– Ta grep om situasjonen raskt

Frisører, utesteder og treningssentre har fått påbud om å stenge og mistet alle inntekter. Men også handel, reiseliv og andre bransjer er hardt rammet av koronakrisen. Få er upåvirket.

Hva gjør du når inntektene i bedriften uteblir, men har faste utgifter å dekke?

• Les også: Zero kan få halvert inntektene sine. – Usikkerheten er det vanskeligste

Bekymrede bedriftseiere

NHOs undersøkelse fra 27. mars viser at en av tre bedrifter mangler penger til å betale regninger som forfaller om kort tid, og like mange opplever en reell risiko for konkurs.

Blant de minste bedriftene (inntil ni ansatte) er det mer enn 4 av 10 som frykter å gå overende.

Det har vært en enorm pågang fra bekymrede bedriftseiere de siste ukene, forteller Roger Antonesen, banksjef for små og mellomstore bedrifter i DNB.

– Vi har fått over 20.000 henvendelser til vårt bedriftssenter de siste to ukene. Og det kommer i tillegg til alle de som henvender seg til sitt lokale DNB-avdelinger.

Banken har opprettet en egen korona-hjelpetelefon, og omdirigert mange ansatte til å svare på spørsmålene fra bedriftskundene deres. Mange ønsker råd om hva de skal gjøre og ber om å få utsette betalinger eller utvide lånene sine.

Ikke vent til kassen er tom

– Vi får flere forespørsler om avdragsfrihet på en uke nå enn vi tidligere har fått i løpet av et år, forteller banksjefen.

Det var de små bedriftene som var først ute. De har lite reserver og trenger hjelp umiddelbart, forteller Antonesen. Men mange større bedrifter tar nå også kontakt fordi de ser at de kan slite med å betale regningene sine på litt lengre sikt.

– Vi er glade for alle som tar kontakt tidlig i stedet for å ringe først når kassen er tom. Det gjør det lettere for oss å hjelpe til, sier han.

Og ofte det er hjelp å få. Terskelen for å få avdragsfrihet på lånet er betydelig lavere enn vanlig.

– Vi innvilger mange bedriftskunder avdragsfrihet i tre måneder, det kan hjelpe med de akutte problemene de har, sier han.

Låneordning for levedyktige bedrifter

Et av regjeringens tiltak for å hjelpe bedriftene som sliter nå, var å innføre en statlig lånegarantiordning. Det gir bedriftene mulighet til å ta opp lån, med en sikkerhet i at staten dekker 90 prosent, og banken 10 prosent, dersom de ikke klarer å betale ned lånet.

Ordningen har kommet på lufta i rekordfart.

– Vi betalte ut det første lånet på fredag 27. mars og nettløsningen for å søke kom på plass mandag denne uka. Det har allerede kommet en god del søknader, forteller Antonesen.

Lånene har en løpetid på 3 år, og tilbys noe under markedspris. Ordningen er begrenset til bedrifter som ikke har hatt betalingsutfordringer før krisen, og som er forventet å være levedyktige når krisen er over.

Antonesen kommer likevel med en liten formaning.

– Det er viktig for bedriftene å huske at dette fortsatt er gjeld som skal betales. Før man benytter ordningen må man gjøre en vurdering av om man kan betjene disse lånene på toppen av vanlige utgifter etter at krisen er over, sier han.

– Skaff deg oversikt

– Hvilke råd vil du gi til bedriftseiere som mister alle eller store deler av inntektene sine nå?

– Forsøk å skaffe deg oversikt over hvor utsatt din bedrift er, slik at du lettere kan planlegge fremover, anbefaler Antonesen.

Han oppfordrer også alle til å ta kontakt med banken tidlig, gjerne før de virkelig får betalingsproblemer, for å diskutere løsninger.

Det er også lurt å kontakte store kunder og høre om de fortsetter som normalt og kommer til å bestille fra deg, sier han. Da vet du mer om hva du har av inntekter framover og hva du trenger av inngående varer for å betjene dem.

Dessuten bør man ta en titt på de faste utgiftene, og for eksempel gå i forhandlinger om redusert eller utsatt husleie i en vanskelig periode.

– Det er mye bedre å sette i gang raskt med dette enn å sitte helt stille når du ser det kan bli problemer, sier han.

Han oppfordrer også alle til å følge med på informasjonen fra myndighetene og orientere seg i støtteordninger man er berettiget til.

Se opp for svindel

DNB har registrert at det er en oppblomstring av svindelforsøk under koronakrisen, og Antonesen ber folk være ekstra på vakt mot dette nå.

– Vi ser en del falske fakturaer og svindelforsøk, både rettet mot bedrifter og privatpersoner. Så ta en ekstra sjekk på at fakturaen er fra noen dere kjenner, sier han.

– Hvilket tidsperspektiv bør bedriftene ha på den økonomiske planleggingen nå?

– Det er et vanskelig spørsmål, vi vet jo ikke hvor lenge dette varer eller hvordan ting vil se ut etter at koronautbruddet er over. Men et råd kan være å planlegge for flere ulike scenarier, slik at man kan håndtere ulike utviklingsløp, sier han.

Krisehjelp fra staten

For å hjelpe bedriftene å overleve gjennom koronakrisetiden har regjeringen satt i verk flere tiltak de siste ukene.

Bankene og finansnæringen er tett involvert i utviklingen og gjennomføringen av tiltakene.

I motsetning til under finanskrisen i 2008 så er ikke bankene så bekymret for egen del denne gangen. Det forteller Sveinung Sleire, kommunikasjonssjef for bank og kapitalmarked i Finans Norge, organisasjonen for finans- og banknæringen.

– Dette er først og fremst en helsekrise og en bedriftskrise, ikke en finanskrise. Banknæringen i Norge er veldig solid. Vår oppgave er nå å hjelpe til med å holde hjulene i gang og få regjeringens krisepakker ut i bedriftene, sier han.

Jobber dag, kveld og natt

Han forteller at det pågår intenst arbeid med å rulle ut de ulike støtteordningene.

– Vi har jobbet dag, kveld og natt. Det har gått rekordraskt fra regjeringen foreslo å innføre statsgaranterte lån for bedriftene til de første fikk sitt lån utbetalt fra banken sin.

Han beskriver arbeidet med å utvikle tiltakene for å redde bedriftene som «historieskriving mens vi går».

Nå som lånegarantiordningen er i drift, er det kompensasjonsordningen til bedriftene som står for tur. Den ble lansert av regjeringen fredag 27. mars for å hjelpe bedriftene som nå mister inntektene sine til å betale faste utgifter.

Det er ventet at regjeringen kommer med flere detaljer om ordningen fredag 3. april. Deretter skal systemet for å håndtere søknadene stables på bena i rekordfart. Der har Finans Norge fått en koordinerende rolle.

Nybrottsarbeid

– Dette er nybrottsarbeid, det er en historisk ny ordning at staten dekker en andel av bedriftenes faste kostnader for å redde dem gjennom krisen, sier han.

I løpet av et par uker skal det være ferdig en nettportal for kompensasjonsordningen som er koplet opp med flere eksisterende offentlige registre. Der skal bedriftene kunne søke om støtte og få en rask behandling og utbetaling.

Det er anslått at staten skal bruke om lag 10-20 milliarder kroner per måned på ordningen og at den kan være til nytte for inntil 100.000 bedrifter.

– Nå jobbes det intenst med å utvikle denne løsningen. Det er et enormt system som skal rigges og vi setter alle kluter til for å få dette raskt i gang, forteller Sleire.