Ledelse

NHH-professor Inger Stensaker opplever ikke at ledere er satt i sjakk matt: – Selv de som fikk full stopp over natten er ekstremt på ballen og jobber ­konstruktivt.

– Lag noen fremtidsscenarier

Dette er et verktøy som er egnet ved stor usikkerhet, mener Inger Stensaker, strategiprofessor ved NHH.

Publisert Sist oppdatert

Inger Stensaker er professor i strategisk endring ved Norges Handelshøyskole, og jobber tett opp mot flere av høyskolens bedriftspartnere, herunder flere av Norges største selskaper.

Hun registrerer at koronakrisen treffer på veldig ulike måter.

– Noen har måttet hive seg rundt og driver brannslukking og kriseledelse, som er noe litt annet enn strategi og endringsledelse. Slik vil det typisk være i reiseliv og for en del butikker, sier hun.

Jeg har ingen følelse av at lederne er satt i sjakk matt.

– For andre treffer krisen på lengre sikt. Konsulentvirksomheter kan rulle og gå en stund, men så opplever de at det ikke kommer særlig mange nye oppdrag fordi kundene deres er truffet hardt. Andre igjen har gjort store investeringer som medfører store faste kostnader, noe som gjør at krisen får enormt store økonomiske konsekvenser.

– Hva er ditt inntrykk? Føler lederne seg maktesløse?

– Jeg har ingen følelse av at lederne er satt i sjakk matt. Selv de som fikk full stopp over natten er ekstremt på ballen og jobber konstruktivt.

Strategiekspertenes råd i koronakrisen

Intervjuet med Stensaker er ett av fire intervjuer om strategi og ledelse under ekstremt høy usikkerhet:

Jobbe på både kort og lang sikt

Det er ikke gitt at bedriftene må forkaste eksisterende strategier, mener NHH-professoren.

Når man er kommet litt forbi kriseledelse-stadiet, eller er leder i en bedrift som ikke er så hardt rammet, så er det ikke sikkert at den langsiktige strategien er feil, påpeker hun.

Hun mener at strategi innbefatter både tydelige mål og hvordan du kommer deg dit; med den fleksibiliteten som er nødvendig.

I fremtidsscenarier spenner du ut mulige, ulike scenarier

– Det handler om å skaffe seg informasjon og kunnskap på en systematisk måte, analysere det som skjer i de eksterne omgivelsene og tilpasse og mobilisere de ressursene, de evnene og den kunnskapen man har både i langsiktig strategisk satsing og kortsiktig respons.

– Hva med strategier for å bygge varige konkurransefortrinn; er det mulig nå?

– Ikke hvis varig er herfra til evigheten, men det tar som regel tid å bygge opp ressurser, kunnskap og evner som gir konkurransefortrinn.

Lag fremtidsscenarier

På spørsmål om hva i strategifaget som kan være godt egnet i så usikre tider som nå, fremhever NHH-professoren fremtidsscenarier, tankegods fra innovasjonsprosesser og arbeid med forretningsmodeller.

– I fremtidsscenarier spenner du ut mulige, ulike scenarier, for eksempel at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Du skal ikke spå hva som er riktig, men tenke igjennom hva du kan gjøre; uansett utfall. Dette er et verktøy som er egnet ved stor usikkerhet, og det er ulike måter å gjøre det på, forklarer hun

Fra innovasjonsprosessene mener hun at vi kan lære at vi kanskje ikke har tid til å gjennomteste alt eller vente til vi har nok informasjon. Du må prøve og feile i et raskere tempo.

Det siste punktet, forretningsmodellene, dreier seg om nye måter å skape inntekter og verdi på.

Hele faget handler om usikkerhet, å analysere omgivelser og om å tilpasse seg

– Er det noen strategiske modeller du vil fraråde å bruke nå?

– Nei. Kritikk mot strategiarbeid handler gjerne om strategi brukt på en statisk og gammeldags måte, men da leser man strategi som fanden leser Bibelen. Hele faget handler om usikkerhet, å analysere omgivelser og om å tilpasse seg, sier Stensaker.

– Mange tenker at man bør kaste ut Porter, men jeg mener at det ligger mye gunstig tankegods hos ham hvis modellene brukes på riktig måte. Tanken er at man skal gjøre grundige analyser av det som foregår rundt bedriften og jobbe med å tilpasse bedriftens strategi eller eventuelt prøve å påvirke omgivelsene.

8 strategi-metoder som er godt egnet i krisertider

  • Rita McGraths realopsjoner. Et tankegods som går ut på at du skaffer deg noen muligheter for fremtiden ved å hele tiden ha noen få nye utviklingsprosjekter på gang. Eksperimentene skjer i liten skala. Hvis det ikke gir resultater, avsluttes det. Hvis det gir resultater, kan du skalere opp.

  • Clayton Christensen: Jobben som skal gjøres. Finn ut hvorfor kunder handler. Hvilken «jobb» er det produktet eller tjenesten faktisk gjør for kunden.

  • Fremtidsscenarier. Tenk igjennom ulike scenarier, eksempelvis at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Hva kan dere gjøre, gitt de ulike utfallene. Det finnes flere ulike verktøy for å utarbeide scenarier.

  • Vurder forretningsmodellen. Finnes det nye måter virksomheten kan skape inntekter og verdi på?

  • Kathleen Eisenhardt – om strategi i turbulente omgivelser. Ledelsesprosessene må bli hurtigere og flatere. Det er en fin balanse, du må ha litt struktur, men ikke for mye struktur. Gå over til enklere problemsløsning og planleggingsprosesser. Gå for rask samhandling og kommunikasjon med dem som har tatt opp et spørsmål eller et problem.

  • Verdiverksted og verdinettverk. Modeller for verdiskaping gjennom henholdsvis å løse problemer for andre og ved å være lenken som kobler ulike aktører sammen. Koronakrisen har gitt begge modeller økt aktualitet.

  • Praksisteorier. Inspirert av sosiologi. Kan få diskusjoner inn i nye baner. Teoriene er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket ses som et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene. Det handler blant annet om å et kritisk blikk på sitt eget virke. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

  • Digital strategi. Vurdere digitale ressurser i alle strategiske vurderinger. Utnytte eksempelvis samtidsdata for å styre på en mer dynamisk måte. Hvis aviser har data om hvilke nyheter som leses, så kan de skrive flere slike nyheter. Koronakrisen, med økt bruk av digitale verktøy, kan gi digital ledelse et løft.

Kilder: Råd fra kildene i artiklene: Alf Steinar Sætre – NTNU, Inger Stensaker – NHH, Øystein Fjeldstad – Handelshøyskolen BI, Lene Pettersen – Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS