Annonse
NHH-professor Inger Stensaker opplever ikke at ledere er satt i sjakk matt: – Selv de som fikk full stopp over natten er ekstremt på ballen og jobber ­konstruktivt. Foto: Privat

– Lag noen fremtidsscenarier

Inger Stensaker er professor i strategisk endring ved Norges Handelshøyskole, og jobber tett opp mot flere av høyskolens bedriftspartnere, herunder flere av Norges største selskaper.

Hun registrerer at koronakrisen treffer på veldig ulike måter.

– Noen har måttet hive seg rundt og driver brannslukking og kriseledelse, som er noe litt annet enn strategi og endringsledelse. Slik vil det typisk være i reiseliv og for en del butikker, sier hun.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

8 strategi-metoder som er godt egnet i krisertider

  • Rita McGraths realopsjoner. Et tankegods som går ut på at du skaffer deg noen muligheter for fremtiden ved å hele tiden ha noen få nye utviklingsprosjekter på gang. Eksperimentene skjer i liten skala. Hvis det ikke gir resultater, avsluttes det. Hvis det gir resultater, kan du skalere opp.

  • Clayton Christensen: Jobben som skal gjøres. Finn ut hvorfor kunder handler. Hvilken «jobb» er det produktet eller tjenesten faktisk gjør for kunden.

  • Fremtidsscenarier. Tenk igjennom ulike scenarier, eksempelvis at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Hva kan dere gjøre, gitt de ulike utfallene. Det finnes flere ulike verktøy for å utarbeide scenarier.

  • Vurder forretningsmodellen. Finnes det nye måter virksomheten kan skape inntekter og verdi på?

  • Kathleen Eisenhardt – om strategi i turbulente omgivelser. Ledelsesprosessene må bli hurtigere og flatere. Det er en fin balanse, du må ha litt struktur, men ikke for mye struktur. Gå over til enklere problemsløsning og planleggingsprosesser. Gå for rask samhandling og kommunikasjon med dem som har tatt opp et spørsmål eller et problem.

  • Verdiverksted og verdinettverk. Modeller for verdiskaping gjennom henholdsvis å løse problemer for andre og ved å være lenken som kobler ulike aktører sammen. Koronakrisen har gitt begge modeller økt aktualitet.

  • Praksisteorier. Inspirert av sosiologi. Kan få diskusjoner inn i nye baner. Teoriene er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket ses som et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene. Det handler blant annet om å et kritisk blikk på sitt eget virke. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

  • Digital strategi. Vurdere digitale ressurser i alle strategiske vurderinger. Utnytte eksempelvis samtidsdata for å styre på en mer dynamisk måte. Hvis aviser har data om hvilke nyheter som leses, så kan de skrive flere slike nyheter. Koronakrisen, med økt bruk av digitale verktøy, kan gi digital ledelse et løft.

Kilder: Råd fra kildene i artiklene: Alf Steinar Sætre – NTNU, Inger Stensaker – NHH, Øystein Fjeldstad – Handelshøyskolen BI, Lene Pettersen – Universitetet i Oslo.

Annonse

8 strategi-metoder som er godt egnet i krisertider

  • Rita McGraths realopsjoner. Et tankegods som går ut på at du skaffer deg noen muligheter for fremtiden ved å hele tiden ha noen få nye utviklingsprosjekter på gang. Eksperimentene skjer i liten skala. Hvis det ikke gir resultater, avsluttes det. Hvis det gir resultater, kan du skalere opp.

  • Clayton Christensen: Jobben som skal gjøres. Finn ut hvorfor kunder handler. Hvilken «jobb» er det produktet eller tjenesten faktisk gjør for kunden.

  • Fremtidsscenarier. Tenk igjennom ulike scenarier, eksempelvis at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Hva kan dere gjøre, gitt de ulike utfallene. Det finnes flere ulike verktøy for å utarbeide scenarier.

  • Vurder forretningsmodellen. Finnes det nye måter virksomheten kan skape inntekter og verdi på?

  • Kathleen Eisenhardt – om strategi i turbulente omgivelser. Ledelsesprosessene må bli hurtigere og flatere. Det er en fin balanse, du må ha litt struktur, men ikke for mye struktur. Gå over til enklere problemsløsning og planleggingsprosesser. Gå for rask samhandling og kommunikasjon med dem som har tatt opp et spørsmål eller et problem.

  • Verdiverksted og verdinettverk. Modeller for verdiskaping gjennom henholdsvis å løse problemer for andre og ved å være lenken som kobler ulike aktører sammen. Koronakrisen har gitt begge modeller økt aktualitet.

  • Praksisteorier. Inspirert av sosiologi. Kan få diskusjoner inn i nye baner. Teoriene er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket ses som et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene. Det handler blant annet om å et kritisk blikk på sitt eget virke. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

  • Digital strategi. Vurdere digitale ressurser i alle strategiske vurderinger. Utnytte eksempelvis samtidsdata for å styre på en mer dynamisk måte. Hvis aviser har data om hvilke nyheter som leses, så kan de skrive flere slike nyheter. Koronakrisen, med økt bruk av digitale verktøy, kan gi digital ledelse et løft.

Kilder: Råd fra kildene i artiklene: Alf Steinar Sætre – NTNU, Inger Stensaker – NHH, Øystein Fjeldstad – Handelshøyskolen BI, Lene Pettersen – Universitetet i Oslo.

Annonse