Annonse
I det offentlige har lederne høyere utdanning, er mer altruistisk motivert og er flere kvinner enn i det private. Lederne på bildet er med på grunn av sine illustrative egenskaper og er ellers ikke omtalt i saken.  Foto: NTB scanpix, montasje Mariann Freij
Ledelse i offentlig sektor

Større, smartere, snillere

– Det er enorme forskjeller mellom offentlige og private virksomheter. Både mellom lederne og mellom de ulike organisasjonstypene, sier professor Dag Ingvar Jacobsen.

I en ny studie som denne uken kom i bokform med tittelen «Ledelse og den offentlige dimensjon» har Jacobsen studert landets mest omfattende lederunderøkelse med ett mål for øyet: Å identifisere likheter og ulikheter mellom ledere og ledelse i private og offentlige virksomheter.

Fra «rent privat» til «rent offentlig»

– Kjønn og utdanning utgjør de største forskjellene. Og da får du jo større forskjeller i ledertyper også, sier professor Dag Ingvar Jacobsen. (UiA)  

Og forskjellene han finner er tydelige: Ledere i det offentlige har mye høyere utdanning enn sine kolleger i det private. Også deres ansatte har betydelig høyere utdanning. Dessuten er det svært mange flere kvinnelige ledere i offentlige organisasjoner enn i rent private.

Dag Ingvar Jacobsen har analysert svar fra 2500 ledere fra «Lederundersøkelsen 3.0» som Administrativt Forskningsfond (AFF) ved NHH har gjennomført.

Han har delt inn organisasjonene lederne jobber for i fire ulike kategorier – etter hvor «privat og offentlig» de er:

  • Rent privat – helt privateide virksomheter (AS og annen privateid virksomhet).

  • Blandet – aksjeselskap med både private og offentlige eiere (f. eks. Equinor, Telenor og lignende).

  • Offentlig eid forretningsbasert – her er poenget at virksomheten er forretningsbasert, men offentlig eid (heleid statlige aksjeselskap, heleid kommunalt eller fylkeskommunalt aksjeselskap. Mange kraftselskap kommer inn under denne kategorien).

  • Rent offentlig – statlig eller kommunal/fylkeskommunal forvaltningsetat (departement, direktorater, høyskoler/universiteter, skoler, sykehus, sykehjem etc).

Professor Jacobsen er overrasket over hvor store forskjellene er mellom de ulike organisasjonene, særlig mellom de rene private og de rene offentlige virksomhetene.

Han påpeker at det egentlig ikke burde være så overraskende, for eksempel dette med at det er mange flere kvinnelige ledere i offentlige organisasjoner. Heller ikke at ledere i det offentlige har betydelig høyere utdanning enn i det private. Men forskjellene er overraskende tydelige, mener han.

– Kjønn og utdanning utgjør de største forskjellene. Og da får du jo større forskjeller i ledertyper også.

Om undersøkelsen

Datagrunnlaget i Jacobsens undersøkelse stammer fra «Lederundersøkelsen 3.0» som Administrativt Forskningsfond (AFF) ved NHH har gjennomført. I AFFs lederundersøkelse har nærmere 3000 ledere i ulike organisasjoner deltatt. Jacobsen har analysert svaren til 2500 av disse lederne. Datagrunnlaget er innhentet i 2011. Dag Ingvar Jacobsen mener at situasjonen for ledere ikke er veldig mye annerledes i dag.

– Spørsmålene i undersøkelsen er mer av teoretisk og allmenn art, så jeg tror ikke dette er noe som er utgått på dato, sier han. Der tidsaspektet kan ha spilt en rolle, omtaler jeg dette i boken. Blant annet påpeker jeg at undersøkelsen er foretatt før oljeprisfallet i 2014.

 

Ansatte med høyere utdanning

En annen faktor som man jo kjenner, men som kommer veldig tydelig fram i analysen, er forskjellen i størrelse.

– De offentlige virksomhetene er så mye større enn de fleste private. Tre fire ganger større. Ledere i det offentlige leder store organisasjoner, mens ledere i det private leder små virksomheter. Da blir lederrollen også annerledes, sier Dag Ingvar Jacobsen.

Undersøkelsen viser nok en tydelig forskjell: Arbeidsstokken i offentlige virksomheter er mye mer profesjonalisert.

– Ledere i det offentlige leder mennesker med høyskole- og universitetsutdanning.

Dessuten har offentlige organisasjoner svært ofte andre oppgaver enn private, noe som også påvirker både organisasjonen og lederrollen.

En annen forskjell, om enn noe mindre, er at det er en viss forskjell på hvordan ledere av ulike typer organisasjoner anser som meningsfullt.

– I offentlige organisasjoner er flere ledere motivert av en slags altruisme, av at «de hjelper andre».

Selv om fag og profesjonalitet er svært viktig, så finnes det noen allmenne egenskaper og motivasjoner hos de som blir ledere

LES MER |

Money talks

Det er store forskjeller på hvordan omgivelsene de ulike organisasjonene opererer i spiller inn på hvordan ledelse utøves. Mens rene offentlige organisasjoner må forholde seg til politiske rammebetingelser og politisk vedtatte budsjetter, er det kunder og marked som er de viktigste drivkraften for ledere i rene private virksomheter. Dag Ingvar Jacobsen definerer disse omgivelsene langs to akser: «Politisk og økonomisk autoritet»

Organisasjoner som kun er underlagt «politisk autoritet» er dem som ikke får noen av sine inntekter fra salg i et marked, men fra politisk vedtatte budsjetter samtidig som de er heleid av et politisk valgt organ, skriver han i boken.

