«Det største som har skjedd i landbruket siden traktoren»

I Batnfjordsøra, innerst i en arm av Kvernesfjorden i Møre og Romsdal, holder et av Norges mest spennende vekstselskap til. Nofence, heter bedriften, som har som mål om intet mindre å revolusjonere den internasjonale landbruksindustrien.

Hvordan? Jo, ved å utvikle og selge verdens første digitale gjerdesystem for beitedyr. Nofence – som jo betyr «ikke noe gjerde» − har utviklet en liten digital klave som festets på kuer, sauer eller geiter, og som gjennom lyd og små elektriske støt «lærer» dyra hvor grensene for deres beiteområde er. Dermed trengs ikke fysiske gjerder og stengsler, noe som er et stort herk og sette opp, flytte og vedlikeholde. Spør bare en hvilken som helst husdyrbonde om det.

Fra tanke, til idé til produkt

Oppfinnelsen omtales som både enkel og genial. Men veien til verdensherredømme er lang, og det holder ikke med en god idé. Det kan gründer, oppfinner og dagens leder av produkt og utvikling ved Nofence, Oscar Hovde Berntsen, skrive under på. Det er nemlig han som er hjernen bak denne unike dingsen som gjør at kyr og geiter holder seg «innenfor gjerdene», selv når det ikke er noen gjerder.

− Det var fort gjort å finne opp den digitale klaven. Men det var lettere sagt enn gjort å få i gang produksjonen av den, forteller Hovde Berntsen.

Han har ikke noe konkret årstall å vise til for når hans første prototype var ferdig. Men som gårdsgutt på gården til faren, begynte Hovde Berntsen å sysle med en tanke midt på 1990-tallet: «Å, så deilig det hadde vært å slippe alle disse gjerdene for dyra våre».

Men det fantes ikke god nok teknologi, så ideen forble på papiret helt til GPS-teknologien kom for fullt i starten av 2000-tallet. Da våknet «ikke-gjerde-tanken» på nytt.

− Med en enkel GPS innebygd i klaven, kunne ideen bli mulig, så rundt 2003, 2004 startet jeg prosessen opp igjen, sier Oscar Hovde Berntsen til Dagens Perspektiv.

Men problemene var ikke over med GPS-en. Hvordan skulle elektronikken lades opp? Du kan ikke ta av og på klaver på X antall kuer, sauer eller geiter annenhver dag for å lade greiene eller skifte batterier.

Solceller ble løsningen. Oscar Hovde Berntsen kjøpte et restlager med elektriske fluesmekkere(!), og tok komponenter derfra for å utvikle sin egen patenterte digitale klave.

− Jeg tror jeg hadde 24 sånne fluesmekkere. Jeg tok kretskortene derfra og prøvde meg fram.

Så måtte oppfinneren finne en klave som kunne festes – og sitte – på ei geit, uten at den falt av eller var ubehagelig å bære for dyret. Han mente han hadde dårlig tid, da ryktene gikk om at det ble forsket på lignende løsninger både i USA og Australia.

Hovde Berntsen er utdannet mekanier og automasjonsingeniør. I tillegg er det mye han kan som er selvlært. Han er vel noe av det nærmeste man kommer en ekte Petter Smart-type.

Slik funker Nofence-systemet

Foto

(Foto: Nofence)

Nofence-systemet består av klaver med sendere som kobler hvert dyr opp mot en app. I appen kan du enkelt tegne opp beitegrensene og justere disse. Via Nofence-appen kan du følge med på hvert enkelt dyr, slik at du til enhver tid vet hvor de er.

Tradisjonelle gjerder baserer seg på dyras synssans. Et strømgjerde virker fordi dyret ser gjerdet, og husker at det medfører et ubehag å komme borti det. Nofence Beiteteknologi baserer seg i stedet på dyras hørselssans.

Hvert dyr får en klave rundt halsen, og den er drevet av solceller og batteri med GPS-teknologi og et digitalt kart. Hvis dyret går over den definerte Nofence-grensa og inn i varslingsfeltet, begynner klaven å pipe som varsel om strømstøt. Dyra lærer raskt hva signalene betyr, og snur for å unngå strømstøtet. Slik holder de seg innenfor beiteområdet.

