Offentlige ledere deltar stadig oftere i samfunnsdebatten

«Offentlige ledere deltar mer aktivt i samfunnsdebatten, og har dermed kommet nærmere politikken», skriver skattedirektør Hans Christian Holte i en kronikk i Dagens Perspektiv.

Han mener at det i dag er forventet at ledere i offentlig etater og forvaltning deltar i samfunnsdebatten i mye større grad enn hva som var vanlig tidligere.

– Under Arendalsuka var jeg i flere debatter sammen med politikere, ideelle organisasjoner og andre offentlige ledere i en herlig mix. Det tror jeg ikke hadde skjedd for 20 år siden. Vi er blitt løsere i snippen, sier Holte til Dagens Perspektiv.

Det er mange eksempler på byråkrater og offentlige ledere som framstår med «løs snipp» de seneste årene. Før valget i 2017 kastet direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen like godt terning på politikerne i beste tabloidavisstil – dog kun basert på deres innsats innen forskningspolitikk.

Leder i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg er heller ikke av de som er redd for å gå i ordkrig med politikerne. I et intervju med DP i fjor tok hun helseministeren for seg. Da var hun lei av omtalen av offentlige tjenester som byråkratiske sinker. Hun mente holdningen gikk helt til topps.

Et pre å delta i debatten

Selv liker skattedirektør Holte å delta i debatter av skattefaglig karakterer. Holte mener det er et pre som bidrar til å opplyse debatten at toppledere i det offentlige deltar i diskusjoner om eget fagfelt.

Men utfordringen ved at «sånne som ham selv» – toppledere i forvaltningen – deltar i det offentlige ordskiftet er at man må kjenne grensen mellom fag og politikk. Mellom hva som er innafor å uttale seg og mene noe om, og hva man som offentlig tjenesteperson bør overlate til politikerne å krangle om.

Det hender at denne noe uklare grensen mellom fag og politikk utfordres. Bare de siste par ukene har to ulike etatsdirektørers uttalelser om aktuelle og politisk betente saker, skapt kraftige reaksjoner.

Ba Støre søke kunnskap i eget direktorat

Et ferskt eksempel er da politidirektør Benedicte Bjørnland kommenterte Ap-leder Jonas Gahr Støres beslutning om å reverser deler av den såkalte nærpolitireformen.

– Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet med deres ledelse hadde tatt kontakt med meg før de bestemte seg for å trekke støtten til politireformen, og jeg synes det er litt underlig at de ikke søkte kunnskap i Politidirektoratet først, sa Bjørnland til VG.

Og hun ga seg ikke med det:

– Da kunne vi fortalt dem hvor langt vi har kommet, hva vi jobber med og hva som er fremtidsbildet. Det handler om å møte morgendagens utfordringer, sier politidirektøren.

Mange reagerte på politidirektørens innblanding i et politisk partis prioriteringer i valgkampen. Aftenposten profilerte kommentator, Harald Stanghelle, var raskt ute med en krass kommentar: «Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. Er ikke embetsverket lenger lojale mot sin egen nøytralitet?».

Jernbanedirektøren: Nord-Norge-banen er ikke svaret

Et annet eksempel, som skapte minst like stor storm, var da jernbanedirektør Kirsti Slotsvik, kommenterte planene om å bygge jernbane fra Fauske til Tromsø. Kampen om Nord-Norgebanen har vært lang – og i denne valgkampen har endelig nordnorske politikere fått litt drahjelp fra rikspolitikerne.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik lot seg intervjue av Bygg.no i sakens anledning, og kunne fortelle at prislappen trolig blir langt høyere enn beregnet.

– Jeg vet det har vært en drøm siden andre verdenskrig å fullføre Nord-Norgebanen, men jeg er ikke sikker på om det er et godt svar i forhold til transportbehovene i Nord-Norge, sa Slotsvik. Og til Nordlys sa hun at jernbanen nordover «vil gi ekstremt lav nytte for pengene».

Da ble det bråk. Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, var blant flere som reagerte kraftig:

– Det skjer nesten aldri at en underdirektør deltar i valgkamp på denne måten. Jeg reagerer kraftig på direktørens uttalelser. Hun opptrer rent politisk. Det er noe av det drøyeste jeg har sett, sa Fylkesnes.

Kjenner grensene

Selv om skattedirektør Hans Christian Holte selv bruker sakene om sine to kolleger som eksempler på hvor vanskelig denne grensegangen kan være, vil han ikke mene noe om de to gikk over grensen. Selv mener han at han har lært seg å holde seg innenfor.

– Selv opplever jeg at grenseoppgangen stort sett går rimelig fint. Det gjelder å ha en viss formening om når politikken begynner og dermed skyver det faglige mer i bakgrunnen, sier skattedirektøren.

Han husker godt sin første opptreden på NRK Radios debattprogram Dagsnytt18. Det var i 1999, og Holte jobbet med år 2000-problematikken i daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

– Den gang var kutymen at det ikke var politikere med i den samme debatten. Og da NRK satte meg i samme debatt som Carl I. Hagen ble det nærmest sett på som uhørt, erindrer holte.

I dag deltar han i mange debatter der politikere også er med, både i Dagsnytt18 og i andre fora.

– Det handler om at både du selv, ordstyreren og politikerne skjønner din rolle. Og som regel går det greit.

Nærmer seg politikken bevisst

Som skattedirektør vet Hans Christian Holte godt hva som i alle fall ikke er innafor.

– Jeg vil aldri mene noe offentlig om skattepolitikken eller skattenivået i Norge. En akademiker kan mene sterkt og mye om for eksempel formuesskatt. Det kan ikke jeg.

Men han mener det er riktig å nærme seg politikken, hvis det har med hans eget samfunnsoppdrag å gjøre. Blant annet har Hans Christian Holte tatt en tydelig rolle når det gjelder bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

– Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er viktig for mitt samfunnsoppdrag, men det er også gjenstand for politisk diskusjon. Jeg mener det er innafor å si hva jeg mener er våre utfordringer på dette feltet og også være åpen om hva vi ikke får helt til i dag, sier Holte.

– I tillegg mener jeg det er viktig å peke på hva jeg mener må til av tiltak. For eksempel har jeg vært klar på at jeg mener vi må få på plass ordninger med større deling av informasjon mellom offentlige etater, som for eksempel politiet og skattemyndighetene, forteller skattedirektøren.

Men når Holte gjør dette, så er han bevisst på at han også nærmer seg politikken.

– Jeg ser at dette kan støte mot andre hensyn. Det har også med personvern å gjøre. Da må jeg være tydelig på at jeg er innforstått med at politikerne må ta avvegingen og bestemme hva som skal skje.

– Så ja, jeg mener det er en del av min rolle som skattedirektør å delta i samfunnsdebatten på områder som er viktige for Skatteetaten, sier Hans Christian Holte. – Og da er jeg nærmere politikkens sfære enn embetsmenn tradisjonelt har vært.