– Kampen om sjela til Frp pågår nå

Regjeringspartiene og KrF er enige om at regjeringsforhandlinger ikke vil starte før etter nyttår. Det kan bety en hektisk juletid for Frps partileder Siv Jensen.

Jensen og Frp har måtte tåle hardt skyts fra det som kan bli deres nye regjeringspartnere: Hele veivalgsdebatten i KrF har partiet følt som en underliggende mistro mot Frp og deres politiske tankegods. Sentrale Frp-ere har signalisert at de er provosert av retorikken, men har hovedsakelig klart å holde seg i skinnet. Midt i budsjettforhandlingene, da KrF-nestleder Olaug Bollestad pyntet kaken med å stemme sammen med opposisjonen mot en av Frps kjernesaker: taxfree-bestemmelsene, rant det over.

Nå hagler det med meldinger fra sinte Frp-ere på Siv Jensens Facebook-vegg. Kjernen i budskapet fra de sinteste av dem er ikke til å misforstå: Frp må ut av regjeringen. Folk kjenner ikke igjen sitt Frp.

Siv Jensen står overfor flere utfordringer: Hun må samle partiet om fortsatt regjeringsdeltakelse. Så må hun finne en måte å samarbeide med KrF på, som ikke støter vekk kjernevelgerne. Sist, men ikke minst, må hun kunne vise til politiske seire, i en konstellasjon med enda flere partier. Nå blir det enda flere om beinet.

Vant med storm

Men dette er ingen ny situasjon for Siv Jensen, hevder statsviter Svein Erik Tuastad. Hun er vant med å holde fraksjoner i partiet i tømmene.

– Frp har alltid hatt én ansvarlig del og en opprørsk del i partiet. Siv Jensen har vært dyktig til å balansere disse, og er ubesudlet. Hun har også klart å unngå de verste personkonfliktene. De sterkeste spenningene holdes internt, sier Tuastad.

Konklusjonen er at hun behersker både ledelsesaspektet av dette og spillet på en god måte.

Før regjeringsforhandlingene tyder imidlertid mye på at situasjonen kan bli enda mer krevende, særlig i forbindelse med KrFs inntreden. Dersom dette fører til at Frp synker under 10 prosent på meningsmålingene, vil det nærme seg krise, mener Tuastad.

– Men Siv Jensen har en samlende effekt som ikke andre ledere i Frp har. Hun har støtte i regjeringsdelen av partiet – sannsynligvis også i den opprørske delen. Vi ser at Carl I. Hagen og Tybring-Gjedde jevnlig kommer med små stikk, men dette er noe som Jensen takler, sier han.

Frp har også unngå å gå i det han kaller SV-fella. Da partiet satt i den rødgrønne regjeringen, ble det etterhvert usynlig, til tross for motstand i egne rekker mot regjeringens politikk. Dette var god lærdom for et fløyparti som Frp. Det gjelder ikke bare meningene, men også forventningene om å være et anti-systemparti. Når man blir en del av systemet oppstår det problemer, mener Tuastad.

– Den Solbergske parlamentarismen, der det gis rom for å flagge sine primærstandpunkter for partiene som sitter i regjering og administrerer en annen politikk, kan imidlertid bidra til at det blir uklart hva partiet egentlig mener. Frp har ikke blitt usynlige, slik som SV. De har markert innvandringsskepsisen og andre standpunkter veldig tydelig. Siv Jensen selv gikk jo sågar ut og oppfordret kommuner til ikke å ta inn innvandrere, noe som gikk på tvers av regjeringens politikk, forklarer han.

Han legger til at slikt dobbelt bokholderi går an, men at det på sikt kan føre til at strikken tøyes for langt og ryker.

– Koster svært mye for Frp

Et regjeringssamarbeid med KrF høres ikke umiddelbart ut som en drømmematch. Tuastad tror at dette vil bli svært krevende for Frp. Hovedårsaken er at KrF representerer det systemet som den gjengse Frp-er er imot.

– Formynderi, moralisme og hjelp til Afrika. Det er ikke akkurat drømmesakene til Frp. Frp-ere vil tenke at de ikke ønsker å være med på hva som helst. Det blir ikke noen kjære mor i regjeringsforhandlingene. Lykkes de, blir Frp en del av eliten for fullt, sier han.

Dersom Frp velger å gå ut av regjeringen kan det gi partiet gode resultater på kort sikt. Meningsmålingene kan sannsynligvis bli hyggelig lesning. Partiet har ingen interesse av å være bestevenn med KrF uansett, men de har stor interesse av å være lojale mot Høyre, mener Tuastad.