Kilde: Nofence

Suksess og fiasko på samme dag

Det er dyrt å finne opp nye greier som skal utvikles, testes og justeres før det eventuelt kan settes i produksjon. Hovde Berntsen fikk et møte med Innovasjon Norge i 2008, og søkte om investeringsstøtte.

I 2009 hadde han prototypen endelig klar. Den ble testet ut på en av farens geiter.

− Det tok sin tid å overbevise ham om at dette «var noe». Men den virket! Ved hjelp av en pipelyd etterfulgt av et lite elektrisk støt, lærte geita seg rask hvor grensene for hvor den kunne gå var.

Testen var en suksess! Og videre utprøving viste at dyra lærer raskt. Det tar ikke lang tid før de reagerer på lyden, og dermed unngår strømstøtet.

− Noen land har forbud mot bruk av strømstøt. Det har også vært noe skepsis fra Mattilsynet rundt dette. Men poenget med Nofence er å unngå støt. Dyra får ikke mange støt, før de lærer seg å lystre lyden. Det er god dyrevelferd. Fysiske strømgjerder har jo samme effekt.

Oscar Hovde Berntsen forteller at «noen dyr har litt tungt for det». De trenger gjerne et par støt, før de skjønner tegninga.

− Og geiter, geiter er noe for seg selv. Men geit er krevende dyr å lage teknologi til. De finner fort smutthullene, og derfor er det lurt å teste ut og justere på geitene. Geiter er smarte. Og de utfordrer systemet. De lærer seg ofte hvor lang tid det tar mellom pipelyden og støtet. På den måten rekker de å «ta» den ekstra fine plantekvasten rett utenfor det imaginære gjerdet og hoppe tilbake innenfor grensen igjen før støtet aktiveres.

− Du ser det innad i flokkene. Noen enkeltdyr er tøffere og smartere enn andre. Det er ganske fascinerende.

Nofence-systemet er tilpasset både geit, sau og storfe, men det er storfe som er det desidert største markedet globalt.

Tilbake til testgeita som systemet endelig funka på i 2009. Da Oscar Hovde Berntsen kjørte hjem den dagen, fikk han en telefon fra Innovasjon Norge som kunne fortelle at de dessverre ikke kunne gi ham investeringsstøtte.

− Det skjedde samme dag som den vellykkede testen! Da svingte følelsene, gitt, forteller Hovde Berntsen, og legger raskt til:

I dag kan vi takke Innovasjon Norge for mye støtte. Det er egentlig veldig bra. Det er vel nesten bare i Norge man kan holde på sånn som jeg gjorde, og få støtte fra staten til en oppfinnelse. Det gjør det mulig å gå på trynet ... I andre land er det null støtte og null tillit. Jeg tror det var sunt for meg å få noen på trynet.

Dyrevelferd og landskapspleie

Det var kona til Hovde Berntsen som hindret ham i å gi opp etter den nedslående beskjeden fra Innovasjon Norge den dagen i 2009.

− Så jeg ringte næringssjefen i kommunen. Han skjønte hva jeg satt på, og tromma sammen en mengde folk, også fra Innovasjon Norge.

I det møtet ble alle involverte enige om at «dette må vi få til». Innovasjon Norge kom med penger og også fylkesmannen viste stor interesse. Der så man potensialet for kulturlandskapet. Beitedyr er viktig for at utmark ikke skal gro helt igjen, og Nofence-teknologien gjør det enkelt å «flytte på gjerdene» til nye områder når ett område er beitet ned.

Innovasjon Norge og andre eventuelle investorer slet i begynnelsen med å se lønnsomheten i Oscar Hovde Berntsens prosjekt. I et moderne landbruk var det mer kostnadseffektivt å fore dyra inne i fjøset.

− Vi endrer jo egentlig praksis. Eller vi går tilbake til husdyrhold med beiting i utmark, slik det var før 1940 eller der omkring, sier Hovde Berntsen.

Gjerdehold er svinedyrt, og mange bønder unngår det i stor grad. Det er mye styr med å sette opp gjerder og med å flytte dem når beiteområdet er beitet ned. Dessuten er det ofte problemer med dyr som ødelegger gjerdet og kommer inn på naboenes tomt.

