Gryende statsmannstakter?

Etter koronautbruddet har Støre vært «på». Han har kritisert både helseministeren og statsministeren for hvordan regjeringen har håndtert krisen. Nå skal det sies at det jo er jobben hans å kjefte på regjeringen, men denne gangen er det mer enn den vanlige opposisjonsøvelsen som komme fra Støre. Hans kritikk er stillferdig, alvorlig, velformulert – og treffende.

Det er sannsynligvis ikke tilfeldig. Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne var i begynnelsen av denne uken ute med en slags prøveballong. I en debatt med Bent Høie på Dagsnytt 18 kritiserte hun regjeringens pandemiberedskap. Det traff bare sånn noenlunde. Høie parerte med at han var «skuffet» over at Arbeiderpartiet kunne nedlate seg til slik politisk polemikk når landet står overfor store utfordringer.

Men noe må ha gått hjem hos Ap-strategene, og Jonas Gahr Støre tok ballen videre. At kritikken mot Høie & co økte i styrke fra mange hold de neste dagene, ga nok drahjelp. Men måten Støre har brukt sin rolle som opposisjonsleder på har vært god. Han har pekt på reelle utfordringer i helseberedskapen. Og han har hatt god ammunisjon, blant andre fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som så sent som i fjor sommer la fram en analyse der de påpekte at «pandemi» – sammen med legemiddelmangel – er den hendelsen som utgjør størst risiko for Norge.

I DSBs pandemiscenario – som minner skummelt mye på koronautbruddet – legges det blant annet til grunn at det kommer et «nytt influensavirus som smitter primært ved dråpesmitte». Viruset spres raskt, og vaksine er ikke tilgjengelig, skriver DSB. Konsekvensene antas å bli som følger:

• Mellom 35.000 og 40.000 må legges inn på sykehus, ca. 10.000 på intensivavdeling.

• Rundt 6000 dødsfall som direkte følge av pandemien og 2000 på grunn av manglende behandling for andre sykdommer.

• Mer enn 35.000 sykehusinnleggelser i løpet av 4 måneder vil utgjøre mer enn 5 milliarder kroner i ekstra kostnader.

• Samfunnet vil gå glipp av 14 milliarder i tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær.

Det er slike scenarier Støre gnir inn når han kritiserer regjeringen. Han spør om beredskapen, om hva regjeringen har gjort og hva den vil gjøre. Han viser til andre land som har brukt hardere lut, og sier at «det er bedre å gjøre for mye tidlig, enn for lite».

Det skal sies at det er «lett å kritisere fra opposisjon», og det er grenser for hvor langt Støre kan gå før kritikken framstår som rendyrket politisk opportunisme. Men foreløpig holder han seg innenfor. Har passer på å skryte av helsevesenets hverdagshelter og understreker at Arbeiderpartiet støtter «tiltak fra regjeringen som effektivt og tydelig kan møte utfordringen fra viruset – og utfordringen fra en økonomi som rammes hardt».

Jonas Gahr Støre adresserer folks bekymring på en nøktern, men tydelig måte. Det lukter litt statsmannstakter av dette. Det kan gi ham og Ap et etterlengtet løft, og ikke minst økt tillit i befolkningen.

Så spørs det om dette inntrykket vil sette seg, og vare.