– Hele situasjonen gir imidlertid Frp en gunstig forhandlingsposisjon. Delene av partiet som deltar i regjeringsforhandlingene vil få god kjemi med KrF, og de vil utvikle tillitsbånd. Det blir imidertid annerledes på Stortinget og i andre deler av partibevegelsen. Frp kommer til å få markere seg innen innvandring og veier, men jo lenger ned i partiets næringskjede vi kommer, desto større er skepsisen. Det er dette som gjør regjeringsprosjektet risikabelt. Frp må være enda mer ansvarlige, og dette strider mot mange velgeres DNA. Synker partiet på meningsmålingene, blir det lett å skylde på KrF. Da er det ikke usannsynlig at de går ut av regjeringen før neste Stortingsvalg, sier Tuastad.

Mye Frp-politikk

Svein Erik Tuastad tror vi vil få se mye Frp-politikk, dersom partiene blir enige i regjeringsforhandlingene. Partiet vil sette et solid fotavtrykk på resultatet, og slipper utvanning.

– Det enkleste for regjeringspartiene vil være å gi KrF abort-politikken, men dette blir vanskelig å få igjennom i Stortinget. Men KrF kan få ganske mye på familiepolitikken. Da kan de ikke regne med så mye mer. De må godta at de ikke får andre saker. Slik er premissene. KrF har ikke to utganger, slik som andre partier har, sier han.

Anvarlig Listhaug?

I det siste har vi sett nestleder Sylvi Listhaug gå i bresjen for å hente hjem pakistanske familier. Hun var også en av dem som stemte for budsjettløsningen i forhandlingene nylig. Nå posisjonerer hun seg for en mer samlende rolle, tror Tuastad – både som nestleder og et fremtidig medlem av regjeringen.

– Kampen om sjela til Frp pågår nå. Dale og Listhaug representerer to helt forskjellige typer Frp-ere. Dale er mer Høyre-vennlig, mens Listhaug er populist. Listhaugs problem er at hun ikke er samlende nok. De tillitsvalgte er folk som allerede begynner å delta i det parlamentariske spillet. De er blitt vant med en viss moderasjon. Listhaug representerer den «sanne» Frp-velger. Hennes styrke er velgerne, mens Dale har støtte i tillitsapparatet. Listhaug har behov for å bli oppfattet som noe annet enn kompromissløs nå. Nå er vi inne i en fase der det er taktisk lurt av Listhaug å opptre med mer fingerspitzgefühl og diplomati. Hun bygger seg opp, og søker støtte i partiapparatet, sier Tuastad.

– Både strategiske og operative utfordringer

Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på Høyskolen Kristiania, Tom Karp, mener størrelsen på Siv Jensens utfordring avhenger av hvilket samarbeid de vil inngå med KrF. Mange i partiapparatet må overbevises.

– Jensen har både strategiske og operative utfordringer. For å lykkes med å flytte meninger må hun begynne med å bearbeide ytterpunktene i partiet. Hun må lage signalbærere av nøkkelpersoner som deler hennes syn. Disse bør ha påvirkningskraft nok til å kunne tiltrekke seg skeptikerne. Det er mange som ikke er for et samarbeid med KrF. Til syvende og sist må disse få valget mellom å være med eller mot partiledelsen. Men først og fremst må Siv Jensen overbevise seg selv. Nå er det ikke rom for verken nøling, innskutte bisetninger eller å ta forbehold, sier han.

Karp forteller at Siv Jensen er en leder som er vant med motstand. I situasjonen hun er i nå kreves det sterk lut og røffe kanter.

– Strategisk sett må hun forstå landskapet. Hun må vite hvilke kamper hun skal ta, og hvilke hun tjener på å la ligge, sier han.

Det er mange dominerende skikkelser i Frp, som har tilhold i begge leirer. Karp tror Siv Jensen gjør lurt i å holde et øye på Sylvi Listhaug, selv om han ikke tror det har vært nødvendig å temme henne ennå.

– Listhaug hadde neppe sluppet boken sin dersom hun hadde en plan om å fremstå mer ansvarlig for potensielle samarbeidspartnere. Jeg tror ikke hun lar seg temme eller tøyles. Samtidig kan hun være en viktig signalbærer på sikt. Det er viktig at Siv Jensen er på talefot med henne, utdyper han.

Strukket strikken

Ifølge Karp leder Jensen et parti der strikken er strukket langt. Partiet har mistet mange statsråder. Dersom hun nå går langt for å tekkes det mange Frp-ere ser på som et miniparti, kan hun risikere å miste legitimitet som leder.

