Arbeidsliv

Torbjørn Røe Isaksen har varslet at han vil rydde opp i dagligvarebransjen.

– Vi går inn i 2020 med stor usikkerhet

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har gjort det til en hovedoppgave å rydde opp i dagligvarebransjen. Nå venter næringen i spent på hva som kommer i 2020.

Publisert Sist oppdatert

– Det er et rotete bilde vi står overfor, og vi går inn i 2020 med stor usikkerhet rundt hva som vil skje med dagligvaremarkedet, sier varehandelsekspert Odd Gisholt ved Institutt for marketing til NTB.

Det siste året har det skjedd en rekke ting på dagligvarefronten etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har gjort det til en av sine hovedoppgaver å rydde opp i det han mener er for høye priser, for dårlig utvalg og for dårlig konkurranse.

I sommer kom det fram at norske butikker har høyere priser og dårligere utvalg enn våre naboland. I høst viste en gransking fra Konkurransetilsynet at Norgesgruppen får langt bedre betingelser enn sine konkurrenter. De undersøker nå om prisforskjellene kan være ulovlige. I en ekstern undersøkelse ble det likevel slått fast at store innkjøpsvolum ikke alene kan forklare prisforskjellene.

I desember ble det også lagt fram en lov om god handelsskikk som skal gjøre forhandlingene i dagligvarebransjen ryddigere. Denne skal behandles i Stortinget på vårparten.

Vi går inn i 2020 med stor usikkerhet rundt hva som vil skje med dagligvaremarkedet

Tror ikke på forbud mot prisdiskriminering

Samtidig har Røe Isaksen varslet en stortingsmelding om dagligvarebransjen til våren. Hva som vil komme fram der, er ikke klart, men et forbud mot å gi ulike priser til dagligvareaktørene er noe av det som vurderes. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg vil komme med en utredning om dette i januar.

Gisholt tror et forbud mot prisdiskriminering vil slå tilbake på forbrukerne.

– Hvis alle leverandørene skal gi små og store kunder samme pris, må de ta høyere priser for å beholde marginene. Det vil føre til høyere priser i butikkene, sier han.

Varehandelseksperten er ikke overbevist om at det kommer noen store endringer fra myndighetenes side det neste året.

– Jeg mener at markedet fungerer ganske greit, og at det for det meste er pressen og Stortinget som hisser opp stemningen, sier Gisholt, og fortsetter:

– Det meste av utredninger og snakk vil nok koke bort i kålen. Kiwi, Coop Extra og Rema står i en priskrig, og den kommer nok til å fortsette i 2020. Så er det de som er best på kostnadskontroll og dyktigst i forhandlingene med leverandørene som kommer til å gjøre det best, sier Gisholt.

– Ødeleggende for forbrukerne

Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet er glad for at regjeringen har rettet oppmerksomheten mot dagligvaresektoren.

– Det er avdekket såpass store prisforskjeller i innkjøp at det etter vår mening hindrer konkurransen og stenger nye aktører ute. Over tid vil disse forskjellene være ødeleggende for konkurransen og forbrukerne ved at de får høyere priser, sier Instefjord.

Han er også positiv til loven om god handelsskikk som er lagt fram, men er samtidig klar på at dagligvarebransjen må reguleres ytterligere.

– De siste ti årene har konsentrasjonen på leverandør- og handelssiden forsterket seg, og det er uheldig for forbrukerne, sier Instefjord.

Coop og Rema ber om regulering

Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis mener det trengs tiltak fra myndighetenes side for å sikre konkurransen i bransjen.

– Når Konkurransetilsynet har avdekket det som kan være lovbrudd til fordel for Kiwi og Norgesgruppen, må noe gjøres. Med de forskjellene i innkjøpsbetingelser som er nå, har Norgesgruppen så stor makt og kontroll at dagligvaremarkedet står i fare for å kollapse, sier han.

Også Rema ber myndighetene gripe inn.

– Det er avgjørende for både kundene og mange av butikkene at myndighetene iverksetter tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi forholder oss til det Konkurransetilsynet tidligere har sagt om at prisforskjeller mellom 3 og 5 prosent hindrer etablering, og vi mener det skader konkurransen, sier PR- og kommunikasjonssjef Calle Hägg.

Norgesgruppen er på sin side skeptisk til et forbud mot prisdiskriminering.

– Det er fordi det i realiteten fjerner muligheten for effektive forhandlinger. Vi tror konsekvensen blir økte priser fra leverandørene, noe som ikke er bra for våre kunder, sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt.

Powered by Labrador CMS