er vanskeligere å få fast jobb når man ikke har relevant utdanning. Og i mediebransjen er det kamp om jobbene. Likevel har han tro på en framtid i radiobransjen.

– Det som er fint med radio, er at man kan bruke ørene, sier han.

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---