– Det er en utfordrende posisjon å være i. Mye vil avhenge av forhandlingsresultatet, sier han.

Skulle Frp velge å vrake regjeringssamarbeidet, derimot, kan det oppstå nye muligheter for henne til å styrke sin lederposisjon.

– Det er et klart og reelt strategivalg. Da får partiet muligheten til å posisjonere seg og utforme ny politikk før valget. Denne rendyrkingen av partiet kan bidra til at hun styrker sin posisjon. I dag viser meningsmålingene et rødgrønt flertall, og en regjeringsavgang kan gi Frp en enda tydeligere profil. Kanonene kan slippes løs og bidra til å vinne nye velgere. Samtidig er dette et sjansespill. I dag er partiet nær smertegrensen. Erna Solberg kommer til å få noen tøffe runder med Frp i forhandlingene, forklarer han.

– Statsmannsaktig

Partiet som i hele sin levetid har stått opp mot eliten har nå en leder som er tydelig statsmannsaktig, ifølge Karp. Han beskriver Siv Jensen som en strateg som har ro nok til å klare å samle troppene. Hun takler motstand og utfordringer. Til tross for noe bråk har hun fortsatt en god standing i partiet, og er trygg nok på seg selv til å takle uroen.

– Men hun har noe å gå på når det gjelder å innta ulike perspektiver i saker. Hun mangler fortsatt Erna-roen, og hun virker ikke som en relasjonelt sterk leder. Hun er en leder som heller inntar roller enn å opptre genuint, sier han.

Han påpeker at Jensen har vist seg som en leder som er flink i regjeringsposisjon, og som tydelig oser ansvarlighet.

– Hennes muligheter ligger i å få fortsette med dette. Da får hun mest ut av sine styrker. Hun har fungert godt i finansministerrollen, akkurat som Kristin Halvorsen gjorde. Som politisk leder er hun ikke den som mobiliserer flest velgere. Der er politikere som Listhaug og Sandberg flinkere, sier Karp.

– Kan sprekke

Spenningen i Frp kan imidlertid sprekke, tror han. Mange politikere og velgere har holdt seg i skinnet lenge. De har måttet tåle mye. Frp er ikke et parti som marsjerer i takt.

– Disse trollene kan sprekke, og regjeringsplattformen kan være den utløsende faktoren, hevder han.

Som partileder har ingen ennå utfordret Siv Jensen direkte. Man ikke se bort fra at dette kan endre seg, mener Karp.

– Siv Jensen er avhengig av å klare å holde hodet kaldt, hvis ikke kan hun få problemer. Hun har et tydelig temperament. Men klarer hun å fortsette med å heve seg over spillet i partiet, har hun gode muligheter for å lykkes, legger han til.

– Bør gi KrF et tillitsultimatum

Tidligere kommunikasjonssjef i Frp, Ole Berget, mener at Siv Jensen må gjøre det klinkende klart for KrF at tillit går begge veier i et eventuelt regjeringssamarbeid. I dag er han partner og seniorrådgiver i First House. Han legger mye av skylda for Siv Jensens vanskelige posisjon på KrF. Berget, som også har vært statssekretær for Siv Jensen i Finansdepartementet, forteller at det har vært en svært unormal politisk høst:

– Store deler av norsk politikk har blitt holdt på pinebenken av KrFs interne prosesser. Det har preget Frp, med Jensen i spissen, sier han.

– Det er åpenbare krefter i Frp som ikke ønsker at KrFs høyreprosjekt skal lykkes, så det er en krevende situasjon for Jensen. Men hvis hun greier å bygge opp et tillitsforhold til KrF og samtidig få gjennomslag for mye Frp-politikk, så ligger det mange muligheter i dette samarbeidet.

Tillitsbruddet

20. november støttet KrF Aps forslag om å reversere taxfree-regelen om at man kan bytte tobakkskvoten med mer vin. Det fikk Frp og Jensen til å rase.

«Det å ri to hester når man har bestemt seg for å sette seg ned ved et bord og diskutere en mulig flertallsregjering, det inviterer faktisk ikke til godt samarbeid, og det inviterer ikke til tillitsbygging», sa Jensen til NRK.

Berget mener at denne taxfreesaken potensielt kan stikke dypt:

– Det er en betydelig frustrasjon over KrFs oppførsel. Denne handler ikke om to flasker vin. Det handler om et tillitsbrudd, hvor KrF forhandler både om regjeringsplattform og med Ap samtidig.