Ifølge Oscar Hovde Berntsen har Nofence-systemet flere anvendelsesområder som gir nytte og muligheter for flere enn bonden.

Utmarksbeite er landskapspleie, forklarer han. Det kan arte seg som:

• Beite for et bedre kulturlandskap

• Beite under kraftledninger

• Beite mellom vinranker i Frankrike

• Beite mellom solcelleparker.

Men det primære er dyrevelferden, og å få flere dyr, og særlig kyr, ut av fjøset og ut på beite enn før.

Oscar Hovde Berntsen etablerte Nofence i 2009. Bedriften ble aksjeselskap i 2011, og med det kom flere ansatte og flere investorer på banen.

Nofence – den korte historien

Foto

(Foto: Nofence)

• 1990-årene: Oscar Hovde Berntsen former en idé om digital inngjerding.

• 2009: Første prototype testes på «pappas geit». Systemet funker. Patentsøknader. Senere innvilget i USA, Norge og Europa.

• 2011: Nofence AS stiftes.

• 2012 – 2015: Intensiv produktutvikling og tesing.

• 2016: Pilotprosjekt i Norge med 850 geiter.

• 2017: Mattilsynet aksepterer bruken av Nofence på geiter. Første tester på storfe på NMBU i Ås.

• 2018: 2500 geiter bruker Nofence. Mer omfattende testing på storfe og sau.

• 2019: 4000 geiter bruker Nofence. Kommersielt pilotprosjekt med 1500 storfe og 1000 sauer i Norge. De første pilotkundene i utlandet.

• 2020: Mattilsynet aksepterer bruken av Nofence på storfe og sau. Starter salg til kunder i Storbritannia.

• Fra 2021: Vekst og oppskalering. Pilotprosjekt i USA.

Gigantisk potensial

I dag er de nærmere 30 ansatte, og nylig hentet de også inn en egen direktør for forretningsutvikling. Philip Synnestvedt er ingen bondegutt, men har jobbet med PR, teknologi, salg og markedsføring i en årrekke. Nå er han, som han selv sier, «blitt hekta på landbruk».

− Og impackten ble etter hvert mye større enn hva man trodde på forhånd. Tenk bare på mulighetene dette har i forhold til klima, internaasjonalt landbruk og til matvareproduksjon i en verden som trenger mat, sier Synnestvedt entusiastisk.

− Klimamessig har landbruket blitt den store synderen. Men landbruket har jo et potensial til å reversere og fange karbon i stedet for å slippe ut gjennom mer regenerativt landbruk. Men for å få det til må dyr ut på beite og «behandle» jorda, fortsetter utviklingsdirektøren.

− Ja, man føler seg litt sånn jeg kan tenke meg Google gjorde da de oppdaget hva slags potensial søkemotorene de laget hadde, skyter Oscar Hovde Berntsen inn.

Og teknologien har vakt oppsikt. 22 universiteter rundt i verden forsker nå på Nofence-systemet, og fem personer tar doktorgrad «digitale gjerder».

At dyr beiter, gjør at ting gror bedre. Dyra «beiter ned» et område, og kan flyttes til et nytt. Dermed får man maksimal utnyttelse av jorda. Og det er mye lettere med de digitale gjerdene til Nofence enn med flyttbare, fysiske gjerder.

− Man kan passe på at fotosyntesen blir helt optimal på naturens premisser. Gresset tar seg raskt tilbake og karbon fanges opp i jorda, forklarer Synnestvedt.

Han forteller om en storbonde i Nebraska i USA som mener han kan øke produktiviteten i sin drift uten å øke innsatsfaktoren gjennom å ta i bruk Nofence-systemet.

− Dette er noe verdens største matprodusenter har i sine strategier. Nestlé, for eksempel, har vedtatt at alle deres produkter skal komme fra regenerativ landbruksdrift innen 2030.

− Vi ble nok sett på som litte «hippie» i starten, sier Hovde Berntsen. − Men i dag ser de store aktørene at de må gjøre noe, hvis ikke får de ikke nok avlinger til å selge maten sin. Så det er helt klart litt egeninteresse i dette også.

− Nofence har et gigantisk stort verdenspotensial, sier Philip Synnestvedt beskjedent ...

