– Å gjennomføre det grønne skiftet er vår viktigste utfordring dette tiåret

En fersk lederstudie fra UN Global Compact og Accenture viser at toppledere i privat sektor sliter med å akselerere klimaambisjonene sine selv om nesten tre fjerdedeler (73%) sier de føler et økende press til å handle.

– Å gjennomføre det grønne skiftet er vår viktigste utfordring dette tiåret, men også vår største mulighet. Kunnskapsintensiv industri basert på fornybar energi gir Norge et sterkt internasjonalt konkurransefortrinn, sier Hilde Merete Aasheim.

Gjennom grønn industriutvikling basert på ren kraft, mener hun at vi kan skape arbeidsplasser og eksportinntekter og samtidig bidra til å kutte utslipp hjemme og ute.

– Lønnsomhet og bærekraft kan og må gå hånd i hånd, og mulighetene i det grønne skiftet åpenbarer seg her og nå, sier hun.

Fem punkter

Fem punkter blir særlig viktig for næringslivet under COP26 viser en fersk CEO-undersøkelse. Spørreundersøkelsen er verdens mest omfattende.

UN Global Compact Norge ber klima- og miljøminister Barth Eide og næringsminister Vestre følge opp punktene her hjemme.

UN Global Compact og Accenture har lansert sin årlige CEO-studie, en omfattende kvantitativ studie kombinert med dyptgående intervjuer med mer enn 1200 ledere fra 113 land og 21 industrier.

Fra Norge er Hilde Merete Aasheim i Norsk Hydro og Sigve Brekke i Telenor blant deltakerne.

– Studien fra 2019 viste at bedriftsledere var langt fra å levere på sine klimamål. I årets studie er bildet om mulig enda dystrere. Markedet møter store utfordringer med økt frekvens og intensitet av klimarelaterte katastrofer og presset på å levere på bærekraft er større enn noen gang.

– Globale forsyningskjeder støter på stadig flere utfordringer. Kombinert med Covid-19 pandemien betyr dette at mange bedrifter er dårlig forberedt på den kommende virkeligheten, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

Ekstremvær hindrer leveringer

Halvparten (49 prosent) av topplederne sier at en av de største risikoene de har er avbrytelser i leveringskjeden grunnet ekstremvær, men bare 7 prosent sier at de har varslingssystemer på plass for å forberede seg på disse typer risikoer.

71 prosent sier at de aktivt jobber mot null-utslipp og litt over halvparten (57 prosent) mener at de opererer i tråd med å nå 1,5 graders målet.

Samtidig har bare 2 prosent av de spurte satt opp vitenskapsbaserte klimamål som er godkjent av forskerpanelet i Science-Based Target Initiativet (SBTi).

74 prosent av topplederne svarte at de allerede har startet implementeringen av nye og sirkulære forretningsmodeller, og 81% svarte at de utvikler nye bærekraftige produkter og tjenester.

– Staten må tilrettelegge

Undersøkelsen spør også lederne hva de trenger for å kunne akselerere den bærekraftige utviklingen.

Felles er et sterkt ønske om en stat som tydelig tilrettelegger for det private næringslivet i å nå sine bærekraftsmål, noe de fleste (82 prosent) mener de ikke får nå.

Topplederne mener fem punkter blir særlig viktig for de som møtes rundt forhandlingsbordet under COP26, og for å nå Paris-avtalen:

1. Tilpasse de nasjonale klimamålene slik at de er i tråd med å nå 1,5 graders målet.

2. Forbedre det globale samarbeidet rundt mekanismene for prissetting av karbon i tråd med Parisavtalen.

3. Møte og overgå målet på 100 milliarder USD i klimafinansiering til lavinntektsland.

4. Etablere felles standarder for beskyttelse av biologisk mangfold og legge til rette for naturbaserte løsninger.

5. Øke næringslivets engasjement i utformingen av klimapolitikk for å oppnå et større samarbeid innen klimatiltak.

– Det er ingen tvil om at næringslivet spiller en nøkkelrolle i å nå Paris-avtalen. For å få til dette må stat og næringsliv samarbeide ytterligere. Den nye regjeringen har kommet med mange lovnader, og vi forventer nå at de leverer. Trygge rammebetingelser gjennom forsterkete klimamål for Norge og økt CO2-avgift blir viktig.

– Regjeringen må også stille opp og vi forventer en klar økning i norske bidrag til klimafinansiering i lavinntektsland av klima- og miljøminister Espen Barth Eide under klimatoppmøtet i Glasgow.

– Vi oppfordrer også Vestre til å samkjøre de 180 ordningene i virkemiddelapparatet, mekanismer for risikoavlastning, og en økt satsing på naturens egne løsninger for å lagre karbon, som tang- og tareproduksjon i Norge, sier Gabrielli.