Annerledes å lede frivillige enn å lede «vanlige» ansatte

Hvordan motiverer og utfordrer ledere i frivillige organisasjoner?

Dette er noe av det Frivillighet Norge har spurt om i en undersøkelse rettet inn mot personer som har hatt eller har lederansvar for frivillige. Flertallet av respondentene er rekruttert via organisasjonens eget nyhetsbrev, og 463 personer som har svart på hele eller deler av undersøkelsen. 

Organisasjonen presiserer at funnene ikke er noen «fasit» på ledelse av frivillige, men kan gi nyttige innblikk i lederes erfaringer. 

I undersøkelsen finner de blant annet at:

• 45 prosent ble ledere for frivillige fordi de ble spurt
• 36 prosent tok selv initiativ for å få lederrollen
• 60 prosent har ikke fått kurs eller opplæring i ledelse av frivillige i organisasjonen sin
• 84 prosent opplever klare forskjeller mellom å lede frivillige og å lede ansatte

Fordi de vil, ikke fordi de må 

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, synes det er litt overraskende at så hele 84 prosent mener at det er klare forskjeller mellom å lede frivillige og «vanlige» ansatte på en arbeidsplass. 

– Ledelse handler mye om mennesker og relasjoner, og det tenker jeg er likt både når man leder frivillige og ansatte, sier Slotterøy Johnsen til Dagens Perspektiv. 

Men han er enig med deltakerne i undersøkelsen om at det er noen viktige forskjeller. 

– Forskjellen består først og fremst i at frivillige i utgangspunktet gjør som de vil. De har ikke den samme juridiske og økonomiske bindingen til sin arbeidsgiver eller leder.

Når lederne i undersøkelsen blir bedt om å sette ord på hva forskjellen på å lede frivillige og ansatte består i, så trekker også de fram at frivillige har større frihet og færre forpliktelser. Man kan ikke stille krav på samme måte som til ansatte i arbeidslivet. 

De viser videre til at frivillige har en annen motivasjon enn ansatte, kan være svært engasjerte og bidra med energi og mening på en måte som skiller seg fra en vanlig arbeidssituasjon. De frivillige møter opp fordi de vil, ikke fordi de må.

Men – erfaringen er at frivillige også kan trekke seg raskere hvis de mister motivasjonen. 

.

– Givende og krevende 

I undersøkelsen beskrives en givende og krevende lederrolle. Lederne forteller at de typisk motiveres typisk av et ønske om å bidra, gleden ved å møte mennesker, stolthet over å skape resultater sammen og muligheten til å utvikle seg selv. Mennesker og mening er to stikkord. 

Ledere beskriver gleden ved å jobbe med frivillige som virkelig brenner for formål og aktiviteter, og flere trekker frem hvor inspirerende det er å se frivillige vokse, trives og lykkes i rollene sine. Å få være del av noe større, og å bidra til at andre får en god erfaring, er en sterk drivkraft for mange.

Lederrollen oppleves imidlertid også som krevende. En av lederne i undersøkelsen skriver: «Ærlig talt trodde jeg det var lettere enn hva det var». 

Ledere beskriver oppgaven som en balansekunst der de skal håndtere oppgaver, relasjoner, kvalitet og begrenset tid og ressurser. 

– Nye krav til ledere 

– Opplever Frivillighet Norge at motivasjon og utfordringer har endret seg over tid? 

– Det kan se ut som om folk som engasjerer seg i frivillighet har høyere forventninger enn før til at det skal være godt lagt til rette for at de skal kunne bidra. Folk stiller nok også i mindre grad opp fordi de føler at de må. De gjør det heller fordi de har lyst til å bidra med noe i lokalmiljøet, sier Stian Slotterøy Johnsen. 

Han mener dette også stiller noen nye krav til ledere. 

– Ledere kan ikke ta frivillighet for gitt. Folk kommer ikke fordi man sier at de skal. Folk kommer fordi de har lyst, og dermed stilles det større krav til ledere som gode motivatorer som evner å få fram verdien av den innsatsen som legges ned.

 – En leder fra undersøkelsen siteres på at frivillighet i dag er mer «what´s in it for me». Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av at folk er frivillige mer for sin egen del?

– Jeg tror det varierer veldig fra organisasjon til organisasjon og fra person til person, men pliktfølelsen er ikke lenger den viktigste motivasjonsfaktoren. Jeg vil ikke kalle det «what´s in it for me», men folk som engasjerer seg fordi det er viktig for dem. Det er ikke bare en forpliktelse overfor samfunnet.

Ønsker opplæring i ledelse 

Generalsekretæren i Frivillighet Norge er raus med rosen av lederne i frivilligheten, og sier han blir motivert og imponert over det ledere forteller i den nye undersøkelsen. 

– De som bruker tid og krefter på å lede frivillige er på en måte superhelter i samfunnet vårt. Det de gjør skaper store ringvirkninger, både for dem som er med på aktivitetene – om det er unge, eldre eller andre grupper – og i form av å skape fellesskap og tillit i samfunnet. Det er flott å se, sier Slotterøy Johnsen, og minner om at dette er ledere som ikke har samme støtte rundt seg som ledere i arbeidslivet ellers.

– I undersøkelsen svarer 60 prosent at de ikke har fått kurs eller opplæring i ledelse av organisasjonen sin?

– Det er et lavt tall, og mange oppgir også at de ønsker å lære mer om ledelse. Så dette er område de frivillige organisasjonene bør prioritere fremover. Lederrollene er viktige for å skape aktivitet og verdi. 

– Inntrykket er at flere ansetter ledere

– Er det vanskeligere å rekruttere ledere til frivillighet enn før? 

– Det er alltid en utfordring å rekruttere både frivillige og ledere av frivillige, og vi ser at flere nå har lønnede ansatte som ledere i frivillige organisasjoner. I vår undersøkelse oppgir 43 prosent at de er ansatt i organisasjonen de er ledere for. 

Generalsekretæren i Frivillighet Norges inntrykk er at flere organisasjoner enn før velger å ansette dem som skal lede de frivillige. Han viser også til at en studie fra Institutt for samfunnsforskning har vist at frivillige som ledes av betalte ansatte er mer motiverte enn andre frivillige.

– Ledelse av frivilligheten i Norge profesjonaliseres i større grad?

– Ja, det gjør den.