– Vinnerne blir de som investerer i forskning og utvikling

Interesse- og arbeidstakerorganisasjonen Econa er tydelige på at bedrifter som nå jobber med budsjettene for neste år, ikke må miste fart og fortsette å tenke langsiktig selv om vi ikke vet når korona-pandemien er over.

– Oversikt og begrensning av tap er selvfølgelig viktig i første fase, men man må også se fremover slår Nina Riibe, administrerende direktør i Econa fast.

• LES OGSÅ | Slik budsjetterer du i krisetider

Hun mener det er avgjørende å ha en sterk forståelse av egen verdikjede slik man kan omstille seg og gripe de mulighetene som oppstår.

• LES OGSÅ | Budsjettplanlegging i DNB: Covid19 skaper et behov for mer digitalisering og innovasjon

– Kriser er egentlig bare uforutsette endringer. De kan gjøre vondt, men det er sjelden man ikke får en mulighet for alle som forsvinner, sier Riibe.

Direktøren advarer mot å kutte så mye at man ikke har noe kunnskap eller kapasitet igjen når bremsene skal av igjen.

Tegn opp ulike scenarioer

Det er vanskelig å forutse hvordan krisen vil ramme når man står midt oppe i den, ofte må man til ettertiden for å se omfanget.

For mange av oss var det uvirkelig å møte nedstengningen 12. mars, og de færreste så for seg omfanget.

Kriser kjennetegnes av en enorm usikkerhet. For å strukturere usikkerheten, mener sjefsøkonom i Econa, Tore Vamraak, at det kan være lurt å tegne opp noen ulike scenarier for bedriften.

Her er det ulike varianter for hvordan bedriftens økonomi vil utvikle seg:

• Full stenging av bedriften, med stopp i inntekter. Hvordan vil dette påvirke budsjettet. Hvor mye av utgiftene vil likevel påløpe hver måned? Hvor mye synker kassebeholdningen med hver måned? Regn på dette.

• Et annet scenario er økt etterspørsel. Mens alt så mørkest ut midt i nedstengningen i mars var det noen som så nye muligheter for inntekter på utsiden av hva de normalt produserer.

Et eksempel på dette er Grimstad-bedriften Det Norske Brenneri, som endret produksjonen fra brennevin til håndsprit.

Andre fikk en overraskende omsetningsvekst i kjernevirksomheten sin, fordi de tilbyr et produkt som plutselig mange ville ha.

Campingplasser, sportsbutikker, byggevarehus og båtforretninger har opplevd rekordomsetning.

• Det tredje scenariet er det midt imellom, bedrifter som blir påvirket, men som greier å drive med ok fart allikevel, med noe ekstra kostnader til smittevern, men mindre kostnader til reiser. Det er muligens der de fleste bedriftene er.

– Jeg vil si at de fleste bedrifter og ansatte har gjort en formidabel innsats for å tilpasse seg situasjonen. Derfor har mange kommet tilbake i normal drift, sier Vamraak.

Invester i dette

Vamraak forklarer at økonomisjefer må ta et steg tilbake og kartlegge hva som er viktigst for bedriften.

Still deg selv spørsmålene: Hvilket handlingsrom har du og hvor stor er kassabeholdningen?

– Dette legger føringer for hva du kan foreta deg, sier han.

Et annet praktisk råd fra sjefsøkonomen er å justere budsjettet hyppig, slik at det forblir relevant.

– Ikke gi opp budsjetteringen selv om det blir avvik. For det blir det, sier han.

Ofte trekker man inn alle investeringer ved kriser, noe som ofte viser seg å være uheldig på lang sikt.

– De som blir vinnerne under denne krisen er de som har greid å investere for fremtiden innenfor de økonomiske muskler bedriften har, i form av forskning og utvikling, anskaffelser og oppdateringer. Man må tenke på den andre siden av krisen også, sier Vamraak.