Dette kan sjefen gi i julegave

Så lenge du ikke gir cash, eller noe som lett kan veksles inn i penger, er det stort sett fantasien som begrenser arbeidsgivers mulighet til å gi julegaver til sine ansatte. Men gaven kan ikke koste mer enn 2000 per hode uten at Skatteetaten skal ha sitt.

Jo, da. Du kan som sjef gjerne trå til med en skikkelig dyr gave, men er prisen per ansatt på mer enn to tusenlapper, må man skatte av beløpet som overstiger grensen.

Ny regler

Det kom nye regler for skatt på julegaver til ansatte og styremedlemmer fra og med 2019. Men endringene er faktisk fordelaktig for både sjefen og de ansatte – da den skattefrie gavegrensen er hevet fra 1000 til 2000 kroner.

Ole Vincent Jebsen, seksjonssjef i juridisk stab i Skatteetaten sier til Dagens Perspektiv at
hovedregelen er at alle fordeler med økonomisk verdi man får som arbeidstaker er skattepliktig.

– Det er arbeidsgiver som skal opplyse verdien av den skattepliktige fordelen i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, påpeker Jebsen.

Alle må få

– Det finnes likevel unntak for visse gaver som for eksempel julegave og sommergave. Slike gaver er skattefrie, så lenge samlet verdi på gavene ikke overstiger 2000 kroner i løpet av et år, sier Jebsen.

– Gir bedriften kun julegave til sine ansatte, kan altså verdien på gaven være inntil 2000 kroner. For at gaven skal være skattefri, må den inngå i en generell ordning i bedriften. Det vil være oppfylt dersom bedriften gir samme gave til alle sine ansatte. Det er også et vilkår for skattefritak at gaven ikke gis i form av penger. Et gavekort på 2000 kroner som ikke kan veksles inn i penger vil altså være en skattefri gave, sier Ole Vincent Jebsen i Skatteetaten.

Skulle arbeidsgiver ønske å overstige grensen på 2000 kroner i året, er overstigende beløp skattepliktig for den ansatte.

Bryllup og store, runde tall

Det finnes også noen unntak for 2000-kronersgrensen hvis det virkelig er store ting på gang for den ansatte – for eksempel at hen gifter seg eller fyller 50 – eller 60 eller 70... Da er det lov å «gå høyere» enn 2000. Det samme gjelder hvis en trofast undersått går av med pensjon og har jobbet i virksomheten i mer enn 10 år.

Bortsett fra dette er det 2000 kroner som gjelder. Men det er lov å gi en flaske vin, konfekt eller en kvast blomster ved spesielle anledninger også, uten at Skatteetaten bryr seg om akkurat det.

Andre typer gaver

2000 kroners-reglen gjelder ikke for gaver til/fra forretningsforbindelser og kunder. Her skal hele det betales skatt av hele gaven. Ifølge Skatteetaten er det en forretningsmessig gave dersom det har seg slik at du ikke ville fått/gitt gave dersom du ikke jobber der du jobber.

Det er imidlertid lov å gi bort mindre reklameeffekter skattefritt. Dette regnes av Skatteetaten som «markedsføring». Men denne type gaver må ikke koste mer enn 260 kroner stykket, og det skal være tydelig at det er en reklamegreie – at den er påført firmanavn og/eller logo eller lignende.

Hvis du holder et kurs eller et foredrag for en organisasjon eller en annen virksomhet, hender det at man får en gave etter (vel) utført jobb – også dersom oppgaven er lønnet på vanlig måte.

Ifølge Skatteetaten er det et eget skattefritak for sånt – såkalte «erkjentlighetsgaver for enkeltstående arbeidsprestasjon til en som ikke er ansatt i bedriften», som det så fint heter. Dette gjelder for gaver som består av annet enn penger og med en verdi på inntil 500 kroner. Dersom verdien på gaven er over 500 kroner, blir hele gaven skattepliktig.

Julemiddager for kunder er å anse som representasjon, og er skattemessig fradragsberettiget med inntil et beløp på 474 kroner per person. Reglene forutsetter imidlertid at det ikke serveres brennevin, i så fall gis det ikke fradrag for kostnadene til mat. Så akevitt til julemiddagen med favorittkunden, må det altså betales skatt av.

Sånn er livet.

God jul!