− Jeg har møtt bønder som sier at dette er det største som har skjedd landbruket siden traktoren.

Klare til å «ta av»

Gründeren og forretningsdirektøren er begge klare på at Nofence nå står i et knekkpunkt, klare til for å «ta av».

De ser for seg en dobling av antall ansatte i løpet av et snaut år. I dag er de 30.

− Skriv at vi søker etter folk til verdens kuleste jobb, med et enormt potensial, sier Oscar Hovde Berntsen.

Det skal også hentes mer penger. Nofence er fortsatt veldig små.

− Uten å vite om det, har vi gjort det helt etter boka ... «Lanser når du blir flau». «Ha et lokalt preget styre». «Rett opp feil mens du går».

For starten var ikke perfekt. Hovde Berntsen mener de nok startet et år for tidlig. Den første piloten de laget fungerte så dårlig at man brukte mer tid med den enn et fysisk gjerde.

− Men jeg og kundene våre brukte også mye mer tid med dyra. Og både jeg, og ikke minst kundene, så hvor stort potensialet var.

I dag holder Nofence-systemet høy kvalitet, forsikrer både Hovde Berntsen og Synnestvedt. Batteriet til klavene lades med solceller og teknologien funker godt. Det fanges enormt mye data som kommer både bonden og forskere til gode. Produktet er modent, som det så fint heter.

− Men det er utfordrende å skalere. Mye arbeid gjenstår. Det er fortsatt for dyrt å produsere i storskala, sier Oscar Hovde Berntsen.

− Vi skal nok greie det, forsikrer han. − Vi vet hvilke skrubbsår vi har. Det som skal til, er å profesjonalisere både produksjon og logistikk til å bli verdens beste. Og for å få til det, trenger vi flere flinke folk. Vi trenger flere ingeniør-kunstnere.

− Husk at dette er utstyr som skal henge på ei ku i årevis. På beitedyr i utmark langt utenfor tettbygde strøk. Da snakker vi robust. Militært utstyr er bare blåbær.

Det kommende året skal Nofence både rekruttere og ekspandere. I dag har selskapet kunder i Norge, Storbritannia, Frankrike og Spania.

Hittil har Nofence solgt snaut 30.000 klaver med digitalt «innebygd gjerde». De har rundt 2500 kunder – de fleste i Norge foreløpig. Men i disse dager starter de et pilotprosjekt i USA.

− Planen er å bli kommersielle i USA neste år, pluss i et par nye europeiske markeder. Vi får mange henvendelser fra hele verden, men har ikke kapasitet til å rulle ut over alt. Og det kommer sikkert konkurrenter etter hvert også, sier Oscar Hovde Berntsen.

− Vi selger jo i dag egentlig en slags hardware som et tjenesteprodukt, legger Philip Synnestvedt til. – Vi ser også muligheter for å tillegge nye funksjoner på klaven. Med et høyteknologisk produkt rundt halsen på dyra som kommuniserer i sanntid og lagrer
alt av data, er det bare fantasien som setter grenser for hva man vil bruke disse dataene til.

− Vi er det selskapet som skal vite mest om beitedyr i verden. Kjøper du en biff, kan du i framtiden finne ut hvor den oksen har gått og gresset. Dette er info vi kan få ut av systemet vårt, sier Synnestvedt.

Oscar Hovde Berntsen er fortsatt i rekrutteringsmodus:

− Ved vårt hovedkontor i Batnfjordsøra kan du få jobbe med både teknologi og dyr. Er ikke det en kul tanke, så …

Både Hovde Berntsen Philip Synnestvedt tror og håper at Nofence-systemet vil smykke beitedyr over hele verden i flere år framover.

− Om ti år? Da er vi kanskje kjøpt opp? Eller så er vi på børs, sier Synnestvedt.

− Om ti år er vi en maktfaktor innen landbruksteknologi globalt, spår Hovde Berntsen.

Men for å komme dit, trengs det flere folk og mer penger. I tillegg til Innovasjon Norge har Nofence hittil hentet investeringer fra Momentum Partners, Norslab og Whiskey Capital – alle norske investeringsmiljøer.

− Men du skal ikke se bort fra det kommer internasjonale penger til Batnfjordsøra snart, smiler Oscar Hovde Berntsen.