Lerø om Anders Folkestad: Våpendrager for ­status quo

• BAKGRUNN:Toppsjefen: Mr. Unio, Anders Folkestad

Hvis Anders Folkestad vil og er ved sine fulle fem, kan han være leder for Unio til langt opp i 70 årene. Han forsøkte å trekke seg tilbake for et år siden, forståelig nok. Mannen er blitt 68 år og har holdt på med å bryte håndbak med arbeidsgivere i 21 år. Han fortjener en pust i bakken. Men det var ingen kandidat som pustet han i nakken. Folkestad har ikke beredt grunnen for sin etterfølger som Soltenberg har lagt alt til rette for Støre. Folkestad lot seg imidlertid overtale. Det er han de vil ha. Den tillit han nyter i Unio må en ny leder bruke årevis på å bygge opp. Det er Anders Folkestad som har skapt Unio, ikke alene, men han har vært en garantist for at organisasjonen har hengt sammen.

Folkestad liker å være der det skjer og spille sin nøye innstuderte rolle som de offentlige ansattes vakthund. Folkestad er en hyggelig fyr. Men når situasjonen krever det, kan han spille både opprørt, arg og sjokkert. Når han spisser sine formuleringer på et framifrå nynorsk, kan han gi inntrykk av å være en kar det kan være vanskelig å komme ut for.

Ingen katt og hund

Gerd-Liv Valla sa i sin tid at hun ikke var noen pusekatt. Den tanken hadde ikke svevd en eneste i landet. Det er omtrent som om Folkestad hadde sagt at han ikke er en hund som logrer ved arbeidsgivernes føtter. Det er det heller ingen i landet som tror.

I Unio er det et utbredt omfatning at Anders Folkestad har rikelig med de egenskaper som trengs for å kunne være en fagforeningsleder som vet når tiden er inne for å lage bråk, og når det lønner seg å ligge lavt. Det Folkestad er dårligst på er omstillinger (5 poeng) og innovasjon (6). Det plager ikke medlemmene. Det er ikke det de forventer av han. I en tid hvor arbeidstakerne opparbeidede rettigheter er under press, er Folkestad forsvarer oppgave å vokte det de har. Status quo er en seier på mange områder.

Få vet bedre enn Folkestad at det i forhandlinger handler om å gi og ta. Han vet også at man ikke må åpne for å forhandle uten å være sikker på at motparten har noe å gi. Derfor har ikke Folkestad villet forhandle om en ny pensjonsavtale. Staten frister med for lite. Da er det bedre å holde på det en har, tenker Folkestad og har fått Unio til å slå seg til ro med det. Staten får banke på når de har noe å komme med.

Folkestad er god på å lese spillet, og han har autoritet innad til å få oppslutning om den strategien de velger. Det er slik han oppnår gode resultater (7,5). Han kommuniserer tydelig det han vil oppnå og vet hva han kan si eksternt og hva som for alle del må holdes internt. (7,5) Han klarer å kombinere både dristighet og omtenksomhet.

Best på konflikter

Folkestad er en av de toppsjefene som er best på å løse konflikter (8). Han har evnen til å lytte og opptre med klokskap. Han framstår ikke som en kompromisstype. Han vil heller ha et image av å være en målbevisst kriger. Men når det kommer til stykket, finner Folkestad løsninger. Det er like viktig å finne samlende løsninger innad i Unio som å forhandle med stat og kommune for å finne løsninger det går an å leve med.

Folkestad utmerker seg også ved å være sterk på å bygge et lag, motivere og skape innsatsvilje (8,5). Han har godt utviklede sosiale antenner og er god på å bygge relasjoner (8,5). Han er også til å stole på. Han er en verdi­forankret leder som er opptatt av å opptre redelig og skikkelig.

Folkestad er sterk, men ikke plagsomt dominerende. Han vet å bruke makt når han må (8). Da søker han forankring i organisasjonen. Folkestad mester rolle som en leder som går foran og viser vei. Samtidig vet han og opptrer som en leder som ikke er sjef over andre. Det er medlemmene som er sjef over ham. Det er evnen til å kunne fremstå som en sterk lagfører og som en tjener for medlemmene som er kjernen i en fagforeningsleder oppgave. Dette mestrer Folkestad bedre enn de fleste.