Økonomisk autoritet er knyttet til i hvor stor grad en virksomhet må forholde seg til beslutninger tatt av konsumenter, kunder eller brukere i et marked – altså hvor avhengige virksomheten er av inntekter fra salg av varer og/eller tjenester (se figur).

– Men «money talks». Markedet trumfer alt. Jo nærmere ren privat virksomhet du kommer, jo sterkere blir markedsdimensjonen. Og da blir inntjening det viktigste uansett hvor offentlig eierskapet ditt er, sier Jacobsen.

 

Lik lederstil

Der det ikke er forskjell mellom offentlige og private ledere, er i lederstil.

I både offentlige og private organisasjoner er såkalt transformasjonsledelse mest utbredt – det vil si at man leder sine medarbeidere gjennom å skape gode relasjoner og med å inspirere, motivere og være støttende som leder.

– Dette tyder på at det er noe enhetlig ved ledelse uansett.

– Det dreier seg om «det relasjonelle». Det viser jo at mye av det ledelsesforskningen har handlet om, faktisk har relevans. Selv om fag og profesjonalitet er svært viktig, så finnes det noen allmenne egenskaper og motivasjoner hos de som blir ledere, sier Dag Ingvar Jacobsen.

Dag Ingvar Jacobsen er likevel skeptisk til å rotere ledere mellom privat og offentlig. Men hans skepsis til det har med profesjonalitet og oppgaver å gjøre, mer enn forskjeller i organisasjonsform.

– Det vil være ledelsesmessig selvmord om en ingeniør skulle tre inn for å lede et sykehus. Eller om en lege skulle bli direktør i en bank.  

– Men dette har jo vært nokså vanlig. I alle fall at økonomer har blitt ledere for sykehus?

– Jo, det har vært vanlig, men det betyr ikke det samme som at det er god løsning

– For 10 - 15 år siden var det en utbredt oppfatning at dersom man var leder, kunne man lede alt. I ledelsesfaget har man gått litt tilbake på den teorien, og det er ikke veldig mange forskere i dag som tror på det argumentet, sier Jacobsen, og utdyper:  

– Ja, det er noen fellestrekk ved god ledelse. Men, det faktum at du må vite hva du holder på med, er også et veldig viktig suksesskriterium.

– En god leder må med andre ord ha gode relasjonelle egenskaper og faglig integritet.

 

Knuser noen myter

Dag Ingvar Jacobsen knuser noen myter i den nye boken sin. 

I sin forskning knuser professor Dag Ingvar Jacobsen noen myter om forskjellene mellom privat og offentlig sektor.

Blant annet dette med at «offentlig sektor er så sabla byråkratisk». Det er helt feil, ifølge Jacobsen.

– Offentlig sektor framstår ikke som mer byråkratisk. Dersom offentlige organisasjoner oppleves som byråkratiske, har det med størrelse å gjøre. Og med hvilke oppgaver organisasjonen har.

Jacobsens poeng er at jo større organisasjonen er, jo flere ledd må avgjørelser innom. I tillegg har mange av oppgavene i det offentlig mange regler og lover de ansatte må forholde seg til. Sensitive personopplysninger, krav om kontroll og slike ting.

– Når man kontrollerer for størrelse viser det seg faktisk at offentlige organisasjoner er mindre byråkratiske enn de private, sier Jacobsen.

– Det finnes vel ikke noe mer byråkratisk enn en bank? Eller hva med et oljeselskap og alle de sikkerhetsreglene som må følges i den bransjen? Forskingsinstitusjoner og skoler, for eksempel, framstår som mindre byråkratisk.

Tankegangen om og omtalen av offentlig sektor er ikke presis nok, mener professor Dag Ingvar Jacobsen.

– Hvor fornuftig er det egentlig å snakke om én offentlig sektor? De ulike offentlige organisasjonene er altfor forskjellige til at det har noen hensikt, i alle fall når det kommer til ledelse og organisering, mener han.

En annen myte Jacobsen tar tak i, handler om endring. At offentlige organisasjoner nærmest er umulige å endre.

– Det er ingen forskjell i endringstakten mellom offentlige og private virksomheter. Også offentlige virksomheter endrer seg hele tiden. Allerede på 1970-tallet så man at offentlige institusjoner ble lagt ned like ofte som private virksomheter.

— Men, sier han. – Det er et stort men, her.

– Det er en enorm forskjell i drivkreftene bak endring mellom offentlige og private virksomheter. Private endrer seg gjerne i takt med markedet eller som følge av ny teknologi. I det offentlige er endringene som oftest politisk motivert.

Jacobsen analyse viser at ledere i rent offentlige organisasjoner opplever signifikant mindre handlingsrom enn ledere i andre typer organisasjoner.

– Den som tror at politikk fører til stabilitet, har ikke fulgt mye med.

Annonse
Annonse