Når internasjonale ledere tjener flere milliarder i året, er det greit for Oljefondet

Sundar Pichai i Googles morselskap Alphabet Inc tjener 1.9 millioner dollar i året.

Det er relativt lite for lederen av et av verdens største selskaper. Men den totale kompensasjonen over de neste tre årene kan likevel bli svimlende 240 millioner dollar (2,2 milliarder kroner) hvis han oppnår alle målene selskapet har satt for ham.

Dessuten har han fått lønn før. Det er anslått at han i juni 2019 hadde en formue på 933 millioner dollar (8,6 milliarder kroner), nesten alt fra Google-aksjer han sitter med eller har solgt de siste fem årene.

Om han er verdt det, får det nesten være opp til eierne å vurdere.

Stemmer sjelden imot

Og hvem er de? Jo, det er alle nordmenn via Oljefondet som i 2019 eide 0,96 prosent av selskapet - aksjer for rundt 80 milliarder kroner.

I rapporten om fondets ansvarlige investering som ble lagt frem tirsdag, gikk det frem at Oljefondet stemte mot styret i Alphabets forslag i 8 saker i fjor. En av disse var spørsmålet om lederlønn.

Protesten skyldtes trolig ikke nivået på lønnen og utgjorde et unntak fra fondets praksis. For i 4645 forslag om lønn for administrerende direktør som fondet stemte på i fjor, var det bare i 9,5 prosent av sakene hvor fondet gikk mot styrets forslag.

Og den trenden er nedadgående. I 2018 stemte fondet mot i 11,3 prosent av forslagene, og i 2017 ble det stemt mot i 12,2 prosent av forslagene.

Fondet forklarer nedgangen ved at flere land har innført avstemning av lederavlønning, og «at kun en liten andel av forslagene er kontroversielle».

Økende protester

Ifølge Financial Times er motstanden mot høye lederlønninger økende blant internasjonale aksjonærer som kan stemme på lederlønnsveksten under den årlige generalforsamlingen.

En opptelling viste nylig at det var aksjonæropprør mot lønn i 33 av Storbritannias 350 største selskaper i 2019. Det var en oppgang fra 22 i 2014. Den samme utviklingen ser man i USA hvor antallet opprør over lederlønn har økt fra 46 til 61 i samme periode.

En fersk gjennomgang av internasjonale toppleders lønn viste at mange av dem fikk svært mange av egne aksjonærer mot seg i fjor. De to felleslederne i Oracle Mark Hurd (som nylige døde) og Safra A. Catz fikk rundt 2 milliarder i lønn - 1205 ganger mer en medianlønnen i Oracle. Samtidig stemte hele 46.08 prosent av aksjonærene mot lønnspakkene.

De høyete lederlønningene er i USA. Medianlønnen for ledere av selskapene som utgjør den såkalte S&P500-indeksen var i fjor på 12,4 millioner dollar. Det var 6,6 prosent mer enn i 2017.

Fra 1978 til 2018 økte inflasjonsjustert total kompensasjon (hvor man tar med innløste opsjoner) med 940 prosent for denne gruppen. Det var 30 prosent mer enn aksjemarkedet i samme periode.

Men også i USA synes motstanden mot å øke. En typisk amerikansk arbeider hadde kun 12 prosent lønnsvekst mellom 1978 og 2018. En undersøkelse utført ved Stanford University viste i november at 86 prosent av amerikanere nå synes ledere er overbetalte. Det var en liten oppgang fra 83 prosent i 2016.

Vil at fondet bremser utviklingen

SV har lenge vært kritiske til ulikheten som kommer av at ledere for svært godt betalt. Nå vil Kari Elisabeth Kaski at Oljefondet bremser utviklingen.

– Jeg mener Oljefondet bør bidra til moderasjon i avlønning av toppledere internasjonalt. Veksten i global ulikhet og toppledernes lukrative og svært høye lønnsnivå henger sammen, og fellesskapet er tjent med at ulikheten og lønnsforskjellene reduseres, sier hun til Dagens Perspektiv.

Hun vil ta opp muligheten for å gi Oljefondet instrukser om lederlønn i forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om Oljefondet i vår.

– Oljefondet bør ligge langt framme når det kommer til nivå på lederlønn, og det er ikke godt nok å ligge på bunnen blant andre store pensjonsfond i disse sakene, sier Kaski.

Samtidig understreker hun at det er andre saker, som på klima og menneskerettigheter, hvor hun har enda større forventninger til at fondet inntar en mer aktivistisk rolle i sin stemmegivning.

Med det legger SV press på sin mulige fremtidige regjeringspartner Arbeiderpartiet, som nylig tok til orde for å begrense veksten i statlige lederlønninger og kompensasjonen til politikere.

Fra Aps stortingsgruppe får DP opplyst at «fondet har allerede i dag en aktiv dialog med selskaper om lederlønnsutvikling. Ap ser det ikke som nødvendig å innføre retningslinjer for dette siden fondet investerer i private selskaper».

Utover dette vil ikke Aps politikere kommentere saken.

Drømmer om fondsdebatt

Forfatter av boken Drømmefondet, Camilla Bakken Øvald, mener det er på høy tid at debatten rundt Oljefondet heves noen hakk.

– Vi bør diskutere hva vi faktisk vil med eierskapet og om fondets eierskapstrategi er god nok, sier hun.

Samfunnsøkonomen Bakken Øvald har i tillegg til å lede SVs sekretariat på Stortinget, sittet som vara i Norges Banks representantskap og i styret til Folketrygdfondet.

Hun tror det er mulig å stille tydeligere krav til fondet enn man gjør i dag. Man kan for eksempel ta inn mer helhetlige vurderinger som kan brukes før man investerer i tillegg til å kaste dårlige selskaper ut.

– Men den største utfordringen er at vi må legge til rette for en bedre diskusjon. I dag lander vi for ofte i skyttergravene, sier hun og henviser Jonas Gahr Støres utspill om fondet som et mulig instrument for politikk.

Utspillet ble omtalt som «utrolig farlig» av statsminister Erna Solberg.

Bakken Øvald skriver en doktorgrad om Oljefondet hvor hun blant annet ser på historien til de etiske retningslinjene som fondet i dag bruker til å screene investeringer.

Da de i sin tid ble innført, var Arbeiderpartiets snuoperasjon avgjørende.

– Arbeiderpartiet var hardt presset etter et dårlig valgresultat i 2001 og det hadde nok betydning for at Ap til slutt snudde. Et flertall i Stortinget presset regjeringen, – forøvrig den samme regjeringskonstellasjonen som vi har i dag, sier hun.