– Men enda verre er kanskje måten KrF omtaler Frp som parti på, blant annet beskyldninger om et dårligere menneskesyn. Dette er karakteristikker som Frp ikke kjenner seg igjen i, sier Berget, som mener at det ikke skal så mange flere slike saker til før samarbeidet bryter sammen.

Regjeringsforhandlingene er avhengig av tillit, begge veier, sier Berget. Han tror en av Jensens viktigste oppgaver blir å bygge opp igjen tilliten Frp har til KrF, men kanskje enda viktigere å vise at et samarbeid er umulig uten at KrF også har tillit til Frp.

– Hun må si klart og tydelig ifra, at hvis man skal samarbeide om en flertallsregjering, så oppfører man seg ikke slik. Da gir hun KrF rett og slett et ultimatum: «enten så bygger vi tillit, eller så fortsetter vi å spille spill».

Samme forhandlingene på nytt

Det finnes mye skepsis blant Frp til å gå inn i regjeringssamarbeid med KrF, noe som gjør at Jensen står overfor en samlingsoppgave. Berget tror at denne jobben allerede er påbegynt, men at det er sluttresultatet av forhandlingene som blir grunnlaget for folks innstilling til et KrF-samarbeid.

– Mitt inntrykk er at det store flertallet i Frp mener at partiet kan forhandle med KrF, men må se sluttresultatet før avgjørelsen blir tatt. Jensen må derfor sørge for å få gjennomført så mye Frp-politikk som overhodet mulig i den nye plattformen, sier Berget.

Skatter og avgifter, justis og innvandring, helse og eldreomsorg og samferdsel er de fire viktigste områdene for Frp, noe de har vært i mange år. Jensen er derfor avhengig av seire på flere eller alle av disse områdene. Det vanskeligste tror han blir skatter og avgifter.

– KrF og Frp har ganske ulike oppfatninger på hvordan man skal dekke inn de ulike satsningsområdene, så skatter og avgifter kan bli et vanskelig samarbeidsområde. I tillegg er det noen verdispørsmål, som abort, som kan bli utfordrende, sier Berget.

Han tror ikke et regjeringssamarbeid med KrF kommer til å koste Frp spesielt mye, så lenge Frp sitt fotavtrykk er tydelig.

– Frp har allerede samarbeidet med KrF i 5 år, og det ble gjenvalg etter den første perioden. Det er de samme fire partiene som skal meisle ut politikken videre.

Siv, den samlende

En av Jensens store styrker i situasjoner som Frp for øyeblikket står overfor, er ifølge Berget evnen hennes til å samle og forankre.

– Hun er veldig opptatt av å forankre store avgjørelser i hele partiet, slik at partimedlemmene kjenner eierskap til vedtakene. Dette har hun gjort helt siden hun overtok partilederjobben.

Berget forteller at Jensen forankriet bredt, både i partiadministrasjonen og blant øvrige medlemmer, da hun forberedte partiet på å bli et regjeringsparti. Hun ga blant annet fagansvar og talsansvar til alle stortingsrepresentanter i partiet. Alle hadde sine egne spesialområder og sitt ansvar.

– Da bygger du parti. Før Jensen hadde partiet aldri vært i nærheten av en regjeringsforhandling. Jobben hun gjorde er hovedårsaken til at Frp har gjort det så bra i regjering, sier Berget.

Han tror dessuten at dette bildet av Frp-lederen kommer til å vedvare, uansett utfall av KrF-situasjonen:

– Hun har klart det unike å overta partiet etter en «partieier». Hun har sikra seg en urørlig posisjon i partiet. Hun klarte også å bli gjenvalgt til regjering i en mindretallsregjering. Hun står ekstremt sterkt, uansett utfall av situasjonen.

Helt problemfri er situasjonen imidlertid ikke.

– Den største utfordringen akkurat nå er at hun ikke kan kontrollere den selv, og hun liker å ha kontrollen, sier Berget.

Tykkhudet og rolig

Siv Jensen har etter mange år med søkelyset på seg, blitt mer erfaren, roligere og tryggere i rollen, sier Berget.

Det tror han kommer til å hjelpe henne med å håndtere utfordringene hun står overfor.

– Hun har blitt tykkhudet og rutinert i å håndtere vanskelige saker, og denne tryggheten har blitt veldig synlig de siste årene. Da jeg jobbet for henne hadde hun blitt mye flinkere til å beholde roen enn rådgiverne rundt henne.

En av Norges beste debattanter

Beate Nossum er leder i kommunikasjonsbyrået Footprint. Det startet hun etter tiden sin i First House, hvor hun blant annet jobbet med Sylvi Listhaug. Hun har også vært valgkampanjeleder for tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.

