372 selskaper skiftet ut toppsjefen

Det gir en utskiftningstakt på 14,9 prosent, viser årets lederskifteundersøkelse fra Strategy&. De fleste av sjefsskiftene var planlagte (10,3 prosent). Andelen tvungne lederskifter lå på 2,4 prosent. De øvrige lederskiftene kom som en følge av oppkjøp og fusjoner. 72 prosent av selskapene som skiftet sjef, hentet en kandidat fra egne rekker. 18 prosent valgte en utenfra.

• LES OGSÅ: Flere toppsjefer enn før ryker på etikk

– Styrene er blitt flinkere til å jobbe med etterfølgerprosesser og er mer proaktive i konsernsjefspørsmålet. Det er en trend vi har sett ganske lenge. Hvis de ser at de har en leder som ikke er riktig for selskapets neste fase, håndterer de dette og planlegger en avgang før det eventuelt går galt, sier Per-Ola Karlsson, partner i Strategy&.

• LES OGSÅ: – Stilles større krav til etikk

Et normalår

Karlsson beskriver at en utskiftning på 14,9 prosent som et normalår. Dette til forskjell fra i fjor, da utskiftningstakten lå på 16,6 prosent. Fjorårets høye utskiftning kunne langt på vei forklares med ekstra mange oppkjøp og fusjoner. I år er det færre av disse.

Også i Norden er utskiftningen tilbake på et normalnivå med en utskiftningstakt på 14,5 prosent. Til sammenligning var utskiftningstakten i Norden i fjor ekstremt høy, mye på brunn av stor aktivitet i Sverige der flere sjefer måtte gå av i forbindelse med næringslivsskandaler.

– Årets tall for Norden ligger på et normalt nivå, men det er fremdeles stor andel tvungne avganger i Norden. Slik har det vært over flere år, sier Karlsson.

Derfor skifter de største selskapene ut toppsjefen: – utskiftningstakt i prosent.

De fleste av toppsjefskiftene i de største selskapene var i 2016, som tidligere år, planlagte skifter; 10,3 prosent av de 2500 selskapene som er med i undersøkelsen gjennomførte et planlagt skifte. I 2,4 prosent av selskapene ble toppsjefen tvunget til å gå av. I 2,1 prosent av selskapene kom sjefsskiftet som en følge av oppkjøp eller fusjon.

Pinlig få kvinner

Bare 3,6 prosent av de nye toppsjefene som ble ansatt i 2016 på global basis i de største selskapene, var kvinner. Det er en oppgang fra 2,8 prosent i fjor, men kvinneandelen er fremdeles svært lav.

– Kvinneandelen er fortsatt pinlig lav. Om man trekker opp trendlinjene, ser man en økning, men det går langsomt og økningen ser ut til å komme gradvis. Det er ingen store steg å spore. Dette er ikke spesielt imponerende. Det betyr at selskapene lar være å dra nytte av den kraften og de evnene som finnes i halve befolkningen, sier Karlsson.

Utskiftningstakt: Andel av 2500 av verdens største selskaper som har byttet sjef:

14,9 prosent av verdens 2500 største selskaper skiftet ut toppsjefen i 2016, viser tall fra Strategy&. Utskiftningstakten er tilbake på «normalen» etter en topp i fjor, som kom på grunn av uvanlig mange oppkjøp og fusjoner.

De eksterne leverer

– I fjor fant dere at eksternt rekrutterte toppsjefer hadde levert bedre resultater enn interne kandidater i tre år på rad. Dette til forskjell fra tidligere år, da de interne leverte best. Hva viser årets tall?

– Vi finner det samme som i fjor. De som er rekruttert eksternt leverer noe bedre resultater enn de internt rekrutterte. Trolig er årsaken at for ti år siden valgte man oftere en sjef utenfra når man ikke hadde noe alternativ internt. Nå velger styrene oftere en ekstern fordi det er en rett beslutning i et planlagt skifte. Styrene er blitt flinkere, og tenker i større grad igjennom hvilken evner toppsjefen må ha for å ta selskapet framover.

– Det betyr at man ikke lenger kan si at internt rekrutterte toppsjefer leverer best resultater?

– Det stemmer. De eksterne leverer litt bedre, men interne og eksterne leverer mer like resultater enn de gjorde før.