– Det handler om trening

–Å være dommer handler ikke bare om ledelse. Det handler om mye mer, blant annet om kompetansebygging og mot, sier Øvrebø, som i dag jobber som psykolog.

• LES OGSÅ: Bastards In Black
• LES OGSÅ: – Kulturen må endres

Han peker på at dommere må ta beslutninger som ikke alltid er like populære.

Konsekvenser

Når praksis skal endres, som for eksempel ved at det skal slås hardere ned på holding innenfor 16-meteren, må man også se på konsekvensene holdingen får, mener Øvrebø.

– Hva er en holding? Hjelper angrepsspilleren til? Har holdingen en avgjørende konsekvens? Det er mange spørsmål du stiller deg selv der og da. Er man i tvil, bør man kanskje la være å blåse. Det er mange slike situasjoner i løpet av en kamp som vil påvirke hvordan man leder kampen, utdyper han.

Raske avgjørelser

Det mest utfordrende med jobben som dommer er kravet om at det skal tas raske avgjørelser. I sin jobb som psykolog har Øvrebø anledning til å reflektere og diskutere før en beslutning tas. Det kunne han ikke som dommer. I løpet av svært kort tid måtte han da se, oppfatte, vurdere og beslutte, for så raskt å handle. Alt dette måtte gjøres under stort press.

– En av de vanskeligste tingene ved å være dommer er at beslutningene må tas ut fra det du ser og oppfatter der og da. Det er ikke gitt at du oppfatter situasjonen rett. Det kan være utfordrende å ta en rask beslutning ut fra det du ser, mens det er et stort trykk og mye stress i situasjonen. Det er spesielt krevende når du dømmer store internasjonale kamper. Til syvende og sist må du stole på dine egne sanseinntrykk, forklarer han.

Mental trening

I dag har dommerne andre arbeidsforhold enn tidligere. Med et dommerteam rundt seg har dommerne muligheten til å kommunisere under kampen, og til å få tilgang på informasjon som de ikke har oppfattet underveis.

– Dette har endret seg over tid. I dag er dommerne spesialiserte. Noen er hoveddommere, mens andre har mest kompetanse i assistentrollen. Teamet reiser og bor sammen, og lærer hverandre å kjenne som mennesker. Kommunikasjonsutstyret har også bidratt til å bedre samarbeidet, selv om det noen ganger kan være vanskelig å høre hverandre i kampens hete. Da gjelder det å utvikle andre gode måter å kommunisere på underveis, utdyper han.

Han påpeker at det kan være en mental utfordring å skulle håndtere presset og stresset som en fotballkamp på høyt nivå medfører. Dommerne på dette nivået lar seg likevel ikke så lett knekke, og overdrevent fokus på dommeravgjørelser, for eksempel i media, trenger ikke å ha så mye å si for selvtilliten til dommerne.

– Mye overdrives i media. Som dommer tar du opp mot 300 avgjørelser i løpet av en kamp. Bommer du på én av dem, kan den riktignok ha store konsekvenser. Det betyr ikke at dommerne går på en smell. Det er jobben de har gjort over tid som betyr noe. Det er viktig at ikke dommerne henger seg opp i hva som trekkes frem i media og i sosiale medier etter en enkeltavgjørelse, sier Øvrebø.

Mediatrykket og kravene til en dommer er imidlertid så kraftig til tider at dommere også bør trene mentalt, mener Øvrebø. Han mener at tilbudet dommerne har i dag kan utvikles ytterligere.

– Jeg vet at NFF, UEFA og FIFA er opptatte av å utvikle mentale ferdigheter, både innen kommunikasjon, stressmestring og teamarbeid på dette området, men vi har fortsatt mye å gå på. Arbeidet med mental trening bør bli mer målrettet, både nasjonalt og internasjonalt, avslutter han.