Nossum har fulgt Siv Jensen lenge, og sier at hun har vokst enormt siden hun kom inn i politikken for første gang:

– Da hun kom inn i politikken var hun ganske «blond», i ordets verste betydning. Hun hadde ikke de mest avanserte politiske resonnementene, og var ikke blant de beste debattantene.

– I dag er hun en ganske så formidabel partileder for Frp. Hun kommuniserer godt og er en av Norges beste debattanter. Hun kan være populist, men også snakke bredt. At hun er glødende engasjert skinner gjennom, selv når hun svarer på autopilot, sier Nossum.

Hun har spesielt bitt seg merke i ett triks Jensen bruker, som skiller henne som kommunikator fra de andre partilederne:

– Hun vinner mye på å være flink til å beskrive problemer i samfunnet som folk kjenner seg igjen i. I debatter bruker hun ofte mer av taletiden på virkelighetsbeskrivelser enn på å beskrive de politiske tiltakene. De andre partilederne har en tendens til å fokusere på rene politiske tiltak, som for folk flest kan høres ganske like ut, sier hun.

Mindre partileder, mer statskvinne

Men en av Norges fremste kommunikatorer har forsvunnet litt fra denne rollen, sier Nossum.

– Det som har slått meg den siste tiden at hun framstår mer og mer som finansminister, og mindre og mindre som partileder. Det samme skjedde med Kristin Halvorsen, uten sammenligning for øvrig. Når man sitter som finansminister med ansvaret for helheten, så blir de populistiske vinklingene litt for enkle.

– Derfor ser vi nå at Jensen har færre og færre utspill på vegne av Frp. Denne rollen er det andre i partiet som tar seg av. Senest denne uka stilte Frp med Per Willy Amundsen i en debatt om EØS, mens de fleste andre partiene stilte med partilederne sine, påpeker Nossum.

Dette er første gang Frp har en såpass avbalansert talsperson, og det kan faktisk bli problematisk for Frp og Jensen, tror Nossum.

– Hun må være forsiktig med å overlate for mye av de partipolitiske utspillene til andre i partiet. Hvis den populistiske fløyen i Frp ender opp som den sterkeste stemmen i debatten om regjeringssamarbeid med KrF, kan hun risikere å bli kraftig svekket selv, sier hun.

– Men her så vi tydelig i forbindelse KrFs «kvotekupp» (taxfree-saken, journ.anm.) i Stortinget at Jensen kjenner sin besøkelsestid som partileder og kommer på banen når det trengs. Å ha en felles, ytre fiende, virker både samlende og mobiliserende for et parti med to veldig sterke og ulike fløyer.

Makt og motmakt samtidig

I spørsmålet om regjeringssamarbeidet er det ifølge Nossum to krefter drar i hver sin retning internt i Frp. Den populistiske siden, med politikere som Sylvi Listhaug og Per Willy Amundsen. For denne fløyen er det ikke nødvendig å sitte i regjering. Dette er protestpartiet, som kanskje er mer opptatt av motmakt enn makt.

Den andre fløyen er den maktsøkende, som søker innflytelse og regjeringssamarbeid.

– Siv Jensen tilhører den maktsøkende Frp-fløyen, og er en tydelig representant for det blå-blå samarbeidet. Men samtidig vet hun godt at hun er helt avhengig av støtte fra den delen av Frp som søker motmakt, sier Nossum.

– Regjeringsforhandlingene krever balansekunst, også fordi Jensen risikerer sterk motstand internt dersom den populistiske fløyen oppfatter at hun drar partiet for langt inn mot sentrum for å tekkes regjeringspartnerne.

Kunsten, tror Nossum, er å la protestpartiet eksistere parallelt med et regjeringssamarbeid.

– Hun gjør derfor klokt i å overlate noe av debatten til andre i partiet, gjerne fra den populistiske fløyen. På den måten kan de bli sittende i regjering samtidig som de framstår som et protestparti utad. Maktpartiet og motmaktpartiet består, samtidig.

Men dette krever en balansegang, sier Nossum. Man skal ikke fyre opp under den sterke KrF-misnøyen som finnes i dag, før regjeringsforhandlinger blir helt uaktuelt.

– Nå har Jensen gått ut og erklært tillitsbrudd fra KrF én gang. Men som nestleder i regjeringen skal hun passe seg for å gjøre det for mange ganger til – for da blir det ikke regjeringsforhandlinger. Det beste hun kan gjøre er nok heller å trekke fram likhetene mellom Frp og KrF, og minne Frp-medlemmene på at de i KrF som misliker Frp, er venstrefløyen, som ikke fikk viljen sin.